Ofte stilte spørsmål

  • Kan arbeidsgiver beordre et av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer til å jobbe på en annen avdeling etter en omstilling?

    Dette vil avhenge av en vurdering av flere forhold, herunder arbeidsavtale, stillingsinstruks, utlysningstekst, mv. og hva som er bakgrunnen for pålegget om å skifte avdeling. Dersom omstillingen har medført at den "gamle" avdelingen er nedlagt eller at bemanningen her er blitt redusert, må vedkommende sannsynligvis akseptere å arbeide i en annen avdeling.

  • Hvorfor bør jeg betale kontingent via trekk i lønn?

    For at du skal få fullt utbytte av dine medlemsfordeler, må arbeidsgiver vite hvilken organisasjon du er medlem av. Letteste måte å sikre dette på, er å betale kontingent via trekk i lønn. Arbeider du i redusert stilling, kan du også ha krav på lavere kontingentsats. Lønningskontoret vil justere kontingentsatsen ut fra bruttolønn, helt automatisk hver måned. Kontakt medlemstjenesten på telefon 994 02 409, innvalg 1.

  • Selger Norsk Sykepleierforbund navneskilt?

    Vi har rabattavtale hos Gymo på et utvalg navnskilt. Skiltet vil være påført Norsk Sykepleierforbunds logo, men du kan selv bestemme hva som ellers skal stå på skiltet. For å benytte tilbudet må du logge inn i vår fordelsbutikk

  • Jeg har fått tilbud om ny stilling, men synes lønnstilbudet er for dårlig. Hva kan jeg gjøre?

    Du kan fremme et lønnskrav eller be arbeidsgiver om å drøfte lønnstilbudet. Du avgjør selv hvor stort lønnskrav du vil fremsette. Her er det flere viktige forhold å tenke på: hvor mange søkere det var på stillingen, hvor attraktiv stillingen er, hvor viktig det er for deg å få akkurat denne stillingen, og ikke minst din egen kompetanse og erfaring. Du kan også ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

  • Arbeidsgiver hevder jeg har fått utbetalt for mye lønn og vil foreta lønnstrekk. Kan de gjøre det?

    For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i din lønn, må det inngås en skriftlig avtale om slikt trekk i forkant, hvor dere er enige om vilkårene for tilbakebetalingen. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller ikke har hatt grunn til å forstå at det er gjort en feil, kan du søke råd hos tillitsvalgt eller fylkeskontoret. Husk at du alltid bør sjekke lønnsslippen, og at du er pliktig til å si ifra ved feil.

  • Hva tjener en sykepleier?

    Det varierer litt etter hvor du jobber og hvor lang ansiennitet du har. Ofte teller alt du har jobbet fra du fylte 18 år når lønnen skal beregnes.

    Det minste du kan få i lønn uten ansiennitet er kr. 410 000. Sykepleiere jobber dag, kveld og natt i tillegg til helger. Det får man ekstra betalt for. I løpet av et år kan disse tilleggene utgjøre ca. kr 40 000-60 000 som kommer i tillegg.

  • Kan jeg bli sykepleier selv om jeg er redd for blod/sprøyter?

    Ja det kan du. Det er vanligvis ikke mye blod i jobben som sykepleier. Mange er redd for å få sprøyter selv. Det blir ofte annerledes når du skal gi nødvendig medisin til en pasient som trenger det. Når man får en faglig tilnærming til det som man anser som ubehagelig, forsvinner ofte ubehaget/redselen.

  • Hvor kan jeg jobbe som sykepleier?

    Du har mange jobbmuligheter når du er utdannet sykepleier. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten. De fleste nyutdannede begynner å jobbe på sykehus, sykehjem eller hjemmetjenesten. Yrket gir imidlertid svært mange muligheter - og sykepleiere jobber også innenfor bedriftshelsetjenesten, i redningstjenesten, i ambulanse, med ledelse, og gir også mulighet til å jobbe utenlands. Norsk sykepleierutdanning er godkjent i hele EU/EØS og gir også mulighet for arbeid i resten av verden.

  • Opphører reiseforsikringen min når jeg er fylt 70 år?

    Reiseforsikringen har ingen aldersgrense – den gjelder for alle, uansett alder.

    Det er likevel aldersbegrensninger i ulykkesdekningen som er nyttig å være klar over: ved fylte 70 år blir erstatningen redusert, og ved fylte 75 år opphører dekningen.

  • Hvilke regler gjelder for "Gro-dagen"?

    Svaret er at selv om en av feriedagene har fått navn, er den ikke spesiell. Den telles som én dag ferie (virkedag med feriefritid) på lik linje med de andre 24 dagene. Denne dagen var ment å være den første dagen i en femte ferieuke, og kom i 1982 under Gro Harlem Brundtlands regjering, derav klengenavnet "Gro-dagen". For de som er omfattet av avtalefestet ferie vil "Gro-dagen" gå inn som en av dagene i den femte ferieuken.