Godkjenning av yrkesskade / yrkessykdom

Gjennom vårt arbeid ser NSF flere likestillingsutfordringer på yrkesskadeområdet. Disse er godt dokumentert i statistikk og forskning. Folketrygdlovens regelverk er formelt kjønnsnøytralt, men en rekke bestemmelser stiller systematisk kvinner i en dårligere posisjon. Dette er et godt eksempel på indirekte strukturell diskriminering.

Eksisterende yrkessykdomsliste har ikke blitt vesentlig revidert på 60 år og bærer sterkt preg av å være knyttet opp mot eksponeringsforhold i mannsdominerte yrker. 70 prosent av dem som blir uføretrygdede på grunn av yrkesskade er menn, til tross for at det er flere kvinner som blir arbeidsuføre enn menn. Andelen kvinner som får godkjent yrkessykdom er enda lavere.

Manglende anerkjennelse av belastninger i kvinnedominerte yrker fører til at yrkesrisiko ikke blir tilstrekkelig synliggjort og dermed ikke tatt tak i. Det antas å være stor underrapportering av skader på sykepleiere. Når arbeidsmiljølovverket fortsatt er mest tilpasset risikofaktorer som er mest utbredt på mannsdominerte arbeidsplasser, påvirker dette både bevissthet og kunnskap blant både ledere og ansatte og fører til at man i mindre grad har oppmerksomhet rettet mot disse belastningene.

Dersom også typiske belastninger i kvinnedominert arbeid ble godkjent som yrkesskade/-sykdom, ville dette sannsynligvis være et sterkt insentiv for å forebygge disse belastningene.

Det er mangel på forskning på sammenhengen mellom belastninger i typiske kvinneyrker og utviklingen av sykdom. NSF har i forbindelse med statsbudsjettet bedt om at det etableres et permanent, rådgivende utvalg (arbeidssykdomsutvalg) som får som hovedoppgaver å utrede, vurdere og foreslå endringer av yrkessykdomslisten, initiere forskning, herunder ny forskning på sykdommer som så langt har vært vanskelig forskbare eller i yrker dominert av kvinner, og være oppdatert på internasjonal kunnskap på fagområdet.