Stat

Vi har over 1700 medlemmer innenfor statlig tariffområde. De jobber på høgskoler, i forsvaret, departementer, direktorater, fylkesmannsembeter, NAV, mm.

Kommunal- og distriktsdepartementet er arbeidsgiverparten i forhandlinger i statlig sektor.

Avtaler for tariffområdet

Nyheter

Flere artikler

Om tariffområdet stat

  • Lønnssystemet i staten

    I staten har vi en hovedtariffavtale (HTA) med en rekke bestemmelser som regulerer fastsettelse av lønn og felles arbeidsvilkår. Hovedtariffavtalen danner rammen for statens lønnssystem, og det er inngått en egen avtale mellom staten v/ Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og hver av hovedsammenslutningene (Unio, Akademikerne, LO og YS).

    Avtalen reforhandles annen hvert år (hovedtariffoppgjør). I året mellom (mellomoppgjør) er det kun forhandlinger om den økonomiske rammen, ikke selve avtalen.

    Inntil 2016 var alle fire hovedtariffavtaler likelydende. I 2016 inngikk Akademikerne en HTA med litt ulike forhandlingsbestemmelser, mens fellesbestemmelsene om arbeidsvilkår fortsatt var likelydende. Dette innebar av man nå fikk to ulike avtaleområder, der Akademikerne var i ett og resten av hovedsammenslutningene i et annet. I 2022 endret Unio, som NSF er den del av, sitt avtaleområde til «Akademikeravtalen». 

    I avtaleområdet til Unio og Akademikerne avtales det en ramme til lokale forhandlinger i det sentrale oppgjøret. Det er også avtalt sentralt et garantinivå for de som har mastergrad, men lokalt kan partene bli enige om egne minstelønnsnivå for ansatte med bachelor- og mastergrad. All lønn er avtalt i kroner, ikke lønnstrinn slik som tidligere.

    Ved tilsetting skal ansatte i staten innplasseres i en stillingskode som gjenspeiler de oppgavene, det kompetansekravet og det ansvaret som er tillagt stillingen.

    Enkelte stillinger er knyttet opp til en ansiennitetsstige på 10 eller 16 år etter ansettelse i stillingen, hvor den ansatte er garantert et lønnstillegg på 1,1 % de første ti årene og for de med lang stige er opprykket på 0,55 % de siste årene. Dette kommer i tillegg til generelle og personlige tillegg gitt i lokale forhandlinger. Hvilke stillinger dette gjelder, og om det er lang eller kort stige står i lønnsplanen.

    For avtalen til Unio og Akademikerne skal all lønn i hovedsak forhandles lokalt. Lokalt kan partene bli enige om å fordele potten på følgende elementer:

    • Minstelønnsnivåer
      Lokalt kan man bli enige om minstelønnsnivå for ansatte med bachelor- og mastergrad ut over det om er avtalt sentralt.
    • Generelle tillegg
      I forhandlingene kan de lokale partene bli enige om å gi et generelt tillegg til alle ansatte/medlemmene. Tilleggene kan enten gis som krone- eller prosenttillegg på lønnen. Dersom Unio/Akademikerne har flest medlemmer på sin avtalte, vil dette også gjelder for de som er uorganiserte
    • Gruppetillegg
      Dersom partene i de lokale forhandlingene blir enige om det, kan det gis tillegg til enkelte grupper. Dette kan være ansatte i en spesiell stillingskode, stillingsgruppe, faggruppe osv.
    • Individuelle tillegg
      I det lokale lønnsoppgjøret kan det avsettes midler/pott til individuelle tillegg.

    I tillegg til de midlene som er avsatt i det sentrale lønnsoppgjøret, kan det forhandles på særskilt grunnlag, såkalt 2.5.3-forhandlinger. Se mer om dette under «Forhandlingsbestemmelser i statlig sektor»

  • Forhandlingsbestemmelser i statlig sektor

    Forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalen (HTA) gir rammer for hvilke muligheter man har til å kreve ulike lønnsforhandlinger.

    Sentrale forhandlinger
    Sentrale forhandlinger gjennomføres med frist 1. mai. I disse forhandlingene blir partene enige om rammen for tariffoppgjøret, og hvor mye som skal avsettes til lokale forhandlinger. I hovedoppgjørene kan partene også bli enige om endringer i forhandlings- og fellesbestemmelsene.

    Lokale forhandlinger (sentralt fastsatt pott)
    De lokale partene skal, innen de fristene som er satt, gjennomføre lokale forhandlinger og sikre at alle får et generelt tillegg, gruppetillegg og/eller individuelle tillegg. Partene kan også bli enige om garantilønn for ansatte med bachelor- eller mastergrad.

