Ofte stilte spørsmål

Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring av ferie, jf. Ferielovens § 6 (3). Ferie som arbeidstaker har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på grunn av den/de uforutsette hendelsene vil skape vesentlige driftsforstyrrelser og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Arbeidstaker må opplyse om merutgifter som kreves erstattet under drøftingene i forbindelse med endringen.

Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall feriedager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette som ville dekke alle de ulike deltids­ordningene som eksisterer. Partene må derfor bidra for å finne løsninger. Dette betyr at det ikke skal beregnes ferie i timer eller tilsvarende. Ferie skal beregnes i dager etter ferielovens bestemmelser i § 5. 

Som hovedregel har du rett til minst 11 timers sammenhengende hvile mellom to vakter. Arbeidsmiljøloven åpner for at tillitsvalgt og arbeidsgiver kan avtale at friperioden kortes ned til åtte timer, slik at det er mulig å arbeide en kveldsvakt med påfølgende dagvakt. I slike tilfeller skal arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile». Dette betyr at dersom det for eksempel er avtalt kun 9 timers friperiode mellom kveldsvakt og dagvakt, skal du få tilbake den tapte fritiden (2 timer) samtidig med den neste friperioden på 11 timer (11+2 timer).

Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling pr. dag og/eller pr. uke før du har krav på overtidsbetaling.

Dette er det ikke mulig å gi noe eksakt svar på, men hovedregelen er at dersom du må jobbe en søn- og helgedag (rød dag), skal du ha fri den påfølgende søn- og helgedagen (F3-dag). Antallet F3-dager avhenger av din konkrete turnus som beregningen tar utgangspunkt i. Arbeidsgiver og tillitsvalgte (på vegne av den ansatte) kan avtale å samle arbeid og fritid, slik at du får fri hele eller deler av høytiden. Dette nedfelles i en egen høytidsturnus. Du bør i god tid før høytiden gi beskjed om dine ønsker/behov for fritid til din leder og tillitsvalgte. Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt dersom du lurer på hvor mange F3-dager du skal ha.

Ja. Dette er regulert i tariffavtalen og kalles «forskjøvet arbeidstid». Forskjøvet arbeidstid gir rett til ekstra kompensasjon. Det skal betales et tillegg på 50 prosent for den tiden som er utenom opprinnelig vakt i oppsatt turnusplan. Dersom forskjøvet vakt er lengre enn opprinnelig vakt, skal mertiden godgjøres som overtid. I noen tariffavtaler (for eksempel Spekter sykehusene og KS) skal dette avtales mellom arbeidsgiver og ansatt, mens i noen tariffavtaler kan arbeidsgiver pålegge dette.

Sykepleiere kan fortsatt velge å jobbe etter 62 år i sin ordinære stilling eller ta ut delvis pensjon og jobbe redusert.

NB! Sjekk alltid med din pensjonsleverandør (KLP, Oslo Pensjonsforsikring eller Statens pensjonskasse) om hva du kan tjene ved siden av pensjon.

Når det gjelder Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring så omfattes ikke disse av Sykepleierordningens regler og noen av forholdene ovenfor kan avvike fra det som er beskrevet her. Hva du kan tjene ved siden av pensjon er også avhengig av hva slags pensjonstype du mottar (f.eks AFP eller alderspensjon).

Intensjonen er at pensjonistlønn er ment for arbeid i mindre omfang enn full stilling. Det vil primært si tilfeldig vikararbeid. Det er også forutsatt at pensjonistene ikke skal fortrenge annen yngre arbeidskraft. I KS (kommunesektoren) legges det til grunn at det likevel ikke vil være i strid med bestemmelsen om noen får et fastere tilsettingsforhold.

Vår erfaring er at det er dere studenter som er eksperter på hvilke ting i utdanningen som fungerer, og hva som ikke fungerer. Dere har ofte idéer på hva som kunne og burde vært gjort bedre med utdanningen. De idéene ønsker NSF Student å gjøre noe med! Og da trenger vi dere på laget.

Derfor er det naturligvis et stort ønske for oss at dere engasjerer dere i NSF Student for å påvirke utdanningen din! Vi har en rekke ulike verv man kan stille til, om du vil engasjere deg hele året eller om du bare ønsker å delta på ett arrangement for å være med likesinnede sykepleierstudenter.

Her kan du lese mer om hvordan du kan påvirke utdanningen din gjennom NSF Student

En tvilsmelding om en student skal skriftlig meldes til institusjonsansvarlig. Den som leverer meldingen, regnes ikke som part i saken. Dersom det viser seg at tvilsmeldingen er åpenbart ugrunnet skal den ikke behandles av institusjonsansvarlig.

Dette skal også den studenten det gjelder få skriftlig varsel om. Videre skal institusjonsansvarlig innkalle deg til en vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Du skal da også få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at en slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe deg. Praksisperioder kan også utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.

Det skal lages skriftlig referat fra vurderingssamtalen, som inneholder beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for videre oppfølging. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endringen og utvikling, skal institusjonen fremme saken for skikkethetsnemda.

Dersom en student får reist en sak i skikkethetsnemnda, har du rett til å la deg bistå av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene skal da dekkes av institusjonen ifølge Universitets og høgskoleloven §4-10 (5).

Skolens styre eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at studenten ikke er skikket for yrket, dette vil også medføre utestengelse fra studiet. Dette har du også som student rett til å klage på etter reglene i forvaltningsloven.

Når du blir kalt inn til møte med skolen skal det drøftes ulike typer utfall. Her har du rett til å ha med deg en talsperson.

Et slikt møte kan ha tre typer utfall:

1. Tvilsmeldingen anses som ugrunnet og du kan fortsette som normalt i studiet.
2. Tiltak iverksettes, da med oppfølging og veiledning for at du skal kunne fortsette på best mulig måte videre i studiet. Dette har videre to ulike utfall:
   1. Studenten viser endring og utvikling, og ansees som skikket. Student fortsetter i studiet.
   2. Institusjonsansvarlig fremmer saken for skikkethetsnemnda.
3. Det vurderes at veiledning og oppfølgning ikke vil hjelpe, og det reises en sak i skikkethetsnemnda.

Dersom saken går videre til skikkethetsnemnda, vil de lage en innstilling til klagenemnda. Altså deres forslag til videre behandling. Her har du rett til å bli bistått av en advokat eller en talsperson, dette er i så fall utgifter som studieinstitusjonen skal dekke.

Her skal det da avgjøres hvorvidt en er skikket eller ikke, om en blir utestengt fra studiet eller ikke og eventuelt lengden på utestengingsperioden.

Når saken havner hos klagenemnda, er det opp til dem å fatte vedtak om du er skikket til å fortsette eller ikke. Her har du også samme rett til bistand som over. Etter at saken er behandlet i klagenemnda finnes det to utfall:

1. Du fortsetter på studiet
2. Klagenemnda fatter vedtak om at en ikke er skikket og en kan bli utestengt inntil fem år.

Du har også alltid rett til å klage på vedtakene, da skal saken gå til "Felles klagenemnd".

Alt dette er de også plikte til å informere deg om.

Så til en person som kan bistå deg: Alle universiteter og høyskoler skal ha tilgang på et studentombud. Et studentombud skal gi studenter råd og hjelp i saker knytte til deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses på lavest mulig nivå.

Ombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- og ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av beslutningsorganer ved skolen din, slik som klagenemnda for eksempel. Studentombudet kan heller ikke instrueres i sitt virke. Det vil si at skolen ikke kan påvirke. De har også taushetsplikt.

Mitt beste råd er derfor å kontakte studentombudet ved ditt studiested og forklar saken til han eller henne.