Utvikle helse- og omsorgstjenestene

Med sykepleiefaget i front skal sykepleiere være partnere og pådrivere for innovasjon, endring og utvikling til det beste for pasientene.

For å sikre fremtidens helse- og omsorgstjeneste er det behov for å tenke nytt om kompetanse, ledelse, teknologi, samhandling og oppgavedeling. Et bærekraftig helsesystem er avhengig av at de som jobber i helsetjenesten settes i stand til å yte den innsatsen som er nødvendig for å løse disse utfordringene og at riktig kompetanse brukes på riktig sted.

Sykepleiere og jordmødre skal stå i front i utviklingen av sykepleiefaget, sykepleierprofesjonen og helsetjenestene. Da sikrer vi også kvaliteten og pasientsikkerheten.

Sykepleietjenesten i utvikling

Sykepleiere er kunnskapsarbeidere som sikrer en bedre helse- og omsorgstjeneste, mer fornøyde pasienter og bedre folkehelse. Sykepleiere har noe av den viktigste kunnskapen i verden; hvordan man pleier, bevarer og redder liv. Sykepleiefaget har lang tradisjon, og sykepleiere har høy kompetanse.

I dag jobber over 100.000 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i helse- og omsorgstjenesten. Sykepleierne jobber innenfor alle deler av tjenestene, både i sykehus og kommuner.

Sykepleiere er ledere, koordinatorer og teamledere, og gir behandling og omsorg til pasienter, pårørende og brukere. I tillegg jobber over 3000 i universitets- og høgskolesektoren med å utdanne sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og forskere, og i utdanning av helsepersonell i videregående skole og fagskoler.

Morgendagens helsetjenester vil gi både nye utfordringer og nye muligheter. Befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester er i stadig endring. Nye sykdomsbilder, nye forventninger og ny teknologi betyr kontinuerlig behov for utvikling av helse- og omsorgstjenestene.

Sykepleiere må sikres nødvendig kompetanse, ressurser og verktøy til å møte utfordringene helse- og omsorgssektoren står overfor de kommende tiårene. Helsetjenestene vil trenge mer spesialisert sykepleierkompetanse og mer involvering av sykepleiere i beslutningsprosesser. Sykepleiere må lede eget fag, og ha struktur og rammer som sikrer faglig utvikling og oppdatering. Sykepleiere skal, med faget i front, bidra til at morgendagens helsetjenester er kunnskapsbasert, har høy kvalitet og møter pasientenes behov.

  • Oppgavedeling og ny teknologi

    Sentralt i utviklingen er nasjonale løsninger for dokumentasjon og tilgjengelighet av informasjon om den enkelte pasient. Retningen for dette arbeidet er gitt gjennom stortingsmeldingen Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger - én journal (PDF).

    NSF har noen sentrale premisser for bruk av teknologi og digitalisering i helse- og omsorgstjenesten:

    • Pasienter og sykepleiere må involveres i valg og utvikling av teknologiske løsninger.
    • Pasienter og sykepleiere, herunder også sykepleierstudenter, må sikres god kompetanseutvikling innenfor e-helse og teknologi. Informasjonssikkerhet og personvern må være en vesentlig del av denne kompetanseutviklingen.
    • E-helse og teknologi er virkemidler for å utføre tjenester på nye måter. Bruk av teknologi må derfor ses i sammenheng med utvikling av helse- og omsorgstjenester.

    NSF har følgende satsingsområder innenfor e-helse:

    • Oppgavedeling og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene frigjør sykepleierkapasitet til sykepleieoppgaver
    • Understøtting av sykepleiefaglige arbeidsprosesser gjennom innføring av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (se Norsk forsknings- og utviklingssenter for ICNP)
    • Styrking av pasientmedvirkning, selvstendighet og mestring av eget liv.
    • Bedre kompetanse og kunnskapsutvikling.

    Les mer om

  • Innovasjon og tjenesteutvikling

    NSFs plattform for innovasjon og tjenesteutvikling (PDF) beskriver våre sentrale prinsipper og modeller for tjenesteutviklingen.

    • Valg og implementering av teknologi må ta høyde for organisatoriske, finansielle og etiske perspektiver rundt møtet mellom den enkelte pasient og helse- og omsorgstjenesten.
    • Implementering av teknologi må i første omgang vurderes ut fra kvaliteten i tjenestene og betydningen for sykepleieres arbeidshverdag. Hensyn til økonomiske innsparinger kan deretter tillegges sekundær betydning.

