Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre kalte den første kvinnehelsestrategien historisk, og slo fast det som også var hovedbudskapet til Kvinnehelseutvalget: Kjønn har betydning for helsen.
Norsk Sykepleierforbund har kritisert den gjennomgående kjønnsnøytraliteten som har preget norsk politikk og lovutforming, og tolker Vestres uttalelse som en ny kurs. Brenden trekker frem den pågående revisjonen av yrkesskadereglene som et opplagt sted å iverksette kjønnsperspektivet.
3 mål og 18 tiltak
De tre uttalte målene i kvinnehelsestrategien er
- God kvinnehelse gjennom hele livet
Kunnskapen og kompetansen om de sykdommer og tilstander som særlig rammer jenter og kvinner, må økes. - Likeverdige helse- og omsorgstjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller
Kjønnsperspektivet innenfor helse og omsorg må bli bedre integrert i alle ledd og i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er utjevning av sosiale helseforskjeller et gjennomgående tema i strategien. - Bedre kvalitet gjennom økt kunnskap om kvinners helse
Kunnskap om kvinners helse må nå frem til tjenestene og bli tatt i bruk. Kjønnsperspektivet må innarbeides i nye nasjonale anbefalinger, pasientforløp og i forebygging, utredning og behandling.
Strategien lister deretter opp 18 nye tiltak, blant annet økt kompetanse om vold, overgrep og seksuelle krenkelser i tjenestene. Den inkluderer mer kunnskap blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer blant kvinner i alle aldre, et bedret tilbud til gravide i henhold til tiltakene som er presentert i nasjonal helse- og samhandlingsplan, samt mer kunnskap om overgangsalderen.
Etterlyser midler
– Vi støtter at tiltak rettes mot å endre de grunnleggende strukturene og prioriteringene innenfor dagens helse- og omsorgssektor. Kvinnehelse går fra å være et særhensyn til å bli en integrert del av helse- og omsorgspolitikken, herunder kunnskapsinnhenting, sier nestleder Kai Øivind Brenden.
Men: – Strategien bærer preg av å være generell og lite forpliktende. Det er positivt at det kommer tiltak, men det må komme midler til å følge dem opp, fortsetter han.
Regjeringen følger også opp 55 av de 75 forslagene fra Kvinnehelseutvalget. 14 av tiltakene er allerede på plass eller inkludert i det kommende statsbudsjettet.
– Den synliggjør en tydelig ambisjon. Nå må regjeringen konkretisere og følge egne lovnader.
Kjente tiltak fra regjeringen er NIPT-tester, tidlig fosterdiagnostikk for alle gravide, hjemmetest for livmorhalskreft, flerkulturell doula, nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjon og skolehelsetjenesten (NASKO), flere utdanningsstillinger, elektronisk helsekort for gravide, nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose med mer.
Kjønnsdiskriminerende yrkesskaderegler
NSFs nestleder understreker betydningen av en tverrdepartemental tilnærming til kvinnehelse.
– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og den ulike innsatsen i ulønnet omsorgsarbeid krever en helhetlig tilnærming til kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Et opplagt sted å begynne er den pågående revisjonen av yrkesskadereglene. Vi mener de store kvinnedominerte yrkesgruppene skal ha rett til kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer påført gjennom arbeidet de utfører. Forslaget til ny yrkessykdomsliste vil på ingen måte rette opp kjønnsskjevheten i regelverket, påpeker Brenden og viser til NSFs pågående kampanje.