Regjeringen har i opptaksmeldingen foreslått å fjerne karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen, noe Sverresdatter Larsen mener er totalt feilslått politikk.
I profesjonsmeldingen har regjeringen blant annet foreslått å senke kravene til dem som underviser og veileder sykepleierstudentene. Forslaget er ment som en løsning på utfordringer med å rekruttere utdanningspersonell. Norsk Sykepleierforbund er sterkt kritisk også til dette forslaget.
Mener av-akademisering vil svekke kvaliteten på utdanningen
– Vi ønsker å ta opp det særskilte begrepet «av-akademisering», som blir benyttet av ministeren og i meldingen. Jeg gjør oppmerksom på at sykepleierutdanningen er 50 prosent praksis. En mer klinisk, jordnær og livsnødvendig utdanning kan du omtrent ikke finne, sier Sverresdatter Larsen under høringen om profesjonsmeldingen.
Hun påpekte at sykepleierstudenter blir undervist av personell med både praktisk og teoretisk kompetanse satt sammen med forskning.
– Akademisering handler nettopp om mål om å forbedre praksis ut fra det vi vet.
Videre forklarte hun at sykepleiere som tar mastergrad, i stor grad benytter masteroppgaven i det kliniske fagutviklingsarbeidet som skjer i klinikken, og at de med 120 studiepoeng kan gå videre til de akademiske stillingene som gir en topp- og førstekompetanse.
– Det er helt nødvendig for å utdanne sykepleiere over hele landet. Vi bidrar altså til å forske og til å utdanne det personellet vi som pasienter og vi som befolkning trenger.
Forbundslederen gjorde også oppmerksom på at sykepleierutdanningen nylig ble revidert, og at den nye bare har fått virke i åtte måneder.
– Derfor reagerer vi på begrepet av-akademisering. Hva er det for noe? Minister Hoel har i muntlig form sagt at av-akademiseringen som er beskrevet i meldingen, egentlig ikke gjelder sykepleierutdanningen. Hvis det er tilfelle, mener vi det må presiseres, for forslagene slik de foreligger samlet sett, svekker kvaliteten på profesjonsutdanningen.
Ba om kunnskapsbaserte vedtak som bevarer utdanningens status
Forbundslederen ba om at kravene for utdanningspersonell ikke senkes.
– Vi trenger dem med de kravene som er per i dag. Vi trenger et økt antall med første- og toppkompetanse for nettopp å klare å utdanne det personellet vi trenger nå og i fremtiden.
– Vi ber dere om å gjøre vedtak som er kunnskapsbaserte, og som ikke minst er med på å beholde statusen til en helt livsnødvendig utdanning.
– Historieløst å fjerne karakterkravet
Lill Sverresdatter Larsen påpekte i høringen om opptaksmeldingen at det i selve meldingen står at det er godt dokumentert at karakterkrav fra videregående har en sammenheng med fullføring av utdanning.
– Derfor er det ikke kunnskapsbasert å fjerne karakterkravene. Vi regner det som historieløst. Vi regner det som inkonsekvent argumentasjon og rett og slett feil, understreket hun,
Behov for en nasjonal deleksamen i medikamentregning
Lederen for NSF Student, Daniel Tørresvoll Stabu, påpekte at det er en vanlig misoppfatning at man må ha 100 prosent rett på eksamen i medikamentregning. Denne praksisen ble nemlig endret fra og med studieåret 2020–2021.
– Sett i lys av innstillingen i opptaksmeldingen om å fjerne karakterkravet i matte risikerer vi nå at sykepleierstudenter ikke testes tilstrekkelig i matte. Hvilke konsekvenser har det for pasientsikkerheten?
NSF Student mener det er behov for nasjonal deleksamen i medikamentmentregning, medikamenthåndtering og farmakologi, fortalte Tørresvoll Stabu,
– Da kan vi oppnå likere sluttkompetanse, noe som gir bedre forberedte sykepleiere. Det er avgjørende for kvaliteten på helsetjenesten.
Studentlederen viste til at en tilsvarende deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi er en suksesshistorie.
Praksisplassene må være relevante
Han kommenterte også at tilgangen på praksisplasser er en kjent flaskehals i utdanningen.
– Vi mener det er viktig å sikre kvalitet og relevans i praksisstudiene ved å forplikte kommunene til å ta imot praksisstudenter på lik linje som helseforetakene.
Les NSFs innspill til de to ulike høringene: