Lønn og tariff

Lurer du på hva du skal ha i lønn når du som sykepleierstudent jobber innenfor helsevesenet?

Her har laget en liten oversikt over det du bør vite før du begynner å forhandle.

Tilleggene for ubekvem arbeidstid (kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg) som ligger i en fast oppsatt turnusplan, skal omregnes til årsbeløp og utbetales med 1/12 hver måned, på samme måte som ordinær lønn. Dette må gjøres for at tilleggslønnen skal være pensjonsgivende. Ved ekstravakter vil tilleggene utbetales etterskuddsvis, det samme gjelder for helge- og høytidstillegg. Alt dette vil fremgå av lønnsslippene. Ta kontakt med lønns- og personalavdelingen eller med tillitsvalgte for nærmere forklaring.

Tariffavtalene har som regel ikke fastsatt noen minstelønn for lederstillinger, men noen forutsetter at ledere som minimum skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Stillingens ansvarsområde, oppgaver, størrelse på avdelingen m.m. er blant momentene som vil være av betydning for lønnsfastsettelsen, i tillegg til evt. krav om utdanning og kompetanse.

En slik endring kan gi rett til økt lønn. Fremgangsmåten vil avhenge av hvilke tariffavtale din virksomhet er omfattet av, og du bør ta kontakt med tillitsvalgte for videre veiledning.

For ekstravakter uten fast forpliktende arbeidsforhold gjelder egne regler. Hvis du kun har jobbet ekstravakter vil arbeidsgiver legge sammen timene for å beregne din ansiennitet. Det totale antall timer deles på uketimetallet for stillingen du har jobbet i (35,5 eller 37,5) og dette vil være grunnlaget for den samlede ansienniteten. I KS (for ansatte i kommunesektoren) gjelder i tillegg bestemmelsen om at dersom du jobber i gjennomsnitt 14 t/uke over en periode på et halvt år, så vil dette bli ansiennitetsberegnet. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut.

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år, og beregnes etter nærmere angitte kriterier fastsatt i tariffavtalene. Tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt og fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst/foreldrepermisjon og adopsjon er noen vanlige kriterier. I tillegg kan fravær uten lønn i forbindelse med videreutdanning medregnes. Kriteriene kan variere fra et tariffområde til et annet, og du må derfor sjekke disse bestemmelsene i tariffavtalen som gjelder for arbeidsstedet. Vær også oppmerksom på at det ikke gis lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

Du har ikke en absolutt rett til økt lønn i dette tilfellet, det vil avhenge av hvilken avtale du har inngått med arbeidsgiver i forkant eller hva som ligger i arbeidsgivers lønnspolitiske plan/retningslinjer. Dersom arbeidsgiver har etterspurt denne kompetansen, er det sannsynlig at du også vil få økonomisk uttelling for denne. Det samme vil være om arbeidsgiver har slike behov nedfelt i sine kompetanseplaner. I andre tilfeller kan det være nødvendig å be om forhandlinger for å få endret stillingskode og/eller lønn. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.

Dersom du ikke har skrevet under på arbeidsavtalen, kan du be om en gjennomgang ved å kontakte personalavdelingen. Dersom du har undertegnet arbeidsavtalen, og dermed akseptert vilkårene for ditt arbeidsforhold, kan det være vanskelig å få gjort noe med dette, med mindre arbeidsgiver har gjort en åpenbar feil. Et eksempel her kan være tidligere yrkeserfaring som du har sendt inn dokumentasjon på ved ansettelsen, og som arbeidsgiver har oversett i utregninga av din ansiennitet. Dersom du ikke har levert dokumentasjon på tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt eller lignende ved tilsetting, må du levere slik dokumentasjon og be om at dette også medregnes. Ny ansiennitet blir beregnet fra tidspunktet arbeidsgiver mottok dokumentasjonen (du vil normalt ikke få etterbetalt lønn for perioden før du leverte dokumentasjonen). Du kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre hjelp, råd og veiledning.

Tariffavtalene i KS (kommunesektoren) er tydelig på at ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. Det samme gjelder i staten. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut, slik at tidligere opparbeidet ansiennitet også vil gjelde i din nye stilling.

Det kan være ulike bestemmelser om lønnsansiennitet i de ulike tariffområdene. I de offentlige sykehusene gjelder overenskomsten mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, mens i kommunene er det hovedtariffavtalen mellom KS og Norsk Sykepleierforbund som gjelder (Oslo kommune har egen overenskomst). Selv om du får beregnet ulike lønnsansiennitet, kan du forhandle selve lønnsnivået.

Du kan fremme et lønnskrav eller be arbeidsgiver om å drøfte lønnstilbudet. Du avgjør selv hvor stort lønnskrav du vil fremsette. Her er det flere viktige forhold å tenke på: hvor mange søkere det var på stillingen, hvor attraktiv stillingen er, hvor viktig det er for deg å få akkurat denne stillingen, og ikke minst din egen kompetanse og erfaring. Du kan også ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i din lønn, må det inngås en skriftlig avtale om slikt trekk i forkant, hvor dere er enige om vilkårene for tilbakebetalingen. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller ikke har hatt grunn til å forstå at det er gjort en feil, kan du søke råd hos tillitsvalgt eller fylkeskontoret. Husk at du alltid bør sjekke lønnsslippen, og at du er pliktig til å si ifra ved feil.

