Bedring og recovery

Her kan du lese om hvordan du som sykepleier kan støtte pasienter i recovery-prosessen og bidra til tilhørighet, håp, mening, identitet og selvbestemmelse.
Illustrasjon

Recovery handler om å gi mennesker med psykiske helse- og/eller rusutfordringer muligheten til å leve et meningsfylt liv, selv med vedvarende utfordringer. Det er en prosess hvor mennesket, med støtte fra sine omgivelser, gjenoppbygger livet sitt eller finner nye veier til god livskvalitet. Målet er ikke nødvendigvis å bli "frisk" i tradisjonell forstand, men å lære å leve godt med de utfordringene man har.

Recovery er mer enn å kun fokusere på symptomreduksjon. I stedet legges det vekt på fem viktige dimensjoner som spiller en avgjørende rolle for bedring:

  • Tilhørighet: Det er viktig å oppleve tilhørighet i samfunnet. Dette kan skje gjennom relasjoner med familie, venner, lokalsamfunn eller meningsfulle aktiviteter. Når en føler tilhørighet, gir det både støtte og en følelse av å være en verdifull del av fellesskapet.
  • Håp: Håp er en drivkraft i recovery. Det handler om troen på at livet kan bli bedre, og at det finnes muligheter for endring. Håp kan komme fra å se andres suksesshistorier, fra støttepersoner som sykepleiere og pårørende, eller fra små skritt fremover i egen prosess.
  • Identitet: Mange opplever at deres identitet blir formet av sykdommen. Recovery handler om å gjenoppdage eller utvikle en identitet som er sterkere enn sykdommen – å finne tilbake til den man er utover sine utfordringer.
  • Mening: Å finne mening i hverdagen er avgjørende for recovery. Dette kan innebære å sette seg mål, engasjere seg i arbeid, skole, frivillige aktiviteter eller hobbyer som gir en følelse av retning og verdighet.
  • Selvbestemmelse: Selvbestemmelse innebærer å ha kontroll over eget liv og egne valg. Det handler om å kunne ta avgjørelser om egen behandling, livsstil og fremtid. Sykepleiere spiller en viktig rolle i å støtte og fremme selvbestemmelse.

Sykepleierens rolle

Sykepleiere har en viktig rolle i recovery-prosessen, da vi ofte følger pasienter tett over tid. Oppgavene går utover medisinsk behandling – det handler om å støtte pasienten i deres personlige vei mot bedring. Recovery-modellen krever at sykepleieren anerkjenner pasientens autonomi og samarbeider for å finne de beste løsningene for å skape et meningsfylt og selvstendig liv.

  • Tilhørighet: Sykepleiere kan hjelpe pasienter med å gjenopprette relasjoner med familie, venner eller finne nye sosiale nettverk. Tilbud som nettverksmøter, hvor pasientens sosiale nettverk inkluderes, kan være en viktig del av denne prosessen. Å føle seg som en del av noe større er en viktig del av bedring.
  • Håp: Sykepleier kan være en kilde til håp gjennom å vise forståelse, empati og tro på at pasienten kan oppnå bedring. Ved å fokusere på små fremskritt og anerkjenne pasientens innsats, kan sykepleiere bidra til å styrke pasientens tro på seg selv og fremtiden.
  • Identitet: Mange pasienter kan føle at deres identitet er overskygget av sykdommen. Sykepleiere kan hjelpe med å bygge opp identiteten ved å fokusere på pasientens styrker og evner. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å hjelpe pasienten med å finne aktiviteter eller interesser som gir dem en følelse av mestring og selvrespekt.
  • Mening: Sykepleiere spiller en viktig rolle i å støtte pasienten i å finne mening i hverdagen. Dette kan handle om å oppmuntre pasienten til å delta i aktiviteter som gir glede, eller å veilede til å sette realistiske og oppnåelige mål. Et meningsfullt liv er et sentralt mål i recovery-prosessen.
  • Selvbestemmelse: Sykepleiere støtter pasientens rett til å ta egne valg. Det innebærer å gi pasienten informasjon på en forståelig måte, og å sørge for muligheten til å ta informerte beslutninger om egen helse og behandling. Sykepleieren må også respektere pasientens ønsker, selv når de ikke samsvarer med tradisjonelle behandlingsvalg.

Hvor kan du finne mer informasjon?

Nyttige veier videre: