Yrkesskade

Hvis du blir skadet på jobben eller syk av arbeidet, bør du oppsøke lege, og melde skaden/sykdommen så snart som mulig. Skaden må meldes NAV og din arbeidsgivers forsikringsselskap. Alle arbeidsgivere er lovpålagt å ha yrkesskadeforsikring.

De fleste sykepleiere har i tillegg tariffavtaler som kan gi høyere erstatning ved yrkesskade enn erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.

Ta kontakt med ditt fylkeskontor hvis du trenger hjelp. De sørger for at du blir satt i kontakt med NSFs spesialistgruppe som gir bistand i yrkesskadesaker.

Hva er en yrkesskade?

Som yrkesskade regnes skade etter en ulykke som du får mens du jobber på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Hva regnes som en ulykke? Hvis du for eksempel:

• sklir på et glatt gulv
• stikker deg på en nål og blir smittet
• får psykiske skader etter vold fra pasienter (som posttraumatisk stresslidelse)

Vilkåret er at det oppstår en plutselig og uventet hendelse, eller en tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning, og som ligger utenfor arbeidets vanlige rammer.

Hva regnes ikke som yrkesskade?

Slik regelverket er i dag, regnes ikke følgende som yrkesskade:

• belastningslidelser
• løft, med mindre det skjer noe plutselig eller uventet i arbeidssituasjonen

Hva er en yrkessykdom?

En del sykdommer kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til erstatning. Hvis du over tid er blitt utsatt for skadelig påvirkning på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet, og du er blitt syk av det, kan du ha blitt påført en yrkessykdom.

Yrkessykdommer er definert i en egen forskrift. Et eksempel på en vanlig yrkessykdom blant sykepleiere, er kontakteksem. Et annet eksempel er MRSA-smitte.

Covid-19-smitte på jobb eller bivirkninger etter vaksine, kan også gi rett til godkjenning av yrkessykdom.

Også andre sykdommer enn dem listet opp i forskriften kan godkjennes etter yrkesskadeforsikringsloven dersom de skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
Belastningslidelser er ikke godkjent som yrkessykdommer.

Hva må du gjøre hvis du blir skadet?

• Gå til legen i løpet av 72 timer
• Meld skaden/sykdommen til NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap
• Ta kontakt med ditt fylkeskontor
• Husk frister

Gå til legen

Kontakt lege så snart som mulig, gjerne samme dag og senest i løpet av tre døgn.

Det er viktig å få dokumentert ulykken og skaden hos helsepersonell innen 72 timer. Hvis fastlegen ikke kan undersøke deg innen 72 timer, oppfordrer vi deg til å kontakte legevakten. Gi legen en detaljert beskrivelse av arbeidsulykken og skaden. Husk å nevne at skaden skjedde på jobb.
Det er viktig at du også senere holder legen din jevnlig oppdatert om skaden din.

Rapporter skaden – du må selv bevise at du er blitt skadet

• Skademelding bør helst skrives samme dag som skaden skjer. Det kan gjerne gjøres samtidig med utfylling av intern avviksrapport. Det er arbeidsgiver som er forpliktet til å sende skademelding til NAV, men den som er blitt skadet har selv ansvaret hvis ikke arbeidsgiver gjør det. Det er også viktig at det sendes skademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap.
  
• Sørg for at flest mulig opplysninger om skaden/uhellet blir notert: hvordan skaden skjedde, hvorfor, hvor du er skadet (nevn alle kroppsdeler,  og om det var vitner på stedet.
  
• Fristen for å melde om arbeidsulykker til NAV er 12 måneder. Det samme gjelder som regel for forsikringsselskapene.

Skaff deg oversikt over alle forsikringer og meld krav

Som medlem i Norsk Sykepleierforbund har du gruppelivsforsikring med uførekapital, dødsfalls- og familieulykkesforsikring. Sjekk om du har egne forsikringer som kan komme til anvendelse. I tillegg vil du kunne ha rettigheter gjennom NAV og arbeidsgivers forsikring.
Husk at det løper frister for til alle forsikringer!

Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp

Norsk Sykepleierforbund kan hjelpe deg i yrkesskadesaken din. Ta kontakt med fylkeskontoret ditt for å få bistand kostnadsfritt.

Hva har du krav på?

Hva kan du ha krav på fra NAV?

Når skaden eller yrkessykdommen er godkjent som yrkesskade av NAV, kan det utløse særlige trygderettigheter. Her er de viktigste:

• Krav på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ved arbeidsuførhet helt ned til 30 % (mot normalt 50 %).
• Særskilte beregningsregler ved yrkesskade som kan gi høyere ytelser.  
• Fritak for egenandeler på behandling og medisiner som trygden ellers dekker.
• Ménerstatning ved varig og betydelig skade med minst 15 % medisinsk invaliditet.

Hva kan du få dekket av yrkesskadeforsikringen?

I tillegg til eventuelle ytelser fra NAV kan du ha rett til erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Dette kan du ha krav på:

• Inntektstap: Differansen mellom hva du ville tjent uten skaden og din faktiske inntekt med skaden. Ytelser fra NAV trekkes fra.
  I sykemeldingsperioden dekker NAV/arbeidsgiver normalt 100 % av din faste lønn. Det kan likevel oppstå økonomisk tap, som eksempelvis tapt overtid eller bortfall av ekstravakter.
  
  Hvis du må over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, reduseres inntekten din. Tapet kan kreves dekket av forsikringen.
  
• Fremtidig inntektstap: Du kan få erstatning for fremtidig inntektstap hvis du blir arbeidsufør for ethvert yrke. Erstatningen er standardisert og avhenger av inntekten din før yrkesskaden/yrkessykdom.
  
• Ekstrautgifter: Ekstrautgifter som skyldes yrkesskaden, dersom NAV/Helfo ikke dekker dem. Utgiftene må anses rimelige og nødvendige.
  
• Fremtidige utgifter: Du kan få erstatning for fremtidig utgifter som eksempelvis medisinsk behandling. Forutsetningen er at du kan dokumentere og sannsynliggjøre utgiftene.
  
• Ménerstatning: Dersom du er varig skadet og den medisinske invaliditeten er vurdert til minst 15 %, har du krav på ménerstatning. Ménerstatning fra forsikringsselskapet kommer i tillegg til ménerstatning fra NAV.
  
• Utgifter til hjemmearbeid: Du kan få erstatning for å kjøpe tjenester som du ikke lenger klarer å utføre på grunn av skaden/sykdommen (måke snø, bære ved, male osv.) frem til forsikringsoppgjøret er klart.
  
• Dødsfall: Forsørgertapserstatning.

Hva kan du få dekket gjennom tariffavtalen din?

De fleste sykepleiere er omfattet av tariffbestemmelser som kan gi bedre dekning ved yrkesskade/yrkessykdom enn det som følger av yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser. De viktigste rettighetene er:

• Erstatning for ervervstap med inntil 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved 100 % uførhet. Det gjøres ikke fradrag for alder eller deltid.
• Ménerstatning ved minst 15 % medisinsk invaliditet.
• Yrkesskadedekning når du er på direkte reise mellom hjem og arbeidssted og/eller oppdragssted, og på tjenestereise.
• Dødsfallserstatning.

Erstatningen samordnes med ytelser etter yrkesskadeforsikringsloven, slik at det ikke utbetales dobbel erstatning.

Andre forsikringer

Som medlem i Norsk Sykepleierforbund har du en gruppelivsforsikring med uførekapital-, dødsfall- og familieulykkesforsikring. Du kan også ha andre private forsikringer som kan komme til anvendelse; ulykkesforsikring, pensjonsforsikring, uførekapitalforsikring, livsforsikring og gjeldsforsikring.

Voldsoffererstatning

Dersom du er blitt utsatt for vold på jobben kan du også ha rett til voldsoffererstatning. Ordningen administreres av kontoret for voldsoffererstatning.

Bilansvar

Blir du involvert i en bilulykke i forbindelse med jobben, vil du ha rettigheter både etter yrkesskadeforsikringsloven og bilansvarsloven. Du vil ikke få dobbel erstatning, men vil få erstatningen utmålt etter den dekningen som gir høyest samlet utbetaling. 

Pensjonsrettigheter

Lov om pensjonsordning for sykepleiere gir de fleste sykepleiere bedre pensjonsrettigheter enn det som følger av folketrygdloven. Du kan ha krav på uførepensjon under tjenestepensjonen i tillegg til ytelser fra NAV (AAP og uføretrygd). Du kan også ha krav på uførepensjon selv om du ikke har rett til ytelser fra NAV.