Ofte stilte spørsmål

  • Er det riktig at jeg må jobbe siste søndagen i ferien min?

    I henhold til ferieloven

    Svært mange av NSFs medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

    Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

    I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

    Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

    Med tanke på avtalefestet ferie

    Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

  • Kan arbeidsgiver flytte på ferien min, etter at jeg har fått beskjed om når den skal avvikles?

    Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring av ferie, jf. Ferielovens § 6 (3). Ferie som arbeidstaker har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på grunn av den/de uforutsette hendelsene vil skape vesentlige driftsforstyrrelser og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Arbeidstaker må opplyse om merutgifter som kreves erstattet under drøftingene i forbindelse med endringen.

  • Hva med ferie for meg som er deltidsansatt, og jobber etter arbeidsplan/turnusplan? Det er jo helt tilfeldig hvor mange feriedager jeg får! Skal jeg ha hel eller ½ dag ferie?

    Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall feriedager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette som ville dekke alle de ulike deltids­ordningene som eksisterer. Partene må derfor bidra for å finne løsninger. Dette betyr at det ikke skal beregnes ferie i timer eller tilsvarende. Ferie skal beregnes i dager etter ferielovens bestemmelser i § 5. 

  • Hvor lang friperiode har jeg krav på mellom to vakter?

    Som hovedregel har du rett til minst 11 timers sammenhengende hvile mellom to vakter. Arbeidsmiljøloven åpner for at tillitsvalgt og arbeidsgiver kan avtale at friperioden kortes ned til åtte timer, slik at det er mulig å arbeide en kveldsvakt med påfølgende dagvakt. I slike tilfeller skal arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile». Dette betyr at dersom det for eksempel er avtalt kun 9 timers friperiode mellom kveldsvakt og dagvakt, skal du få tilbake den tapte fritiden (2 timer) samtidig med den neste friperioden på 11 timer (11+2 timer).

  • Har jeg krav på overtidsbetaling dersom jeg frivillig påtar meg en ekstravakt?

    Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling pr. dag og/eller pr. uke før du har krav på overtidsbetaling.

  • Hvor mange F3-dager har jeg krav på i en høytidsturnus?

    Dette er det ikke mulig å gi noe eksakt svar på, men hovedregelen er at dersom du må jobbe en søn- og helgedag (rød dag), skal du ha fri den påfølgende søn- og helgedagen (F3-dag). Antallet F3-dager avhenger av din konkrete turnus som beregningen tar utgangspunkt i. Arbeidsgiver og tillitsvalgte (på vegne av den ansatte) kan avtale å samle arbeid og fritid, slik at du får fri hele eller deler av høytiden. Dette nedfelles i en egen høytidsturnus. Du bør i god tid før høytiden gi beskjed om dine ønsker/behov for fritid til din leder og tillitsvalgte. Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt dersom du lurer på hvor mange F3-dager du skal ha.

  • Kan arbeidsgiver flytte meg fra en vakt til en annen?

    Ja. Dette er regulert i tariffavtalen og kalles «forskjøvet arbeidstid». Forskjøvet arbeidstid gir rett til ekstra kompensasjon. Det skal betales et tillegg på 50 prosent for den tiden som er utenom opprinnelig vakt i oppsatt turnusplan. Dersom forskjøvet vakt er lengre enn opprinnelig vakt, skal mertiden godgjøres som overtid. I noen tariffavtaler (for eksempel Spekter sykehusene og KS) skal dette avtales mellom arbeidsgiver og ansatt, mens i noen tariffavtaler kan arbeidsgiver pålegge dette.

  • Kan jeg jobbe etter fylte 62 år?

    Sykepleiere kan fortsatt velge å jobbe etter 62 år i sin ordinære stilling eller ta ut delvis pensjon og jobbe redusert.

    NB! Sjekk alltid med din pensjonsleverandør (KLP, Oslo Pensjonsforsikring eller Statens pensjonskasse) om hva du kan tjene ved siden av pensjon.

    Når det gjelder Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring så omfattes ikke disse av Sykepleierordningens regler og noen av forholdene ovenfor kan avvike fra det som er beskrevet her. Hva du kan tjene ved siden av pensjon er også avhengig av hva slags pensjonstype du mottar (f.eks AFP eller alderspensjon).

  • Kan jeg jobbe så mye jeg ønsker på pensjonistlønn?

    Intensjonen er at pensjonistlønn er ment for arbeid i mindre omfang enn full stilling. Det vil primært si tilfeldig vikararbeid. Det er også forutsatt at pensjonistene ikke skal fortrenge annen yngre arbeidskraft. I KS (kommunesektoren) legges det til grunn at det likevel ikke vil være i strid med bestemmelsen om noen får et fastere tilsettingsforhold.

  • Hvordan kan jeg engasjere meg/påvirke utdanningen min i NSF student?

    Vår erfaring er at det er dere studenter som er eksperter på hvilke ting i utdanningen som fungerer, og hva som ikke fungerer. Dere har ofte idéer på hva som kunne og burde vært gjort bedre med utdanningen. De idéene ønsker NSF Student å gjøre noe med! Og da trenger vi dere på laget.

    Derfor er det naturligvis et stort ønske for oss at dere engasjerer dere i NSF Student for å påvirke utdanningen din! Vi har en rekke ulike verv man kan stille til, om du vil engasjere deg hele året eller om du bare ønsker å delta på ett arrangement for å være med likesinnede sykepleierstudenter.

    Her kan du lese mer om hvordan du kan påvirke utdanningen din gjennom NSF Student