Styrende dokumenter

Her finner du dokumenter som er styrende for Norsk Sykepleierforbunds virksomhet. Gjeldende landsmøteperiode er 2024–2027.

  • Vårt formål

    Norsk Sykepleierforbunds formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring.

    Samfunnspolitisk skal vi

    • påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse
    • påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot å fremme helse, forebygge og bidra til å løse befolkningens helseproblemer
    • påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet
    • arbeide for at målet om likestilling mellom kvinner og menn virkeliggjøres på alle områder
    • fremme internasjonal forståelse og solidaritet, og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd

    Fagpolitisk skal vi

    • påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov
    • utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie
    • tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse
    • videreutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standard blant sykepleiere

    Interessepolitisk skal vi

    • ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, kompetanseutviklende, lønns- og arbeidsvilkår

  • Våre vedtekter for 2024

    Norsk Sykepleierforbund (forkortet NSF) er den landsomfattende fagorganisasjonen for sykepleiere og jordmødre med norsk autorisasjon.

    På det ekstraordinære landsmøtet i 2024 skal temaet være totalrevisjon av vedtektene, og det vil da foreslås nye reviderte vedtekter for organisasjonen. Inntil annet er vedtatt, er dette NSFs vedtekter:

    Norsk Sykepleierforbunds vedtekter 2024–2027

  • Prinsipprogram

    Norsk Sykepleierforbunds prinsipprogram gjeldende etter landsmøtet 2023.

    Sykepleiere skal lede sykepleietjenesten. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre har en nøkkelrolle ved utvikling og sikring av kvalitet og beredskap i helse- og omsorgstjenestene.

    1. HELSETJENESTEN OG SAMFUNNET

    NSF mener at

    • hele befolkningen må sikres likeverdige tjenestetilbud, der pasient- og brukerrettigheter blir ivaretatt
    • helsefremmende og forebyggende helsearbeid er grunnpilarer i helsetjenesten
    • sosiale, miljø- og helsemessige faktorer må vektlegges i offentlig samfunnsplanlegging
    • hensynet til klima, miljø og bærekraftig utvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal ligge til grunn for all aktivitet i helsetjenesten
    • nasjonale helsepolitiske mål må definere satsningsområder i tråd med befolkningens behov for helsehjelp, og sikres nødvendige rammebetingelser
    • sykepleiere og jordmødre skal anerkjennes som en sentral del av totalberedskapen
    • helsetjenesten er et offentlig ansvar og må være underlagt politisk styring og kontroll, som setter mål og tydeliggjør prioritering, ressurstildeling og tilgjengelighet
    • konkurranseutsetting og profittbasert privatisering ikke er forenlig med prinsippet om god ressursutnyttelse, lik tilgang til helsetjenester, forsvarlig arbeidsmiljø og tariffestede rettigheter for de ansatte
    • det er et offentlig ansvar å utarbeide og iverksette nasjonale og lokale rekrutteringsplaner med virkemidler som gjør sykepleieryrket attraktivt

    2. SYKEPLEIETJENESTEN

    NSF mener at

    • sykepleiere skal fremme helse og forebygge sykdom, gi sykepleie, omsorg og behandling, lindre lidelse og legge til rette for en verdig død
    • sykepleiepraksis skal bygge på forskning, erfaringsbasert kunnskap, og pasientens/brukerens behov og ønsker
    • sykepleiere skal sikre høy etisk og faglig standard på tjenestetilbudet
    • sykepleietjenesten skal organiseres og sikres rammevilkår slik at faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, yrkesetiske retningslinjer og juridiske krav ivaretas
    • sykepleiere skal bidra til helhetlige og godt koordinerte helsetilbud gjennom samvalg med pasienter, brukere og pårørende, tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom nivåer og sektorer
    • sykepleiere skal ha gode norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig, og god helsefaglig språkforståelse, for å sikre trygg og forsvarlig kommunikasjon med pasienter, pårørende og kolleger
    • sykepleiere skal bidra aktivt til innovasjon, teknologi-, fag- og tjenesteutvikling
    • sykepleiere skal inneha lederansvar på alle nivå i helsetjenesten
    • sykepleietjenesten skal være forankret med sykepleier i toppledelsen; nasjonalt, i helseforetakene og i kommunale helse- og omsorgstjenester
    • pasientenes behov for sykepleie skal være grunnlaget for bemanning, ressurser og kompetansesammensetning
    • det skal sikres samsvar mellom ansvar, kompetanse og behov for beredskap i sykepleietjenesten
    • sykepleiere skal ha tilgang til teknologi og digitale løsninger som understøtter god helsehjelp
    • sykepleiere skal sikres kompetanse i digitalisering og teknologi
    • organisering og finansiering av helse- og omsorgstjenestene skal sikre at helsefremmende og forebyggende sykepleie gjennom hele livsløpet prioriteres

    3. UTDANNING, FAGUTVIKLING OG FORSKNING

    NSF mener at

    • finansiering, organisering og ledelse av sykepleierutdanningene på bachelor- og masternivå må sikre kandidatene god og likeverdig kompetanse
    • all utdanning av sykepleiere skal følge gradsstrukturen for høyere utdanning
    • bachelorkandidatenes sluttkompetanse skal kvalitetssikres gjennom hele utdanningen, og det skal etableres en nasjonal, avsluttende eksamen i sykepleie
    • forskriftsfestede rammeplaner og retningslinjer skal sammen med lokale planer for utdanningene sikre sluttkompetansen for kandidater på alle nivå
    • antall studieplasser på alle nivå i sykepleierutdanningen må dimensjoneres ut fra befolkningens behov, helsepolitiske mål og krav til faglige standarder
    • internasjonal regulering av sykepleierutdanningen skal sikre nødvendig kunnskapsinnhold på alle nivå
    • alle sykepleiere må gis mulighet til kunnskaps- og kompetanseutvikling for å sikre kunnskapsbasert praksis
    • sykepleierutdanning på alle nivå må være konkurransedyktige studievalg med høy faglig kvalitet
    • tilbud om desentraliserte utdanninger på bachelor- og masternivå må opprettholdes og videreutvikles
    • kompetanse innen digitalisering og teknologi skal være en viktig del i sykepleierutdanning, fagutvikling og forskning
    • samarbeid mellom høgskole/universitet og helsetjenesten skal bidra til kunnskapsutveksling og kompetanseutvikling i sykepleie
    • opptak til bachelorstudiet i sykepleie skal bygge på generell studiekompetanse og karakterkrav
    • de faglige krav som stilles til sykepleieren forutsetter en helhetlig treårig bachelorutdanning
    • myndighetsgodkjenning av spesialsykepleiere må sikres ved spesialistgodkjenning
    • det må etableres sykepleievitenskapelige mastergrader som er relevante for utviklingen av sykepleiefaget og sykepleieutøvelsen
    • etablering og utvikling av tverrfaglige mastergrader må sikre sykepleiefaglig fordypning
    • praksisveiledere skal sikres formell veiledningskompetanse på minimum 10 studiepoeng
    • praksisveiledere må ha rammevilkår og anerkjennelse som gjør det attraktivt og mulig å sikre faglige veiledningsprosesser av høy kvalitet
    • praksisveiledere skal ha økonomisk godtgjøring for veiledningsoppgave og -kompetanse
    • praksisveileder skal være autorisert sykepleier
    • nyutdannete sykepleiere skal sikres veiledning og oppfølging
    • mulighetene innenfor rammen av RETHOS må utnyttes med hensyn til organisering av praksisstudiene
    • kommunal helsetjeneste skal ha likt ansvar for opplæring og utdanning som spesialisthelsetjenesten
    • det skal etableres en vei til masterstudium for sykepleiere som ikke har mulighet til å forbedre karakter fra bachelorstudiene
    • gratisprinsippet skal gjelde for sykepleierstudenter
    • satsing på forskning innen sykepleie skal være sentralt i kompetanse- og tjenesteutvikling i helsetjenestene

