Mange har blitt litt perplekse først, som om de ikke er vant til spørsmålet. Så kommer de med svar som; nettverk, hjelp til rammer og myndighet til å kunne lede, samt anerkjennelse fra NSF for arbeidet de gjør.
Jeg snakker ofte om å være ett lag i NSF, uansett område, sektor eller tittel. Vi får ikke gjennomslag på alt på alle områder samtidig, og vi får ingen gjennomslag uten å ha lederne våre med på lag.
Det siste halvåret har 6000 sykepleieledere på ulike nivå jobbet nesten døgnet rundt for å finne faglig forsvarlige løsninger, sikre nok og riktig personell, ivareta pasienter og ansatte, sørge for nødvendige smittevernrutiner og utstyr, og mye mer.
Skal vi andre få gjort jobben vår er vi avhengige av ledere med visjoner, strategier, systemer, rammer, kommunikasjonsform og myndighet til å ta nødvendige beslutninger på riktig tid og sted. Jeg er søkkimponert over sykepleielederne. Det har vært store prøver, tidspress, usikkerhet, frustrasjon, nye løsninger og ansvar. Enormt ansvar.
- Hvordan sikre pasientens rett til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp når store deler av en allerede presset personalgruppe er satt i karantene?
- Hvordan forhindre at smitte sprer seg mellom ansatte, pasienter og pårørende – i bygg som er lite tilpasset normalsituasjon og i enda mindre grad en pandemi?
- Hvordan få tilgang til kvalitetssikret smittevernutstyr?
- Hvordan holde motet og arbeidsviljen oppe i en arbeidsstokk som begynner å bli svært slitne, når rammer eller myndighet til å skape tiltak for belønning er minimale.
Effekten av å ha en leder som klarer å satse på kompetanseheving, fagutvikling og nærledelse viser seg i økt pasientsikkerhet, tjenester av bedre kvalitet til våre pasienter og et fagmiljø som rekrutterer og beholder livsnødvendig kompetanse.
Førstelinjeledere står alltid i et krysspress, krisetid eller ikke. Ovenfra måles de ofte på sine administrative, økonomiske og driftsmessige resultater. Key Performance Indicators (KPI) omhandler eksempelvis budsjett, sykefraværsstatistikk, overtidsbruk, vikarinnleie og om aktivitetsmålene nås, altså om målet til inntjening oppnås. Det eksisterer absolutt kvalitetsmål, men flere ledere beskriver at økonomiske mål i for mange sammenhenger trumfer kvalitetsmål. Krysspress oppstår fra ulike tankesett, forståelse og vekting av «virkelighet».
Sykepleielederne våre leder i tillegg svært mange ansatte. Rundt 50 til over 200 er ikke uvanlig. Det fordrer en høykompetent og selvstendig arbeidsstokk – og det er jo sykepleierne. Det betyr likevel et behov for kommunikasjon, koordinering og lederkontroll – for å peke retning, sette mot, samt vurdere mekanismer og virkemidler tilgjengelig for å ivareta pasient, pårørende, ansatte og helsetjenestenes behov. Dette krysspresset er tøft å stå i. Så tøft at det enkelte steder er lite kontinuitet på ledelsen, spesielt i førstelinjen.
Jeg oppfordrer deg til å spørre sykepleielederne om hva de trenger? Vi som sykepleiere, NSF og samfunnsdeltakere trenger ledere som har sykepleiefaget i front i sin ledergjerning. Skal de kunne klare det, så trenger de hjelp. De trenger at sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og andre fagfolk «på gulvet» hjelper dem med beskrivelser, argumenter, avvik og løsningsforslag. Lederne trenger også anerkjennelse og folk som heier på dem. De trenger ledere over seg, politikere, myndighet – samt NSF – til å skape rammer og beslutningsprosesser som inkluderer nøkkelpersonellet i helsetjenestene.
Slik skaffer vi lederne oversikt og mulighet til å argumentere og ta profesjonelle og sykepleiefaglige beslutninger om økonomi, administrasjon, drift og personal – for pasient, pårørende, ansatte, helsetjenester og samfunn.
Slik skaper vi NSF som ett lag med felles mål. Det er nødvendig i krisetid og i den kommende nye «normalen».