Gang på gang møtes vi med den samme forslitte argumentasjonen: «Dette gjelder ikke bare sykepleiere. Mange yrkesgrupper må stille opp når ekstremvær og kriser inntreffer.» Vi vet dette. Vi vet at vi har valgt et yrke med ansvar.
Men vi spør likevel: Hvorfor er ikke arbeidsvilkår, lønn og beredskapsplaner tilpasset den realiteten vi står i? Hvorfor forventes det at vi skal dekke opp for samfunnets mangler med vår egen tid, helse og innsats, uten kompensasjon eller tilrettelegging?
Mange yrkesgrupper som rydder snø eller utfører andre kritiske samfunnsoppgaver, har beredskapsavtaler som gir ekstra kompensasjon ved store snøfall. Andre yrkesgrupper har beredskapsavtaler som gir trygghet både for dem og for samfunnet. Men sykepleierne? Vi blir sittende igjen med ansvar som ikke speiles i arbeidsavtaler eller lønn.
NSF arbeider for bedre lønns- og arbeidsvilkår
Norsk Sykepleierforbund arbeider aktivt politisk for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Vi presser på for at kommuner og helseforetak skal prioritere rettferdige og realistiske beredskapsplaner som sikrer sykepleiere forutsigbare arbeidsforhold og lønn som speiler innsatsen.
Vi krever nasjonale avtaler som sikrer kompensasjon når helsepersonell må overnatte på arbeidsstedet eller jobbe under ekstreme forhold. Vi jobber for en langtidsplan for helsesektoren, med tiltak som gjør at sykepleiere blir i yrket og velger å bli en del av helsetjenesten.
Myndighetene og arbeidsgivere må ta sitt ansvar
Men regjeringen, Stortinget og kommunepolitikere må ta sitt ansvar. Det er deres jobb å sikre at befolkningen har tilgang til helsehjelp ved å investere i helsepersonell. De må prioritere helsetjenesten i budsjettet, sikre bedre boligplanlegging og tilrettelegging og forplikte seg til tiltak som hindrer frafall av sykepleiere.
Arbeidsgivere må på sin side være villige til å inngå avtaler som ivaretar sine ansatte, enten det gjelder arbeidstøy, transport eller bolig nær arbeidsplassen i kritiske situasjoner.
Arbeidsvilkår som bidrar til at sykepleiere blir i yrket
Et medlem sa nylig til meg: «Jobb videre for riktig arbeidstøy i hjemmetjenesten, og enda hardere for et mer rettferdig regelverk for yrkesskader.» Dette er presise krav vi tar med oss videre, samtidig som kampen for et lønnsløft fortsetter.
Se til Røyrvik kommune, som økte sykepleierlønnen med 200 000 kroner for å beholde og rekruttere ansatte. De innså at det var en bedre investering enn å leie inn sykepleiere via vikarbyråer til en langt høyere pris. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver at hvis Norge skal klare å løse sine behov i helsesektoren, så må man kanskje at sykepleiere får høyere lønn enn i dag. Han har rett, og «kanskje» kan dessuten strykes fra resonnementet.
Vi trenger også rettferdige ordninger for pensjon og tilrettelegging for videre arbeid, på lik linje med ansatte i brannvesen, politi og forsvar. Helsepersonell fikk nødvendig plass i regjeringens totalberedskapsmelding, men tiltakene må følges opp med konkrete handlinger: bedre utdanningstilbud, bedre arbeidsvilkår og en reell satsing på ressursmobilisering i krisetider.
Alt dette handler om én ting: arbeidsvilkår som bidrar til at sykepleiere blir i yrket.
Sykepleiere vil ikke lenger være en buffer for myndighetenes manglende handlekraft. Politikerne må ta ansvar – og det haster.
Hvis regjeringen virkelig ønsker en helsetjeneste i verdensklasse, kreves det langsiktige tiltak, dedikerte ressurser og en vilje til å prioritere helse over kortsiktig budsjettkutting. Tiden der sykepleiere stiller opp med egen fritid, egne ressurser og lojalitet alene, den er i ferd med å snø bort.