I dag gjelder dette samarbeid med sykepleierorganisasjonene i Rwanda og Malawi, der forbundet bidrar med kompetanse for å utvikle sterke og levedyktige medlemsorganisasjoner.
Rwanda har en spesiell og dyster forhistorie med et grusomt folkemord i 1994 som utslettet rundt 500.000 mennesker. Men landet er i dag et godt eksempel på demokrati med lite korrupsjon sammenlignet med nabolandene og med flere kvinner enn menn i parlamentet.
Folkemordet satte landet tilbake utviklingsmessig og økonomisk. Etter krigen var det kun 347 sykepleiere igjen i landet, og for å få sårt tiltrengt kompetanse valgte myndighetene å innføre kortere utdanningsforløp og mildere kompetansekrav for blant annet sykepleiere.
I 2011 innførte imidlertid myndighetene lisenskrav for sykepleiere og jordmødre, noe som resulterte i at flere enn 3000 sykepleiere sto i fare for å miste jobben, helsevesenet viktig arbeidskraft og befolkningen helsetjenester. Dette tok Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU) tak i, og sammen med helsemyndighetene og arbeidsgiverne ble det iverksatt et «catch-up»-program – teoretisk og praktisk opplæring – over hele landet for sykepleiere og jordmødre slik at de kunne få muligheten til å tilfredsstille lisenskravet.
Resultatet så langt er at 2400 sykepleiere som sto i fare for å miste jobben har fullført «catch-up»-programmet og fått lisens, mens 900 vil ta eksamen i løpet av dette året.
Norsk Sykepleierforbunds rolle i dette arbeidet har vært teknisk og faglig utviklingssamarbeid på områder som politisk påvirkning, medlemsrekruttering, fagforenings-, organisasjons- og administrasjonsutvikling, kommunikasjonsfaglig bistand og bruk av undersøkelser og forskning som argumentasjon.
Andre gode resultater som følge av bistandssamarbeidet:
- I Malawi tjener en sykepleier/jordmor mellom 1685-2470 kroner i måneden. Denne lønna sto i fare for å bli halvert, men iherdig innsats av National Organisation of Nurses and Midwives of Malawi (NONM), forhindret dette.
- I 2018 sto 2500 nyutdannede uten jobb i Malawi. Etter at NONM satte i gang høylytte protester i gatene samt direkte dialog med landets helseminister, ble 1306 av disse ansatt.
Dette er kun noen eksempler på suksesser fra de siste par årene, men det gjenstår mye arbeid. Det er sykepleiermangel i både Malawi og Rwanda, men myndighetene ansetter ikke nok sykepleiere og jordmødre. Konsekvensene av dette er mange.
Tusenvis får ikke grunnleggende helsetjenester. Kvalifiserte sykepleiere går arbeidsløse, eller de tar til takke med luselønn når alternativet er ingen inntekt. Sykepleierne som er i arbeid jobber svært lange skift med mange pasienter, uten noen som helst form for ekstra kompensasjon, som overtidsbetaling. Når noe går galt, er det ofte sykepleieren som får skylda. Under slike forhold er det avgjørende med en sterk sykepleierorganisasjon.