  • Psykisk helse og rus

    Psykiske lidelser og rusproblemer innebærer tap av leveår og redusert livskvalitet for mange mennesker i Norge. Skal vi få til gode helsetjenester på pasientenes premisser må alle gode krefter spille på lag. Pasienter, fagfolk og politikere må trekke i samme retning. Vi er mange tusen sykepleiere som vil være med på å sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Også innen psykisk helse og rus.

    Sykepleiere møter daglig mennesker i alle aldre som har, eller står i fare for, å utvikle psykisk helsesvikt og/eller et problem med rus. Dette er problemer som ikke bare rammer den enkelte, men også i stor grad familien, arbeidsplassen og samfunnet. Sykepleiere har en helt sentral rolle i å arbeide helsefremmende, styrke mestring og gi sykepleie til mennesker som sliter med psykisk helsesvikt og rusproblemer.

    Sykepleiere spiller en svært viktig rolle i behandling av og omsorg for pasienter, pårørende og brukere. Sykepleiernes kompetanse og særegne funksjon innen psykisk helse og rus må styrkes, utvikles og tydeliggjøres. En satsing på sykepleiernes kompetanse vil bidra til bedre helse og lengre liv for mange.

    En egen masterutdanning for sykepleiere innen psykisk helse og rus er på trappene, og vil bidra til å styrke vår kompetanse i tjenestene.

    NSF arbeider blant annet for å:

    • Tydeliggjøre sykepleiefaglig kompetanse innen psykisk helse og rus.
    • Utvikle og kommunisere sykepleiernes særegne funksjon innen psykisk helse og rus.
    • Tydeliggjøre behov for sykepleiefaglig ledelse innen psykisk helse og rus.

    Se også vår kunnskapsportal for psykisk helse, rus og avhengighet.

  • Folkehelse

    Sykepleierne har viktige oppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Helsefremmende og forebyggende sykepleie skal utvikles og styrkes til alle pasienter, brukere og pårørende.

    Vårt mål er å påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den er rettet mot å fremme helse, forebygge og løse befolkningens helseproblemer.

    Hva gjør Norsk Sykepleierforbund?

    NSFs prinsipprogram og vedtakene på landsmøtet i 2019 legger føringene for vår satsing på folkehelse.

    Prinsipprogrammet slår fast at

    • hele befolkningen må sikres likeverdige tjenestetilbud, der pasient- og brukerrettigheter blir ivaretatt
    • helsefremmende og forebyggende helsearbeid er grunnpilarer i helsetjenesten
    • det må vektlegges sosiale, miljø- og helsemessige faktorer i offentlig samfunnsplanlegging
    • hensynet til klima, miljø og bærekraftig utvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal ligge til grunn for all aktivitet i helsetjenesten

    Landsmøtet vedtok innsatsområder som særlig berører folkehelsefeltet

    • at helsefremmende og forebyggende arbeid, inkludert mestring av livshendelser og et liv med sykdom, blir finansiert og prioritert
    • at FN sine bærekraftsmål tas med i alle aktuelle politiske løp i NSF
    • at NSF blir en aktiv aktør som viser sammenhengen mellom folkehelse og klima

    Dette følger vi opp både gjennom politisk påvirkningsarbeid og gjennom eget utviklingsarbeid.

    NSF er medlem i Folkehelseforeningen og deltar hvert år på den nasjonale folkehelsekonferansen. Vi er også med i UNIOs bærekraftgruppe.

    NSF har svart på en rekke høringer som handler om folkehelse. Disse finner du på vår side om høringsuttalelser.

    Les mer om

  • Svangerskaps-, barne- og familiehelse

    Starten på livet danner grunnlaget for helse og livskvalitet gjennom hele livet. Det er derfor avgjørende for oss å ha en tydelig politikk på svangerskaps-, barne- og familiehelse.

    Vi jobber for å sikre gode tjenestetilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og på nyfødt- og barneavdelinger.

    Skal vi lykkes med dette, må jordmødre, helsesykepleiere og barnesykepleiere sikres relevant kompetanseutvikling, ressurser og rammevilkår for å følge opp faglige retningslinjer.

