Når det samtidig er knapphet på helsepersonell, blir det nødvendig å tenke nytt om hva, hvordan og av hvem helse- og omsorgstjenester skal utføres i framtida. Forventningene til gode helse- og omsorgstjenester vil vokse. Samtidig vil utviklingen av ny teknologi og kunnskap gi muligheter til å utføre tjenestene på nye og bedre måter. Sykepleieres roller og oppgaver vil gjennomgå store endringer. Trolig ser vi i dag bare konturene av hva teknologiske løsninger vil gi av endringer i hvordan helse- og omsorgstjenester organiseres og leveres i fremtiden. Utviklingen vil bidra til vesentlige endringer i lovverk, finansieringssystem og profesjonsgrenser.
Endring av kompetansebehov
Mer komplekse behov for helsehjelp krever økt kompetanse hos helsepersonell. Derfor er det et økende behov for spesialisert sykepleierkompetanse. Vi beskriver dette behovet i heftet Fremtidens Spesialsykepleiere. Mer bruk av teknologi vil forenkle arbeidet i helsetjenesten, men stiller samtidig nye kompetansekrav til de som skal bruke den. Sykepleiere må tilegne seg økt teknologisk forståelse og kompetanse. Stadig større krav til kvalitet og effektivitet i organiseringen av tjenestene er også et forhold som vil kreve mer avansert kompetanse for sykepleiere.
Endring av oppgaver
Mange rutineoppgaver vil forsvinne fra sykepleieres naturlige ansvarsområde. De vil kunne ivaretas av maskiner eller personell med lavere kompetanse. En rekke oppgaver vil også kunne håndteres ved at pasienter og pårørende utfører dem selv. I slike tilfeller vil sykepleierens rolle være som veileder og «los» på veien mot styrket mestring og egenbehandling.
På den annen side vil det være nye oppgaver som det er mest hensiktsmessig at sykepleiere utfører. For eksempel utvikles det nye behandlingsformer som er mindre inngripende. Det gjør at sykepleiere kan overta oppgaver som leger tidligere har gjort.
Vårt politiske arbeid
Sykepleiefaget og sykepleieres roller og oppgaver er i stadig utvikling. Befolkningens behov endrer seg, og vi får ny teknologi og ny kunnskap. Samtidig er det økende knapphet på helsepersonell. Vi mener det må satses mer på forskning og kunnskapsutvikling innen sykepleie.
Endring av organisering
Pasienter mottar i økende grad behandling og oppfølging i kommunen der de bor. Sykehusopphold blir kortere, mens andelen pasienter som får sin behandling poliklinisk øker. Dette medfører økte krav til samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Samtidig øker behovet for avansert kompetanse og samarbeid mellom ulike tjenester og profesjoner innad i kommunen. I sum skaper dette grunnlag for en rekke nye sykepleierroller.
Innovasjon og tjenesteutvikling
Du finner en oppsummering av vår politikk på dette området i Politisk plattform for innovasjon og tjenesteutvikling 2017-2020(pdf)
Hjemmesykehus
Hjemmesykehus innebærer behandling og oppfølging i hjemmet, for sykdommer eller tilstander som vanligvis behandles i sykehus. Dette er et tilbud til personer som trenger sykehusbehandling, men hvor tilstanden tilsier at det er forsvarlig å få behandling og oppfølging hjemme. Behandling og oppfølging kan bestå i regelmessige hjemmebesøk av spesialsykepleiere og telefonkontakt. Et hjemmesykehus kan være tilknyttet kommunehelsetjenesten, sykehuset, eller en kombinasjon av disse.
Sykepleierdrevne poliklinikker
En rekke pasientgrupper får oppfølging gjennom konsultasjoner hos sykepleiere i poliklinikk. Noen poliklinikker er fullt ut drevet av sykepleiere. Eksempler på dette kan være behandling av bruddskader, hjertesvikt, diabetes, revmatiske sykdommer eller psykiske helseproblemer.
Primærhelseteam
Det prøves nå ut en ny organisering i fastlegeordningen, primærhelseteam. Her inngår sykepleiere i fastlegepraksisen sammen med helsesekretær. Tilbudet er spesielt rettet mot pasienter med kroniske sykdommer, psykiske helseproblemer, rusavhengighet, utviklingshemminger og funksjonsnedsettelser, samt brukere som innen medisinen omtales som "skrøpelige eldre". Teamet setter av mer tid til hver pasient og pårørende for å utvikle så nære og gode helsetjenester som mulig. Målet er et bedre tilpasset helsetilbud til enkeltpasienter som trenger mer spesialtilpasset oppfølging enn de får i dag.
Avstandsoppfølging
Teknologi gjør det mulig for pasienter å få nødvendig oppfølging uten direkte å møte helsepersonell.
Avstandsoppfølging omfatter de aktiviteter som gjør det mulig for pasienten å tilegne seg, registrere og dele klinisk relevant informasjon om sin helsetilstand elektronisk. Formålet er todelt. For det første å gi informasjon eller veiledning til pasientens egenmestring. For det andre gi beslutningsstøtte til diagnostisering, behandling eller oppfølging for helsepersonell. Sykepleiere er sentrale i denne formen for oppfølging. Det er så langt gode brukererfaringer med medisinsk avstandsoppfølging.
Koordinator
Sammensatte helseproblemer og langvarig sykdomsforløp er eksempler hvor pasienten mottar hjelp fra mange ulike tjenester eller ulike tjenestenivå. Da er det behov for å koordinere hjelpen for å sikre et helhetlig og sammenhengende tilbud. Sykepleiere med sin helhetlige tilnærming har gode forutsetninger for å ivareta slike roller. Det kan for eksempel være som forløpskoordinator i pakkeforløp, demenskoordinator eller kreftkoordinator i en kommune.
Hverdagsrehabilitering
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Hverdagsrehabilitering (PDF) er en tverrfaglig tilnærming for å styrke pasienters mestring av dagliglivets aktiviteter. Utgangspunktet er spørsmålet «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt som du ønsker å mestre?» Sykepleiere er sentrale bidragsytere i dette arbeidet sammen med fysio- og ergoterapeuter. Den beste forutsetningen for å lykkes med hverdagsrehabilitering er når det er organisert som en integrert del av den øvrige helse- og omsorgstjenesten i kommunen
Avansert klinisk sykepleier (AKS)
Det er etablert en ny utdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. AKS-sykepleiere har avansert breddekompetanse og klinisk fordypning innen sykepleie. Myndighetene ser dette som et nødvendig grep for å møte det økende kompetansebehovet i kommunene. Sykepleiere med denne mastergraden har særskilt gode forutsetninger for å gå inn som del av primærhelseteam, som koordinator ved komplekse tilstander, og som veileder for øvrige deler av kommunal helse- og omsorgstjeneste. Rollen fikk i 2021 knyttet til seg en spesialistgodkjenning. Det vil si at AKS-sykepleiere kan søke om spesialistgodkjenning av Helsedirektoratet. Spesialistgodkjenningen kan ligge til grunn for nye roller og oppgaver.