    4. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR

    NSF mener at

    • partssamarbeid og medbestemmelse er en forutsetning for et velfungerende arbeidsliv samt velferdstjenester av høy kvalitet og pasientsikkerhet
    • organisasjonen skal alltid være i en posisjon som sikrer NSF forhandlings- og streikerett, og ivaretakelse av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
    • sykepleieryrket skal være et attraktivt og framtidsrettet yrke for både kvinner og menn
    • medlemmenes rettigheter skal sikres gjennom tariffavtaler
    • forhandlingsordningene skal bygge på reelle forhandlinger, likeverdighet mellom partene, og inneholde reelle sanksjonsmuligheter og tvisteløsningsmodeller
    • medlemmene skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter deres utdanning, kompetanse, funksjon og ansvar
    • medlemmene skal sikres likelønn
    • alle virkemidler, både sentralt og lokalt, skal tas i bruk for å høyne medlemmenes lønn
    • sosial dumping i arbeidslivet skal motarbeides uten bruk av lovfestet minstelønn
    • medlemmenes arbeidsmiljø, herunder arbeidstidsordninger, skal være forsvarlig og helsefremmende
    • medlemmenes arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger må innrettes slik at det er mulig å være i full stilling i ordinært arbeid helt frem til aldersgrensen
    • medlemmenes arbeidstidsordninger skal ivareta hensynet til helse, velferd, likestilling og faglig forsvarlighet
    • langvakter ut over 10 timer skal være frivillig
    • medlemmene skal ha rett til full stilling, uten økt helgebelastning
    • tillitsvalgte skal ha avtalerett på turnus
    • medlemmenes turnusplaner skal inneholde arbeid maksimalt hver tredje helg
    • at normalarbeidsdagen for turnusarbeidere ikke er kortere enn 7,5 timer, slik at 100 % stilling ikke utgjør mer enn fem dagers arbeidsuke
    • sykepleiernes pensjonsrettigheter skal sikres og tilpasses gjeldende pensjonsordning
    • sykepleiernes pensjon skal ivaretas gjennom Lov om pensjonsordning for sykepleiere
    • alle arbeidsplasser skal ha en god varslingskultur knyttet til fag og arbeidsmiljø

    5. INTERNASJONAL DELTAKELSE OG SOLIDARITET

    NSF mener at

    • internasjonalt samarbeid og solidaritet er viktig for å fremme demokratisk utvikling, menneskerettigheter og fredelig samkvem mellom nasjoner og folkegrupper
    • organisasjonspolitisk arbeid på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå er nødvendig for å nå nasjonale målsettinger
    • vi skal ha en organisasjonstilknytning som gir optimal påvirkningsmulighet på saksområder av betydning for sykepleiefag og arbeidsvilkår

    6. ET LIKESTILT OG INKLUDERENDE SAMFUNN OG ARBEIDSLIV

    NSF mener at

    • likeverd, like rettigheter, mangfold og inkludering skal være grunnleggende verdier i samfunnet
    • alle mennesker skal vernes mot alle former for rasisme, trakassering og negativ diskriminering, med særlig oppmerksomhet rettet mot utsatte grupper
    • yrkesskadereglene ikke må virke diskriminerende
    • kvinner og menn skal ha like muligheter til å delta i arbeids- og familieliv
    • kjønnsfordelingen i sykepleietjenesten bør være som i befolkningen for øvrig
    • kjønnsperspektivet skal ivaretas i all aktivitet og organisering i NSF
    • sykepleieres yrkestitler bør være kjønnsnøytrale

  • Strategi for Norsk Sykepleierforbund 2024–2028

    Norsk Sykepleierforbund har utarbeidet en strategi for landsmøteperioden 2024–2028. Strategien ble vedtatt av forbundsstyret 14. mars 2024.