    I tillegg til den sentralt fastsatte potten, kan arbeidsgiver legge til ekstra midler i potten. Arbeidsgiver kan ikke sette egne føringer på hvordan disse midlene skal fordeles, uten at partene er enige om dette.

    Lokale forhandlinger (Særskilte forhandlinger)
    Lokale parter kan også forhandle om lønn uten at sentrale parter har avsatt midler til det (særskilte forhandlinger). Det kan for eksempel fremmes krav om særskilte forhandlinger når det:

    • har skjedd vesentlige endringer i stillingen
    • har blitt gjennomført effektiviseringstiltak
    • har oppstått ubegrunnede lønnsforskjeller etter en omorganisering/organisatoriske endringer
    • er vasker med å rekruttere eller beholde arbeidstakere
    • arbeidstakere har gjort en ekstraordinær innsats
    • har oppstått kjønnsbaserte lønnsforskjeller

    Forhandlinger etter disse bestemmelsene er ikke basert på en fastsatt pott, men må dekkes av virksomhetens eget budsjett. Det er ulike regler om det oppstår uenighet, noe som også fremkommer i forhandlingsbestemmelsen.

    Virkemidler
    Partene lokalt har ulike virkemidler til bruk i lokale forhandlinger. En kan endre stillingskode, gi lønnstillegg til enkeltpersoner eller grupper av arbeidstakere. Man kan inngå særavtaler m.m.

    Tvisteløsninger i lokale forhandlinger
    Dersom partene ikke kommer til enighet i forhandlinger, er det ulike bestemmelser om hvordan dette løses. I de fleste forhandlingene er det Statens lønnsutvalg som skal avgjøre uenigheten, men i noen tilfeller er det arbeidsgivers siste tilbud blir stående. Dette står i forhandlingsbestemmelsen.

  • Lønnspolitikk i staten

    Norsk Sykepleierforbunds lønnspolitikk handler om å sette mål for lønnsutviklingen til våre medlemmer, prioritere og fordele, samt utvikle virkemidler for å nå målene. Lokal lønnspolitikk i de ulike virksomhetene er et styringsdokument som skal uttrykke hvordan lønn kan bidra til å nå virksomhetens mål.

    Vår overordnede lønnspolitikk fastsettes av landsmøtet som vedtar både overordnede prinsipper og innsatsområder (vis til fakta-arket). Innenfor disse rammene, og på bakgrunn av råd fra tariffkonferansene, vedtar forbundsstyret kravene som fremmes i tariffoppgjørene. På samme måte legger landsmøtets vedtak, og medlemsmøtene, rammene for arbeidet tillitsvalgte skal gjøre lokalt.

    Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at vi må bruke alle virkemidler i kampen for høyere lønn, og utnytte både sentrale og lokale muligheter på alle arenaer til å forhandle lønn. Hoveddelen av lønnen skal fastsettes sentralt, men innholdet i en sykepleierstilling er ikke lik overalt, og gjennom lokale forhandlinger har man mulighet til å rette opp urimelige skjevheter og verdsette økt kompetanse, ansvar og innsats. Vi mener at utdanning og kompetanse er viktige kriterier, men lønnen skal også gjenspeile den enkeltes funksjon og ansvar.

    Vi mener at likelønn skal ivaretas både for den enkelte og for yrkesgruppen. Ingen enkeltpersoner skal diskrimineres, verken direkte eller indirekte. Vi kjemper også for at yrkesgruppen sykepleiere, som en kvinnedominert yrkesgruppe, ikke systematisk skal lønnes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde, kompetanse og ansvar.  

    En viktig del av vår lønnspolitikk er å påvirke den lokale lønnspolitikken i den enkelte virksomhet. Mye av lønnsdannelsen skjer lokalt, gjennom lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale forhandlinger, derfor forutsetter lønnssystemet i staten at hver enkelt virksomhet har sin lokale lønnspolitikk. Med lokal lønnspolitikk mener vi et dokument som blant annet beskriver hva som skal legges til grunn for lokale lønnstillegg og lønnsplasseringer. Det skal kunne brukes som et grunnlag både ved lokale forhandlinger og ved tilsetting. Hensikten med en lokal lønnspolitikk er å bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel, og tanken er at arbeidstakerne skal kunne innrette seg etter dette, og dermed bidra til gode tjenester og nå virksomhetens mål. Arbeidet med lokal lønnspolitikk, påvirkning av økonomiske rammer, nettverksbygging og samarbeid både med arbeidsgiver og andre fagforeninger bør foregå hele året hvis vi skal få et godt resultat for våre medlemmer. Skal lønnspolitikken virke etter hensikten, må den ha en tydelig plass på arbeidsplassen og være kjent og forstått av alle.

De siste tariffoppgjørene