Ofte stilte spørsmål

Du kan ha rett til tillegg for forskjøvet arbeidstid. Dette er en kompensasjon for ulempen med å endre vakt i forhold til oppsatt turnusplan, og fremgår av tariffavtalen. Ikke alle tariffavtaler har samme bestemmelser, og du bør derfor sjekke hva som står i tariffavtalen som gjelder ved ditt arbeidssted. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.

Myndighetene har ikke ønsket en slik ordning. Når sykepleiere kan pensjonere seg ved 62 år med full pensjon er det fordi de har særaldersgrense begrunnet i at arbeidet er belastende.

Grunnen til at man ikke kan tjene mer enn innmeldingsgrensen (20 % stilling) er at man ellers blir gjeninnmeldt i pensjonsordningen. Dette er ikke forbudt, men har negative konsekvenser for pensjonen din.

Fordi sykepleierordningen gjelder i store deler av privat sektor i tillegg til offentlig sektor får 20 % -grensen betydning for de fleste steder det er aktuelt for pensjonerte sykepleiere å jobbe. Hvis man derimot jobber i privat stilling helt utenfor helsetjenesten omfattet av sykepleierpensjonsloven, kan man tjene det man vil uten avkortning i alderspensjon.

Det er mulig både å få unntak fra innmelding for sykepleiere som jobber på ordinær lønn opp til 20 % stilling, og for sykepleiere som jobber på pensjonistlønn. Disse unntakene kan kombineres dersom man får en slik avtale med sin arbeidsgiver. Man må passe på å jobbe under grensen på 20 % i hvert kvartal.

Her finner du full oversikt over alle studiesteder i Norge som tilbyr sykepleierutdanning

Dessverre er det vanskelig å bytte studiested underveis i studiet. Det er fordi emnene/fagene som til sammen utgjør grunnutdanningen i sykepleie, er lagt opp svært forskjellig på de ulike studieinstitusjonene.

Utdanningsinstitusjonene står fritt til å bygge opp studiet som de ønsker, så lenge de sørger for at studentene oppnår de felles læringsutbyttebeskrivelsene som er bestemt for sykepleierutdanningen. Derfor kan et emne som på én skole gir 5 studiepoeng, gi 10 studiepoeng på en annen skole, selv om begge emnene kalles det samme. Innholdet i emnene er derfor muligens ganske ulik, hvilket gjør det vanskelig å få "godkjent" ett emne fra én skole på en annen skole.

Vårt beste tips er å undersøke med det studiestedet du ønsker å bytte til hvilke emner du vil kunne få godkjent, og hvor mange du eventuelt må ta om igjen dersom du bytter studiested.

Det er mange som lurer på hva de kan forvente i lønn, enten som ferdig utdannet, eller som student. Det er også mange som lurer på om man automatisk har krav på økt lønn dersom man har fullført to år av sykepleierutdanningen.

Alle spørsmål om lønn i arbeid ved siden av studiene ber vi om at rettes til NSFs tillitsvalgt på arbeidsplassen, eventuelt ditt fylkeskontor. De har mer kompetanse på denne typen spørsmål som omhandler arbeidsforholdet ditt.  

Du finner ditt fylkeskontor her

Vi vil allikevel forsøke å oppklare noen antakelser i det følgende:

Mange steder lønnes sykepleierstudenter som jobber i helsevesenet ved siden av studiet, og som har fullført to år eller mer av sykepleierstudiet, som helsefagarbeidere. Det betyr ikke at man er utdannet helsefagarbeider, eller har samme kompetanse som en helsefagarbeider har, men at man noen steder lønnes på lik linje som en helsefagarbeider.

Dette er ingen selvfølge, men vi oppfordrer studenter til å etterspørre en mulig justering av lønn dersom man har fullført to år av sykepleierstudiet.

Noen arbeidsplasser har også egne avtaler for at sykepleierstudenter som har fullført to år av studiet skal lønnes som helsefagarbeidere, så sjekk også ut det. Mens andre har avtaler på at man skal øke i lønn per fullførte semester.

Undersøk derfor med din arbeidsgiver, NSF tillitsvalgt på arbeidsplassen eller ditt fylkeskontor.

Selv om ditt arbeidssted ikke har IA-avtale (inkluderende arbeidsliv), skal arbeidsgiver i samarbeid med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidsgiver har også en plikt til å iverksette tiltak for at du skal kunne fortsette i din ordinære stilling (tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endring i arbeidsutstyr e.l.) Dersom det er vanskelig å tilrettelegge, kan det være aktuelt å omplassere deg til annet arbeid.

Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidet slik at du fortrinnsvis kan fortsette i din stilling. Slike tiltak kan blant annet være tilrettelegging av arbeidstiden. Dersom du ikke kan fritas for nattevakter, kan det være aktuelt med omplassering til annet arbeid. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Dersom det ikke lenger finnes stillinger med dagarbeidstid hos din arbeidsgiver, må man normalt akseptere å gå over til turnusarbeid. Arbeidsgiver må i så fall si opp den gjeldende arbeidsavtalen og tilby en ny. Da er det opp til vedkommende å godta denne endringen eller ikke. Dersom man avslår vil arbeidsgiver sannsynligvis ha en saklig grunn til å gå til oppsigelse. Finnes det derimot andre ledige stillinger med dagarbeidstid i virksomheten, som vedkommende er kvalifisert for, bør arbeidsgiver tilby en slik stilling.

Hvis en omstilling medfører at balansen mellom oppgaver og ressurser endres, slik at det kan gå på bekostning av faglig forsvarlighet og et forsvarlig arbeidsmiljø, er det viktig at tillitsvalgte tar tak i dette, slik du har gjort. I forkant av møtet med arbeidsgiver bør du innhente informasjon for å dokumentere ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Utstrakt bruk av overtid og mangel på mulighet til å ta pauser i løpet av arbeidsdagen vil for eksempel kunne underbygge at man allerede i dagens situasjon har for knappe ressurser i forhold til oppgavene. Medlemmer, ledere og andre tillitsvalgte bør også involveres for å få oversikt over hva omstillingen kan medføre både når det gjelder arbeidsmiljøet og pasientsikkerhet/faglig forsvarlighet.