– I de fleste andre sammenhenger er det store ord som krise, kollaps og kode rød. Og jeg står ved de ordene. Navs nyeste tall viser at det er 4300 ledige sykepleierstillinger og 3100 ledige helsefagarbeiderstillinger. Norsk Sykepleierforbund har i årevis varslet om denne krisen, fortalte Sverresdatter Larsen.
DIPS er en viktig aktør for det vi må få til
Hun viste til Helsepersonellkommisjonens konklusjon om at vi kommer til å gå tom for folk lenge før vi går tom for penger.
– Mitt og Norsk Sykepleierforbunds mantra har i mange år vært at vi må bruke noen av pengene på teknologi – til kunnskapsbasert digitalisering og automatisering.
Hva gir forbundslederen håp og tro om at dette likevel kan gå seg til?
– DIPS er en kjempeviktig aktør for det vi må få til fremover. Her er det en løsningsorientert gjeng som jobber kunnskapsbasert, og som er med på å gi håp inn i tjenestene. Og da er det mulig for meg å stå her og være blid og fornøyd. Vi trenger også dem som har håp, tro og tillit til at vi kan få til ting.
Sverresdatter Larsen siterte Kaizers Orchestra: «Hvis du kan tenka det, er det realitet.»
Sykepleiernes hverdag og morgendagens store ressursutfordring var tittelen på forbundslederens innlegg under årets DIPS-konferanse, som handlet om fremtidens e-helseløsninger for sykehus. Konferansen er en møteplass for helsepersonell og andre som er opptatt av digitalisering og effektivisering av helsesektoren.
Teknologi som frigir tid til det pasientnære arbeidet
– Definisjonen på sykepleie er å fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelse og fremme verdighet ved livets slutt. Det dere kjenner igjen som sykepleie, er pasientnært. Men forskning viser at hele 40 prosent av sykepleiernes arbeid i Norge er knyttet til koordinering og logistikk. Det er det usynlige arbeidet, som sykepleierforskeren Davina Allen beskriver som «work that make work work», forklarte Sverresdatter Larsen.
Hun la til at det er en barriere at regjeringen og myndighetene ikke nødvendigvis har sett sykepleiernes sentrale rolle i koordineringsarbeid, og kom med en oppfordring til tilhørerne:
– Alle tiltakene dere skal foreslå gjennom DIPS, og alle gründerideene dere kommer til å sette i verk, må være rettet mot å frigi kapasitet for den største arbeidsgruppen, kanskje særlig med hensyn til det som handler om koordinering, integrering, systemer og logistikk – mellom tjenestene, mellom yrkesgruppene og mellom pårørende, pasient og helsepersonell.
– Suksessfaktoren til DIPS er teknologi, teknologer og gründerkompetanse sammen med kompetansen til helsepersonell. Det må være med noen som vet hvor skoen trykker, som vet hva som funker, og som vet noe om sykepleiernes arbeidsmåter. Vi må komme dit at teknologien frigjør kapasitet fremfor å være merarbeid.
Sykepleiere kan få en veilederrolle i automatiseringen
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan er vi fornøyd med at de faktisk synliggjør behovet for teknologi. De er tydelig på at vi ikke bare kan sikre en bedre kvalitet; vi må frigi kapasitet, ikke minst i sykepleiertjenesten.
Sverresdatter Larsen understreket at ny teknologi ikke må gå på bekostning av pasientkontakten.
– Automatisering kommer dere til å snakke mye om. Husk da også på at når det er blitt en realitet, så må det ledes og følges med faglig. Jeg tror sykepleiere i fremtiden i enda større grad kommer til å være veiledere, med kunnskapsbasert kompetanse og beslutningsstøtte fra kunstig intelligens.