    Les strategien her

  • Innsatsområder

    NSFs innsatsområder perioden 2024–2027

    Innsatsområde 1: Sykepleiernes plass i utvikling av helse- og omsorgstjenestene

    Hovedmål:

    For å gi pasienter, pårørende og brukere gode, helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, må finansiering, prioritering og organisering understøtte sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre sin sentrale plass i tjenesteutviklingen.

    NSF skal arbeide for:

    Sykepleieren:

    • at sykepleiere og jordmødre er sentrale i utviklingen av fremtidens helse- og omsorgstjenester
    • at pasienter, brukere og pårørende får en reell tilgang til helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, og at sykepleiere og jordmødre har en sentral funksjon i dette
    • at sykepleiernes, spesialsykepleiernes og jordmødrenes kompetanse og ansvarsområde er definert og synlig i samfunnet, videreutvikles og tas i bruk i hele helse- og omsorgstjenesten
    • at utviklingen av de prehospitale tjenestene og akuttberedskapen inkluderer nødvendig sykepleierkompetanse
    • at sykepleiere og spesialsykepleiere har en nøkkelrolle i utviklingen av helsetjenester til barn og unge
    • å synliggjøre og konkretisere behov for sykepleierkompetanse, for å styrke helsetjenestene til personer med psykiske lidelser og/eller rus og avhengighet

    Finansiering:

    • et styrket offentlig helsevesen med forsvarlig kapasitet og beredskap for hele landets befolkning
    • fortsatt satsing innen fagområdet psykisk helse, rus og avhengighet
    • at finansieringssystemene understøtter sykepleiernes og jordmødrenes plass i tjenesteutviklingen, både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
    • at ressurser og tverrfaglig kompetanse gjøres tilgjengelig og blir brukt på en effektiv måte, for å møte pasientenes behov for helse- og omsorgstjenester
    • en bemanningsnorm som tar utgangspunkt i pasientens behov for sykepleie
    • at eldreomsorgen må styrkes for å møte den fremtidige økningen av eldre, og at andelen sykepleiere som innehar spesialkompetanse må økes
    • at svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen må styrkes for å møte befolkningens behov for oppfølging, følgetjeneste og jordmor til stede ved aktiv fødsel
    • at forebyggende helsetjenester til gravide, barn og deres familier må prioriteres politisk og økonomisk
    • økt forskning på, finansiering og prioritering av folkehelsearbeidet
    • en forpliktende klimaplan for helsesektoren

    Organisering:

    • at helse- og omsorgstjenesten er organisert slik at den bidrar til samhandling innad og på tvers av forvaltningsnivå og andre sektorer
    • at tverrfaglige og pasientnære team i helse- og omsorgstjenesten utvikles for å sikre kontinuitet i behandling og omsorg, og at sykepleiere og jordmødre har en sentral rolle i dette
    • at helsetjenester som jobber personsentrert, rettighetsbasert og forholder seg til internasjonale forpliktelser om menneskerettigheter, er i tråd med konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

    Teknologi:

    • at det satses betydelig mer på digitalisering og teknologi som kan bidra til innovasjon og utvikling av sykepleie- og jordmortjenesten
    • at sykepleiere og jordmødre skal ha sentrale roller i utvikling og implementering av digitalisering og teknologi

    Innsatsområde 2: Organisering og ledelse av sykepleietjenesten

    Hovedmål:

    En sykepleietjeneste med en organisering, lederstruktur og rammevilkår for sykepleierledere som fremmer god kvalitet, god ressursutnyttelse, koordinerte og utviklende tjenester, og som gir gode fagmiljøer for studenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.

