Ofte stilte spørsmål
-
Jeg har fått en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke lenger bør arbeide nattevakter. Har jeg rett til fritak for nattevaktene?
Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidet slik at du fortrinnsvis kan fortsette i din stilling. Slike tiltak kan blant annet være tilrettelegging av arbeidstiden. Dersom du ikke kan fritas for nattevakter, kan det være aktuelt med omplassering til annet arbeid. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.
-
Ett av medlemmene hos oss er ansatt med dagarbeidstid mandag til fredag. Arbeidsgiver sier nå at på grunn av omstilling må alle arbeide turnus. Er dette lov?
Dersom det ikke lenger finnes stillinger med dagarbeidstid hos din arbeidsgiver, må man normalt akseptere å gå over til turnusarbeid. Arbeidsgiver må i så fall si opp den gjeldende arbeidsavtalen og tilby en ny. Da er det opp til vedkommende å godta denne endringen eller ikke. Dersom man avslår vil arbeidsgiver sannsynligvis ha en saklig grunn til å gå til oppsigelse. Finnes det derimot andre ledige stillinger med dagarbeidstid i virksomheten, som vedkommende er kvalifisert for, bør arbeidsgiver tilby en slik stilling.
-
Jeg er innkalt til drøftingsmøte om en kommende omstilling. Som tillitsvalgt har jeg meldt at vi blant annet må diskutere balansen mellom oppgaver og ressurser. Hvordan kan jeg forberede meg til møtet?
Hvis en omstilling medfører at balansen mellom oppgaver og ressurser endres, slik at det kan gå på bekostning av faglig forsvarlighet og et forsvarlig arbeidsmiljø, er det viktig at tillitsvalgte tar tak i dette, slik du har gjort. I forkant av møtet med arbeidsgiver bør du innhente informasjon for å dokumentere ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Utstrakt bruk av overtid og mangel på mulighet til å ta pauser i løpet av arbeidsdagen vil for eksempel kunne underbygge at man allerede i dagens situasjon har for knappe ressurser i forhold til oppgavene. Medlemmer, ledere og andre tillitsvalgte bør også involveres for å få oversikt over hva omstillingen kan medføre både når det gjelder arbeidsmiljøet og pasientsikkerhet/faglig forsvarlighet.
-
Sender Norsk Sykepleierforbund ut almanakk til medlemmene?
Vår almanakk sendes hvert år til de medlemmene som har bestilt abonnement på tjenesten. Du kan velge mellom to typer; liggende og stående.
Første gang man bestiller almanakk får man med et omslag. Etter dette vil innhold sendes i posten hvert år.
Hovedutsendelsen av almanakker for påfølgende år, går normalt i slutten av oktober.
-
Hva koster medlemskapet?
For medlemmer i lønnet arbeid er kontingenten 1,45 % av brutto lønn. Kontingenten begrenses av et minimums- og maksimumsbeløp som fastsettes av forbundsstyret på årlig basis.
Arbeidsledige, uføretrygdede, pensjonister og studenter under bachelorutdanning i sykepleie betaler minimumskontingenten.
Se utfyllende informasjon om kontingentsatser.
-
Er det forskjell i tilleggene om man arbeider i en 3-delt turnusstilling kontra en 2-delt?
Nei, tilleggene er de samme, men vil variere alt etter hvilken tariffavtale som gjelder på din arbeidsplass. De kan også variere med tanke på din grunnlønn.
-
Jeg har søkt og fått ny stilling. Kan jeg stille et lønnskrav?
Dette er en viktig anledning for å forhandle om høyere lønn. Norsk Sykepleierforbund oppfordrer medlemmene til å stille lønnskrav når man får tilbud om ny stilling, uavhengig av om det er oppgitt noe om lønn i utlysningsteksten. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor, for å få mer informasjon om lønnsnivået på det aktuelle arbeidsstedet.
-
Jeg har fått tilbud om ny stilling med lønn i henhold til tariffavtale. Hva betyr det?
Det betyr at arbeidsgiver tilbyr deg den lønna som fremgår av gjeldende tariffavtale i virksomheten. Arbeidsgiver vil fastsette din ansiennitet ut fra det du har dokumentert av arbeidserfaring og kompetanse, og tilby deg lønn ut fra dette. De ulike tariffavtalene har egne satser for lønn. Som regel er disse minstelønnssatser, og det er mulig å forhandle om høyere lønn basert på erfaring og kompetanse. Du kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få mer informasjon om lønnsnivået på arbeidsstedet.
-
Vil en videreutdanning eller mastergrad innen sykepleie gi rett til økt lønn?
Det er to svar på dette spørsmålet. Dersom du har tatt en videreutdanning og søker en stilling med krav om videreutdanning/mastergrad, skal du lønnes som spesialsykepleier eller i stilling med krav om mastergrad.
Dersom du i dag er tilsatt som sykepleier og vurderer å ta videreutdanning eller mastergrad, bør du avtale dette med arbeidsgiver i forkant. Dere kan her bli enige om at du skal få lønn under videreutdanning/omfanget av fri for å gjennomføre studiet, og hvilke betingelser som skal gjelde i etterkant av at du har avsluttet din videreutdanning. Her er det viktig at du avtaler hvilken type stilling du skal komme tilbake til og stillingsstørrelse.
Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få hjelp.
-
Tillitsvalgt og arbeidsgiver har inngått en turnusavtale som overhodet ikke tar hensyn til mine ønsker og behov. Har de lov til det?
Etter arbeidsmiljøloven har tillitsvalgt og arbeidsgiver adgang til å inngå avtaler om turnus. Slike turnusavtaler er bindende for alle medlemmene. Tillitsvalgte skal ha dialog med medlemmene før turnusen lages. Det er mange forhold som må tas hensyn til ved utarbeidelse av turnus. Det er derfor ikke alltid mulig å imøtekomme alle ønsker fra medlemmene.