– Vi mener den utenrikspolitiske situasjonen gjør det nødvendig å investere i helseberedskap. Forsvaret har ikke noe eget helsevesen, og har selv flere ganger understreket at de er avhengig av en sterk offentlig helsetjeneste. Det er essensielt at regjeringen investerer i helsetjenestene nå, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
I 2024 stilte samtlige partier på Stortinget seg bak en ny langtidsplan for Forsvaret. Den innebærer at det skal investeres 611 milliarder kroner mer i Forsvaret de neste 12 årene.
Sverresdatter Larsen mener det er både riktig og nødvendig å prioritere mer penger til forsvar i en usikker og spent sikkerhetspolitisk situasjon.
– Samtidig er det viktig at vi ser helheten og styrker totalberedskapen for å gjøre Norge mer motstandsdyktig i håndteringen av ulike kriser – også krig. Her spiller sivil sektor og helse- og omsorgstjenestene en avgjørende rolle, understreker hun.
Sett av midler til nye regler for yrkesskade
En annen sak Norsk Sykepleierforbund har store forventninger til under regjeringens såkalte marskonferanse, er ressurser til å oppdatere yrkesskadereglene. Det må settes av tilstrekkelige midler, slik at det finnes finansiering til å rigge regelverket slik at kvinnedominert sektor også får en reell rett til yrkesskadeerstatning.
– Det er klart at en Arbeiderparti-regjering med Tonje Brenna som arbeidsminister ikke kan leve med dagens yrkesskadereglement, som i praksis diskriminerer kvinner. Det er ikke gjort noe med de norske yrkesskadereglene siden 1950-tallet. Her blir vi slått ned i støvlene av våre naboland. Det at omsorgsyrker i realiteten ikke får yrkesskadeerstatning, har blitt påpekt i gjentatte utredninger. Det vi trenger nå, er handlekraftige politikere som inkluderer akutte løfteskader og brystkreft fra nattarbeid, og som setter av nødvendige ressurser for å sikre det, sier forbundslederen.
Sverresdatter Larsen påpeker at Norsk Sykepleierforbund ikke ber om et lovverk med tilbakevirkende kraft, og at det fortsatt vil måtte bevises og dokumenteres at det er yrkesskade. Men det viktigste nå er at regjeringen setter av midler i statsbudsjettet for å igangsette nødvendige endringer.
Invester i vår felles offentlige helsetjeneste
Tilgang til helse- og omsorgstjenester med kvalitet over hele landet er grunnleggende for befolkningens helse, trygghet og trivsel. Skal det bo folk i hele landet, må det være helsetjenester med kvalitet i hele landet. Helsetjenestene får ikke tak i kvalifisert helsepersonell, og det er en økende mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. I dag er det fem siden landet stengte ned på grunn av koronapandemien. Helsepersonell har lenge vært hardt presset. Helsetjenestene står i en kritisk situasjon, mener forbundslederen.
– Det vi trenger, er en tverrpolitisk langtidsplan for helse. Vi har etterlyst en langtidsplan for helsesektoren som kan sikre nok kvalifisert helsepersonell og at kommuner og sykehus får forutsigbare økonomiske rammer og rom for å øke investeringene i beredskap, kompetanse, bygg, utstyr og teknologi. Vi mener det haster, sier Sverresdatter Larsen.
Både kommuner og helseforetak sliter med å få budsjettene til å gå opp, og de opplever et økende gap mellom befolkningens behov og forventninger og tjenestenes mulighet til å møte disse.
– Norsk Sykepleierforbund mener generelt at det er en for svak investering i den offentlige helsetjenesten. Det bidrar til en gradvis nedbygging og uthuling av vår felles helsetjeneste, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Hun påpeker at de kommunale helse- og omsorgstjenestene er grunnmuren i helsetilbudet og helseberedskapen.
– Kommunene bør derfor prioriteres særskilt. Det vil også avlaste sykehusene som sliter med lange ventetider og mange som venter på utredning og behandling.
Norsk Sykepleierforbund mener disse tiltakene må prioriteres i statsbudsjettet for 2026:
- Utvikle et nytt tverrdepartementalt kompetanseløft for kommunene hvor virkemidlene sees i sammenheng, og med tydelig vekt på å utdanne, rekruttere og beholde sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.
- Utvikle en tverrfaglig allmennhelsetjeneste for å ivareta de prioriterte gruppene i helsefellesskapene. Profesjonsnøytrale takster og utvidede rettigheter til henvisning og forskrivning i legenær praksis, bl..a for jordmødre og allmennsykepleiere, må være et sentralt element.
- Styrke helseteknologiordningen og sørge for at de søkbare midlene for kommunene minst dobles, til 150 millioner kroner i 2026.
- Øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorg og gjøre ordningen billigere for kommunene.
- Styrke sykehusøkonomien og sikre forutsigbare rammer over tid. Innføre en kompensasjonsordning for kapitalkostnader ved investeringer i sykehusbygg. Øke intensivkapasiteten gjennom en nasjonal opptrappingsplan.
- Sikre at antallet utdanningsstillinger innenfor ABIOK og jordmorfag er tilstrekkelig til å møte personellbehovet.
- Styrke opptrappingsplanen for psykisk helse til minimum 600 millioner kroner årlig. Øremerke midler til lavterskel psykisk helsetjenester i kommunene gjennom opptrappingsplanen, og lovfeste tilbudet.
- Innføre et lønnstilskudd for kommuner for å utdanne sykepleiere med master i psykisk helse og avhengighet.
- Øke lønnstilskuddet for kommuner for å utdanne sykepleiere med master i avansert allmennsykepleie.
- Øremerke midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i en periode for å sikre nødvendig opptrapping av tilbudet. Øke utdanningskapasiteten i helsesykepleie og jordmorfag og sikre tilgang til utdanningstilbud over hele landet.