    Jordmødre

    NSF har en egen faggruppe for jordmødre, Jordmorforbundet.

    I 2012 startet NSFs jordmorsatsing. Jordmorsatsingen har resultert i en medlemsvekst på om lag 90% frem til september 2019. Det er nå 1700 yrkesaktive jordmødre som organiserer seg i NSF.

    Jordmorforbundet og Jordmorsatsingen ivaretar jordmødrenes interesser i samarbeid med NSF ved blant annet:

    • Politisk påvirkning
    • Høringssvar
    • Rekrutterer/beholder og aktiviserer medlemmer
    • Arrangerer fagkurs og konferanser

    Gjennom de siste årene har det skjedd store endringer i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen:

    • Liggetiden på sykehusene er redusert
    • Oppfølgingsansvaret etter fødsel er i stor grad overført til kommunene
    • Manglende prioritering og finansiering av jordmødre i helsestasjonene
    • Økt snittalder for førstegangsfødende
    • Økt BMI hos gravide
    • Flere gravide med alvorlig grunnlidelse
    • Flere kvinner med ikke-norsk etnisk bakgrunn

    Dette er forhold som krever økt innsats. Norsk Sykepleierforbund mener det er behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med flere jordmødre og helsesykepleiere. Dette har vi en tett dialog med sentrale helsemyndigheter om. Dette er nødvendig for at vi skal nå målene om en kommunal helse- og omsorgstjeneste som er kompetent, tilgjengelig og som kan sette inn riktige tiltak til rett tid.

    Vi er i vår dialog tydelig på at jordmødrene er fyrtårnet i profesjonen vår, både historisk og knyttet til å møte utfordringsbildet i helse- og omsorgstjenesten. Norsk Sykepleierforbund mener det må etableres normtall for jordmortjenesten i kommunene. Samtidig må denne tjenesten få statlig finansiering. Dette er helt nødvendig for å sikre et forsvarlig svangerskaps- og barseltilbud.

    Helsesykepleiere

    NSF og faggruppen, Landsgruppen av helsesykepleiere, har i en årrekke belyst behovet for en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I perioden 2011-2014 gjennomførte faggruppen to større prosjekt: Spesialistgodkjenning av helsesøstre, og Helsesøster som samfunnsaktør. Sentrale og lokale faggruppemedlemmer ble skolert i hvordan jobbe målrettet, systematisk og strategisk.

    Gjennom dette arbeidet fikk politikere, myndigheter, samarbeidspartnere og befolkningen fortløpende informasjon om utviklingen og behovene i tjenesten. Dette hadde avgjørende betydning for at helsestasjon- og skolehelsetjenesten siden 2013 har fått og fortsatt får årlige økte bevilgninger. Det har også gjort at tjenesten får langt mer oppmerksomhet enn tidligere og har mange støttespillere, både blant barn og unge, samarbeidspartnere og politikere. Helsesykepleiere er en selvfølgelig part i alle drøftinger om, og utviklingsarbeid som angår helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

    Flere utdanningsinstitusjoner tilbyr nå helsesykepleierutdanningen som mastergrad. Norsk Sykepleierforbund og faggruppen ønsker at dette skal gjelde alle utdanningsinstitusjonene. Vi ønsker også at en mastergradsutdanning skal resultere i en spesialistgodkjenning av helsesykepleiere.

    Nasjonale kompetansekrav for helsesykepleierutdanningene utredes gjennom det såkalte RETHOS-arbeidet.

    NSF har i flere år hatt et landsmøtevedtak om kjønnsnøytrale titler, og faggruppen fikk fra 01.01.2019 innført tittelen helsesykepleier som erstatning for helsesøster.

    Norsk Sykepleierforbund jobber for

    • Å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiere. Det utdannes i dag for få helsesykepleiere til å dekke behovet slik at lovkrav og faglige retningslinjer kan følges.
    • Å få helsesykepleierutdanningen som master, og med en tilhørende spesialistgodkjenning. Dette vil blant annet bidra til å styrke kompetansen og fagutviklingen i tjenestene og i utdanningen.
    • Å få etablert et utviklings- og kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette vil kunne være et avgjørende bidrag til kompetanseheving og -styrking i tjenesten, og til utvikling av mer likeverdige helsetjenester til barn og unge
    • Å få normering av helsesykepleierstillinger, og øremerkede midler til tjenesten

    Dette vil kunne sikre likeverdige tjenester landet over, og en reell styrking av tjenestetilbudet.