Ja. For eksempel vil en kveldsvakt en lørdag bli godtgjort både med kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg. Hvis denne vakten i tillegg er 17. mai, vil du også få godtgjøring for helge- og høytidsarbeid. Om du beholder tilleggene ved overtidsarbeid, vil variere med tanke på hvilken tariffavtale som gjelder. Sjekk med din tillitsvalgte vedrørende hva som gjelder på din arbeidsplass.

Hvilken lønn en (nyutdannet) sykepleier skal ha, avhenger blant annet av hvem arbeidsgiver er, hvilken stilling du skal ansettes i og hvor mange års ansiennitet du har. Minstelønnssatser for sykepleiere fremgår av tariffavtalene, og de ulike arbeidsgiverne kan ha ulike tariffavtaler. At det er minstelønnssatser betyr at arbeidsgiver ikke kan lønne deg lavere enn dette, men det er fullt mulig å lønne høyere enn disse satsene. Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

Dersom arbeidsgiver søker etter sykepleier med spesialkompetanse, og du fyller dette kravet, vil du også ha rett til lønn og stilling som spesialsykepleier. I alle andre tilfeller, der arbeidsgiver søker etter sykepleier uten krav utover grunnutdanningen, bør du uansett fremme krav om økonomisk uttelling for den merkompetansen du har. Du bør som et minimum kreve å beholde den lønnen du har i dag, dersom du skal bytte jobb. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.

Dette vil avhenge av hvor du jobber og hvilke omfang det er på studiet. For å unngå misforståelser både underveis i studiet og i etterkant, anbefaler Norsk Sykepleierforbund at du inngår en skriftlig avtale med arbeidsgiver om hvilke vilkår som skal være gjeldende.

Eksempel på vilkår som kan være aktuelle i en slik avtale er

• lønn under utdanning
• rett til permisjon ved teoriundervisning, praksis og eksamen
• dekking av reiseutgifter og eventuelt økte boutgifter
• konsekvenser hvis utdanningen avbrytes
• bindingstid etter endt utdanning, hvor lang denne skal være, hvilken stillingsstørrelse du skal ha og eventuelle konsekvenser dersom bindingstiden brytes

Det er mange som lurer på hva de kan forvente i lønn, enten som ferdig utdannet, eller som student. Det er også mange som lurer på om man automatisk har krav på økt lønn dersom man har fullført to år av sykepleierutdanningen.

Alle spørsmål om lønn i arbeid ved siden av studiene ber vi om at rettes til NSFs tillitsvalgt på arbeidsplassen, eventuelt ditt fylkeskontor. De har mer kompetanse på denne typen spørsmål som omhandler arbeidsforholdet ditt.  

Du finner ditt fylkeskontor her

Vi vil allikevel forsøke å oppklare noen antakelser i det følgende:

Mange steder lønnes sykepleierstudenter som jobber i helsevesenet ved siden av studiet, og som har fullført to år eller mer av sykepleierstudiet, som helsefagarbeidere. Det betyr ikke at man er utdannet helsefagarbeider, eller har samme kompetanse som en helsefagarbeider har, men at man noen steder lønnes på lik linje som en helsefagarbeider.

Dette er ingen selvfølge, men vi oppfordrer studenter til å etterspørre en mulig justering av lønn dersom man har fullført to år av sykepleierstudiet.

Noen arbeidsplasser har også egne avtaler for at sykepleierstudenter som har fullført to år av studiet skal lønnes som helsefagarbeidere, så sjekk også ut det. Mens andre har avtaler på at man skal øke i lønn per fullførte semester.

Undersøk derfor med din arbeidsgiver, NSF tillitsvalgt på arbeidsplassen eller ditt fylkeskontor.

Nei, tilleggene er de samme, men vil variere alt etter hvilken tariffavtale som gjelder på din arbeidsplass. De kan også variere med tanke på din grunnlønn.

Dette er en viktig anledning for å forhandle om høyere lønn. Norsk Sykepleierforbund oppfordrer medlemmene til å stille lønnskrav når man får tilbud om ny stilling, uavhengig av om det er oppgitt noe om lønn i utlysningsteksten. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor, for å få mer informasjon om lønnsnivået på det aktuelle arbeidsstedet.

Det betyr at arbeidsgiver tilbyr deg den lønna som fremgår av gjeldende tariffavtale i virksomheten. Arbeidsgiver vil fastsette din ansiennitet ut fra det du har dokumentert av arbeidserfaring og kompetanse, og tilby deg lønn ut fra dette. De ulike tariffavtalene har egne satser for lønn. Som regel er disse minstelønnssatser, og det er mulig å forhandle om høyere lønn basert på erfaring og kompetanse. Du kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få mer informasjon om lønnsnivået på arbeidsstedet.

Det er to svar på dette spørsmålet. Dersom du har tatt en videreutdanning og søker en stilling med krav om videreutdanning/mastergrad, skal du lønnes som spesialsykepleier eller i stilling med krav om mastergrad.

Dersom du i dag er tilsatt som sykepleier og vurderer å ta videreutdanning eller mastergrad, bør du avtale dette med arbeidsgiver i forkant. Dere kan her bli enige om at du skal få lønn under videreutdanning/omfanget av fri for å gjennomføre studiet, og hvilke betingelser som skal gjelde i etterkant av at du har avsluttet din videreutdanning. Her er det viktig at du avtaler hvilken type stilling du skal komme tilbake til og stillingsstørrelse.

Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få hjelp.