Øke kvaliteten i utdanningene

Utdanningen skal ha alle akademiske nivå; bachelor, videreutdanning og mastergrad, og doktorgrad.

Norsk Sykepleierforbunds hovedmål er at sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre gjennom utdanningen skal få den kompetansen de trenger for å møte kunnskapsbehovene i og bidra til utvikling av helsetjenestene.

Utdanningene må ha en struktur, finansiering og ledelse, på alle nivå, som gjør at studentene oppnår god og likeverdig kompetanse over hele landet.

Utdanningene må ha nok ansatte med riktig kompetanse, og kunnskapsutviklingen må sikres ved at flere sykepleiere får midler til forskning.

Mer penger til utdanningene

Sykepleierutdanningene har for dårlig finansiering. De må få lik finansiering som andre helsefaglige utdanninger som har samme omfang praksisstudier.

Mer penger vil gi midler til VR og simuleringsutstyr, kompetanseheving av praksisveiledere, kombinerte stillinger og stipendiatstillinger. Sammen med forskriftsfesting av praksis i kommunal helse- og omsorgstjeneste, vil dette gi høyere kvalitet i både praksisstudiene og sykepleieutdanningene som helhet.

Norsk Sykepleierforbund arbeider for

  • heving av finansieringskategori fra E til C for bachelorutdanning
  • heving av finansieringskategori fra D til A for kliniske masterutdanninger
  • sikre at pengene blir brukt i sykepleierutdanningene

Praksisveiledere skal ha veilederkompetanse

Halvparten av sykepleierutdanningen består av obligatoriske praksisstudier. Gjennom praksisstudiene forberedes studentene på den hverdagen de møter som sykepleiere. I praksisstudiene skal studentene ha veiledning av sykepleiere med formell veiledningskompetanse. Praksis skal også foregå i helse- og omsorgstjenester som har samarbeidsavtale med utdanningsstedet.

Helsetjenesten må ta sitt utdanningsansvar på alvor gjennom å prioritere veiledning av studenter og kompetanseheving til praksisveiledere. Mange sykepleiere opplever at det ikke legges til rette for utvikling av veiledningskompetansen deres.

Veiledningsoppgaven må inngå i personal- og virksomhetsplanlegging ved både praksisstedet og utdanningsinstitusjonene. Dette er viktig for et godt læringsmiljø, gode læringsprosesser og for at studentene skal oppnå sine læringsutbytter.

Norsk Sykepleierforbund arbeider for

  • at veiledningsoppgaven anerkjennes og at det settes av tid til forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av veiledning
  • at veiledere til studenter i praksisstudiene har minimum 10 studiepoeng veiledningskompetanse
  • at sykepleiere med ansvar for praksisveiledning av studenter får lønn for oppgaven

Flere kombinerte stillinger

Kombinerte stillinger innen sykepleie kan bidra til å sikre et godt samarbeid om utdanning, forskning og fagutvikling. For å lykkes med kombinerte stillinger trenger man klare rammebetingelser og enighet om hvordan stillingene skal benyttes.

Kombinerte stilinger trekkes også frem som et av tiltakene som kan øke kvaliteten på praksis i rapporten Hvordan sikre at sykepleiestudentene oppnår læringsutbytter i praksisstudiene - Jakten på gode eksempler (PDF). Her har NIFU, på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund, sett på hvordan praksisstudiene kan organiseres best mulig slik at sykepleiestudentene oppnår læringsutbyttene sine.

Norsk Sykepleierforbund arbeider for

  • at det innføres kombinerte stillinger mellom utdanning og praksistilbyder i hele helsetjenesten
  • kombinerte stillinger inngår i institusjonenes strategi- og handlingsplaner og samarbeidsavtaler
  • at stillingene er av en størrelse og omfang som legger til rette for langsiktig samarbeid
  • at stillingene har en tydelig stillingsbeskrivelse og trygge ansettelsesforhold

Fremtidens spesialsykepleier må ha masterkompetanse

Norsk Sykepleierforbund mener at fremtidens spesialsykepleiere skal ha mastergrad (120 studiepoeng). 

Store endringer har skjedd i helsetjenesten, innen de ulike fagområdene og i utdanningsinstitusjonene de senere årene. Behandlingsmuligheter blir bedre og nye blir innført. Ny teknologi utvikles og tas i bruk. Pasienter som mottar helsetjenester er i dag eldre, sykere og har mer komplekse og sammensatte sykdommer enn tidligere. Forventningene til hva helsetjenestene skal levere har økt. Oppgaveglidning har medført endret ansvar og nye oppgaver for sykepleierne. Sykepleietjenesten har fått økt spesialisering, krav om å jobbe kunnskapsbasert og om å drive med forskning. 

Dette gjør at helsetjenestene trenger flere sykepleiere med masterkompetanse som kan bidra til å sette sykepleiefaget i front.

Vi har laget et e-læringskurs om hvorfor det er viktig at fremtidens spesialsykepleiere har mastergrad. Kurset er laget for tillitsvalgte i NSF, men det er tilgjengelig også for andre medlemmer. Klikk her for å lese mer og ta kurset.  

I heftet Hvorfor skal fremtidens spesialsykepleier ha mastergrad? (PDF) finner du gode argumenter for hvorfor spesialsykepleiere skal ha mastergrad.

Norsk Sykepleierforbund arbeider for at

  • alle spesialsykepleiere innen ABIOK, helsesykepleie, Jordmor, avansert klinisk sykepleie og psykisk helse- og rus har en gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng
  • flere spesialsykepleiere med mastergrad skal kvalifisere til spesialistgodkjenning

Mer forskning i sykepleietjenesten

Forskning bidrar til å utvikle kunnskapsbasert praksis, og skape helsetjenester av høy kvalitet. Behovet for forskning i sykepleietjenesten øker i takt med oppgaver og ansvar. 

Sykepleiere forsker på:

  • pasienters mestring av sykdom og funksjonssvikt
  • pasienters livskvalitet
  • observasjoner og behandling av pasienter
  • helsetjenestene
  • samhandling med pasienter

Sykepleieforskere deltar også i tverrfaglig forskning.

Doktorgrad og førstelektorkompetanse

Sykepleiere med doktorgrad og førstelektorkompetanse er nødvendig både for utvikling og kvalitet i klinisk praksis og utdanning.

Sykepleiefaget trenger et bredt kunnskapsgrunnlag, og sykepleiere med doktorgrad utgjør det fremtidige grunnfjellet for utdanning, fagutvikling og forskning.

Norsk Sykepleierforbund arbeider for

  • at flere spesialsykepleiere og Jordmødre skal utdannes på masternivå
  • å øke antall ansatte i sykepleierutdanningene med doktorgrad og kompetanse som førstelektor
  • karriereveier for forskere innenfor helsetjenestene
  • å øke sykepleiernes andel av nasjonale midler til forskning

Mulighet for livslang læring

Kompetanseutvikling er et delt ansvar mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Arbeidsgivere har store forventninger til de nyutdannede sykepleierne. De skal tidlig kunne ta ansvar for svært syke pasienter. Tilbud om veiledning til nyutdannede vil kunne lette overgangen. Det vil også gi arbeidsgiver mulighet til å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. 

Sykepleierne som utdannes i dag, skal kunne ha et meningsfylt og utviklende arbeidsliv de neste 40-50 årene. Sykepleierne må utvikle kompetansen sin i tråd med endringene i pasientenes og arbeidslivets behov. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv, der både utdanningsinstitusjonene, yrkesutøveren og arbeidsgiver har et ansvar. 

Norsk Sykepleierforbund arbeider for

Lover og forskrifter som regulerer utdanningen

Nyttige veier videre