    Barnesykepleiere

    Barnesykepleierforbundet NSF er faggruppen for barnesykepleiere.

    Den teknologiske utviklingen og mer avanserte behandlingsmetoder gjør at behovet for sykepleiere med avansert kompetanse i spesialisthelsetjenesten er stort. Flere barn, unge, nyfødte og for tidlig fødte barn får intensiv behandling og overlever enn tidligere. Dette gjør at det blir økt behov for barnesykepleiere og nyfødtsykepleiere både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

    Det finnes i dag ingen nasjonal oversikt over hvor mange barnesykepleiere vi har, hvor stor mangelen er og hvordan vi best kan møte fremtidens behov. 

    Norsk Sykepleierforbund jobber for

    • å få på plass en nasjonal oversikt over antall barnesykepleiere og fremtidig behov
    • at framtidens barnesykepleier skal ha mastergrad
    • fler stipendiatstillinger knyttet til barnesykepleie

    Det må gis lønn under masterutdanning. En ferdig utdannet barnesykepleier skal ha høyere lønnsnivå.

    Les mer om

Sykepleierne må styre fagutviklingen

Sykepleiere har en stadig viktigere funksjon i tjenestene. For å kunne møte forventningene til kvalitet, tilgjengelighet og pasientsikkerhet også i fremtiden, må fag- og tjenesteutviklingen være i forkant i møtet med utfordringene. Samtidig vil forventningene til sykepleieres kompetanse også endre seg.

NSF vil at sykepleiere og annet helsepersonell blir inkludert i beslutninger om fremtidens tjenester. Det viktigste for utvikling av sykepleietjenesten er fagutvikling og forskning i sykepleiefaget basert på befolkningens behov for tjenester og de ansattes rammer for å gjøre en god jobb. Sykepleiere er nøkkelen til god helsedekning.

Les mer om

Ledelse

Sykepleierledere er den største gruppen av ledere både i sykehus og i kommunale helse- og omsorgstjenester. De tar et stort ansvar for både utviklingen og driften av helse- og omsorgstjenestene. I tillegg er sykepleierne ledere inne på pasientrommet. De leder folk til å ta viktige beslutninger av betydning for eget liv. De leder tverrfaglig samarbeid og de leder pasientlogistikken. Sykepleiere observerer og bruker sin fagkompetanse slik at legene kan ta raskere og bedre beslutninger.

NSF jobber for at sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår som gjør det mulig å skape gode tjenester for pasienter, brukere og pårørende. De som jobber i tjenesten skal også ha gode arbeidsplasser. Sykepleiere skal lede utviklingen av eget fag og lede sykepleietjenesten, og skal ha lederansvar på alle nivå både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Slik kan sykepleiere bidra til en faglig forsvarlig, samordnet og effektiv helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet.

Vårt hovedmål er en sykepleietjeneste med en organisering, lederstruktur og rammevilkår for sykepleieledere som fremmer god kvalitet, god ressursutnyttelse og koordinerte og utviklende tjenester. Dette innebærer en sykepleietjeneste som gir gode fagmiljøer for studenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.

Du kan lese mer om vår politikk knyttet til ledelse og sykepleieledere på våre egne sider for ledere.

Bemanningsnorm for sykepleiere

De siste årene er det innført ulike typer bemanningsnormering i skole og barnehage. Dette tar mye av kommunenes budsjetter. Det blir lite penger igjen til nødvendig opprusting av helse- og omsorgstjenestene. Samtidig blir det stadig færre barn og flere eldre i mange kommuner.

Menon-rapporten fra 2018 viser at det er stor forskjell på hvor mye ulike kommuner bruker på helse og omsorg. Forskjellen er der selv om det tas høyde for at kommunene har ulikt behov for disse tjenestene. Dette gjelder også for sykepleierbemanning. 

Den nyeste Menon-rapporten viser at små og usentrale kommuner har færre ansatte med høy utdannelse i helsetjenestene. Dette gjelder mange kommuner som har, eller vil få, en høy andel eldre innbyggere de nærmeste årene. Dette mener NSF er bekymringsfullt.

Det er politisk enighet om at norske helse- og omsorgstjenester skal være basert på prinsippet om lik tilgjengelighet - uavhengig av kjønn, alder og bosted. Like tilfeller skal behandles likt. Så langt har myndighetene mislykkes med å sikre nok ressurser og kompetanse til sektoren over hele landet. En bemanningsnorm vil være et effektivt virkemiddel for å oppnå dette.

Gjennom Sykepleierløftet har NSF gjennom flere år jobbet for en pasientfokusert bemanningsnorm. Vi jobber nå spesielt med å få på plass dette i kommunehelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene omfatter en rekke ulike deltjenester - sykehjem og heldøgns omsorg, hjemmesykepleie, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, psykisk helse- og rustjenester, fastlege, rehabilitering og habilitering med videre. Det er vanskelig å utarbeide en felles bemanningsnorm for alle disse deltjenestene. For noen tjenester er også målgruppen tydeligere og dermed enklere å legge til grunn for beregninger. Vi mener derfor det er nødvendig å målrette arbeidet mot noen spesifikke deltjenester.

Det er allerede et pågående arbeid med bemanningsnorm i helsestasjon og skolehelsetjeneste i regi av Helsedirektoratet. NSF vil nå prioritere etablering av bemanningsnorm i sykehjem, heldøgns omsorg og hjemmesykepleie. I tillegg er det behov for en normering av antall allmennsykepleiere (AKS - Avansert Kliniske Sykepleiere) i kommunene for å sikre nødvendig spesialkompetanse.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Pasienter, brukere og pårørende skal få god hjelp når de trenger det, og selv kunne medvirke om de ønsker det. Helse- og omsorgstjenesten skal være trygg, virkningsfull og preget av kontinuitet.

Sykepleiere er den helsepersonellgruppen som tilbringer mest tid i direkte kontakt med pasientene. Sykepleiernes kompetanse er derfor en av de viktigste driverne for kvalitet og pasientsikkerhet.

Faglig forsvarlighet

Faglig forsvarlighet og omsorgsfull sykepleie har sitt fundament i oppdatert og relevant kunnskap, i yrkesetiske retningslinjer, i myndighetskravene i lover, forskrifter og i faglige retningslinjer.

Her kan du lese mer om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp.

Kvalitetssystemer og sertifiseringer

Politikere, myndigheter og befolkningen forventer kvalitet ved norske sykehus, og åpenhet om kvaliteten ved tilbudene.

Gode og kunnskapsbaserte helsetjenester forutsetter at sykepleietjenestens bidrag er anerkjent og tydelig til stede. Det er viktig med åpenhet om hvordan sykepleietjenesten bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet, og ikke bare når avvikene er mange eller ved svikt i tjenestetilbudene.

Dette er bakgrunnen for at NSF i lang tid har fulgt opp myndighetenes forventninger om kunnskapsbasert praksis og arbeidet med implementering av helhetlige systemer for oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene.

I andre land, der sykepleietjenesten er godt forankret i toppledelsen på sykehusene, organiseres også sykehusene annerledes. Toppledelsen ser hvilken betydning sykepleietjenesten har for kvalitet og pasientsikkerhet. Mer helhetlig tenkning for sykepleietjenesten finnes i kvalitetssystemer som i USA knyttes spesielt til “ANCCs Magnet” og “Pathway to excellence”, og i Sverige til «Standard for kvalitet inom äldrevården och Hemtjänsten».

Vi mener at det er noen sentrale krav i en god helse- og omsorgstjeneste:

  • Kvalitetsstandarder for ledelse
  • Kvalitetsstandarder for organisering
  • Kunnskapsbasert sykepleiepraksis
  • Fagutvikling/forskning
  • Bruk av kvalitetsindikatorer

Virksomheter som imøtekommer disse kravene høster anerkjennelse i flere land fordi de rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere, stimulerer til godt tverrfaglig samarbeid og gir bedre pasientresultater.

NSF vil:

  • jobbe for implementering av kvalitetssystem som kontinuerlig hever kvaliteten på pleie til pasienter i sykehus og på sykehjem (Magnet Recognition Program)
  • støtte implementeringen og legge til rette for bruk av International Classification for Nursing Practise (ICNP®) i kombinasjon med SNOMED CT som terminologi for sykepleiepraksis for best mulig dokumentasjon av sykepleie

Les mer om