    NSF skal arbeide for:

    Rammevilkår:

    • å redusere lederspenn for førstelinjeledere, og at ledere har tilstrekkelig tilgang til relevante fagstøttesystemer, støttepersonell og styringsverktøy
    • at sykepleieledere har beslutningsmyndighet og rammevilkår som sikrer faglig ledelse   og mulighet til å ta i bruk ny kunnskap, nye arbeidsmetoder og ny teknologi
    •  at sykepleietjenesten er organisert og ledet slik at fagmiljøet er rekrutterende og  utviklende
    • en organisering av helse- og omsorgstjenesten som legger til rette for tverrfaglige samarbeidsrelasjoner mellom enheter og profesjonsgrupper
    • at sykepleiere og jordmødre leder sykepleietjenesten og har ansvar for og reell myndighet over organisering og ressurser
    • at sykepleiere og jordmødre har strategiske lederposisjoner i virksomhetene
    • at sykepleiefaglig kompetanse i kommunens strategiske ledelse er et lovkrav
    • at sykepleierledere får videreutviklet sin kompetanse, særlig på teknologi og tverrfaglig ledelse
    • å styrke sykepleielederes kunnskap om norsk arbeidslivsmodell
    • at ledere sikres kunnskap og kompetanse om rasisme, diskriminering og trakassering, og kan ivareta mangfoldsledelse
    • at organisering og lederstrukturer i sykepleietjenesten bidrar til helhetlige og  koordinerte sykepleietjenester av god kvalitet
    • at hensynet til bærekraft, miljø og klima vektlegges i utvikling, ledelse og drift av sykepleietjenesten
    • at den nasjonale sjefsykepleieren og sjefjordmoren synliggjøres i samfunnet nasjonalt og globalt
    • at førstelinjeledere ikke blir urettmessig definert som ansatt i en såkalt ledende og  uavhengig stilling

    Innsatsområde 3: Sykepleierutdanning, forskning og livslang læring

    Hovedmål:

    Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre skal gjennom bachelor-, master- og ph.d.- utdanning, samt etterutdanning, utvikle nødvendig kompetanse til å møte kunnskapsbehovene i helse- og omsorgstjenestene og bidra til utvikling av tjenestene. Utdanningene skal sikres nødvendig kompetent personell, og kunnskapsutviklingen i sykepleie må sikres ved at flere sykepleiere får forskningsmidler.

    NSF skal arbeide for:

    Nasjonalt myndighetsnivå:

    • at det nye finansieringssystemet gir tilstrekkelig finansiering av både bachelor- og masterutdanninger
    • at kliniske masterutdanninger er grunnlag for spesialistgodkjenning, sertifisering og resertifisering
    • lovfesting og finansiering av praksisstudier i kommunale helse- og omsorgstjenester
    • at utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre er helhetlige masterløp
    • at folkehelse og bærekraft blir læringsutbyttemål på alle nivå av sykepleierutdanningen
    • sykepleierstudenter kan søke om et tilleggsstipend som kompenserer for tap av inntekt under praksisperioder og et utvidet utstyrsstipend

    Universitets- og høyskolesektoren:

    • en struktur, finansiering og ledelse av sykepleierutdanningene på bachelor- og masternivå, som sikrer at kandidatene oppnår god og likeverdig kompetanse over hele landet
    • at det etableres flere kombinerte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og helsetjenestene
    • økt antall sykepleiere med topp- og førstestillingskompetanse i sykepleierutdanningen
    • at karakterkrav til ph.d.-studium fjernes, opptak baseres på søknad, prosjektbeskrivelse, intervju og anbefaling
    • farmakologi, legemiddelhåndtering og medikamentregning standardiseres med nasjonal eksamen ved bachelorutdanningen i sykepleie

    Forskning:

    • at mer forskningsmidler skal gå til sykepleieforskning
    • å sikre karriereveier for forskere innenfor helse- og omsorgstjenestene

    Arbeidsgivere:

    • at arbeidsgiver skal utarbeide kompetanseplaner basert på fremtidige behov
    • at sykepleiere og jordmødre sikres systematisk faglig oppdatering gjennom hele yrkeslivet
    • at arbeidsgiver legger til rette for systematisk sykepleierfaglig veiledning, etisk refleksjon og faglig oppdatering i arbeidshverdagen for alle sykepleiere og jordmødre
    • tiltak som gir praksisveiledere veiledningskompetanse og rammevilkår, slik at de blir i stand til å gi studentveiledning
    • at sykepleierstudenter, sykepleiere og jordmødre har økt kunnskap om seksualitet, seksuell helse, mangfold og likestilling
    • at sykepleierstudenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre har kunnskap og kompetanse om sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse

    Innsatsområde 4: Lønns- og arbeidsvilkår

    Hovedmål:

    Lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter medlemmenes utdanning, kompetanse, funksjon og ansvar, som bidrar til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, og som sikrer likelønn for den enkelte og for yrkesgruppen. Et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø, og arbeidstidsordninger som skaper attraktive arbeidsplasser og muliggjør heltid og høy yrkesdeltakelse blant sykepleiere i alle livsfaser.

    NSF skal arbeide for:

    Lønn:

    • å hindre at organiseringen av helse- og omsorgstjenesten går på bekostning av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
    • å motvirke arbeidsgiversamarbeid som hindrer nødvendig lønnsutvikling for sykepleiere
    • overholdelse av likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere
    • attraktive lønns- og permisjonsbetingelser under videreutdanning
    • at ledernes lønnsnivå speiler deres ansvar og kompetanse
    • en praktisering av frontfagsmodellen som sikrer sykepleierkompetanse
    • høyere verdsetting av kvinnedominerte utdanningsgrupper
    • at sykepleiere og spesialsykepleiere i prehospitale tjenester og den akuttmedisinske kjede lønnes i tråd med sin kompetanse
    • nedskrivning av studielån for sykepleiere
    • at sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre med særskilt ansvar, funksjon og oppgaver gis særlige lønnstillegg utenom lønnsoppgjørene
    • å ansvarliggjøre arbeidsgivere til å fremme lønnsutviklingen til sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i tråd med behov og etterspørsel
    • at arbeidsgivere må ha strategier som kan bidra til å rekruttere, utvikle og beholde nyutdannede og uerfarne sykepleiere
    • tariffestet lønn og arbeidsvilkår for sykepleierstudenter
    • at utdannings- og forskningspersonell i sykepleierutdanningen skal ha konkurransedyktig lønn
    • at det satses betydelig mer på arbeidsbetingelser til utdannings- og forskningspersonell i universitet og høgskole

    Arbeidstid:

    • tiltak som muliggjør heltid og som gjør at sykepleiere kan stå i hele stillinger gjennom et helt yrkesliv
    • en livsfasepolitikk som kan inneholde redusert eller tilpasset arbeidstid, tilpasning i arbeidsoppgaver, mv. som gjør at sykepleiere kan stå i hele stillinger gjennom et helt yrkesliv
    • helsefremmende turnuser der hovedregelen er minimum 11 timer hvile mellom vaktene
    • at det gjennomføres forsvarlighetsvurdering av turnus
    • likestilling av skift og turnus slik at de som etter dagens avtaleverk kvalifiserer for 35,5/uke vil kvalifisere for 33,6 t/uke
    • at normalarbeidstiden er minimum 7,5 timer hver dag/vakt
    • at sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre sikres retten til å ikke måtte arbeide mer enn hver 3. helg
    • at vakter mellom 11 til 12,5 timer skal ha minimum 90 minutters betalt pause, ved vaktlengder utover dette økes pausetiden ytterligere
    • at retten til minst to timer betalt ammefri, uten innskrenkning og krav til dokumentasjon, skal gjeninnføres i alle tariffområder
    • at ansatte i universitets- og høgskolesektoren skal ha arbeidstidsavtaler som sikrer at arbeidsmiljøloven § 10-7 overholdes

    Arbeidsmiljø:

    • at HMS-arbeidet rettes mot de særskilte risikofaktorene og beskyttende faktorene ved relasjonelt arbeid
    • at forebygging av yrkesskader i større grad vektlegges i regelverket
    • en bedret yrkesskadelovgivning for sykepleiere
    • at bedriftshelsetjenesten benyttes til forebyggende arbeidsmiljøarbeid
    • en bemanning og kompetansesammensetning som tar høyde for påregnelig fravær og ferie
    • en grunnbemanning som gjør kommersielle bemanningsbyrå og bruk av innleie overflødig
    • at sykepleiere får fullverdig arbeidsantrekk, verneutstyr og sko tilpasset årstid og arbeidsoppgaver
    • at arbeidsgiver og bevilgende myndigheter anerkjenner sammenhengen mellom faglig tilhørighet, gode arbeidsvilkår og faglig forsvarlighet
    • at sykepleierstudenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre som utsettes for rasisme på jobb får god psykososial oppfølging og ivaretakelse

    Medbestemmelse:

    • å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår gjennom høy tariffavtaledekning
    • at tillitsvalgte skal sikres reell innflytelse gjennom strukturert partssamarbeid på alle nivåer i helsetjenesten
    • at tillitsvalgte skal kunne ivareta medlemmenes interesser innenfor ordinær arbeidstid
    • at tillitsvalgte har fri med lønn når de deltar på tillitsvalgtopplæring og andre vedtektsfestede arrangement
    • at turnusarbeidere som er innvilget permisjon for å delta på tillitsvalgtsopplæring på sine fridager, gis ny fridag som kompensasjon
    • å sikre tillitsvalgte og medlemmer reell medvirkning og medbestemmelse i saker som omhandler lokalt bærekraftarbeid

    Innsatsområde 5: Medlemmer og organisasjon

    Hovedmål:
    NSF er et selvfølgelig førstevalg og et sterkt redskap for sykepleiere, sykepleierledere, jordmødre, sykepleierstudenter og sykepleiere i akademia. NSF er en tydelig profesjons- og fagorganisasjon og en sentral aktør overfor myndigheter og arbeidsgivere.

    NSF skal arbeide for:

    Profesjons- og fagorganisasjon:

    • å øke fagforeningsbevissthet
    • å øke organisasjonsgrad blant sykepleiere ytterligere ved aktivt medlemsarbeid og nyrekruttering
    • å videreutvikle forbundet som den foretrukne arbeidstakerorganisasjonen for sykepleiestudenter, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre
    • å styrke det strategiske medlemsarbeidet ved å etablere digitale verktøy for individtilpasset informasjon, kommunikasjon og oppfølging av medlemmer og tillitsvalgte
    • et sterkt tillitsvalgtapparat gjennom økt rekruttering og at tillitsvalgte blir i vervet
    • at NSF gjennom ledersatsningen forplikter seg til en tydelig strategi for hvordan NSF skal bli den foretrukne organisasjonen for sykepleieledere i alle deler av tjenesten
    • å kartlegge det samlede utfordringsbildet knyttet til helgearbeid, gjennom en arbeidsgruppe som skal utarbeide en ambisiøs og realistisk strategi for NSFs helgepolitikk og bruk av langvakter

    Samfunnsaktør:

    • å øke kunnskapen om folkehelse- og bærekraftarbeid i alle deler av organisasjonen
    • å opprette et klima- og bærekraftutvalg i NSF
    • å styrke satsing og øke kunnskap om muskel- og skjelettlidelser med fokus på kvinne- og eldrehelse i et folkehelseperspektiv
    • at NSF skal utvikle en strategi som styrker mangfold, inkludering og representasjon og vern mot rasisme, trakassering og negativ diskriminering i alle deler av organisasjonen, sykepleierutdanningen og helse- og omsorgstjenesten

  • Retningslinjer

    Norsk Sykepleierforbunds retningslinjer.

    Grunnleggende roller for de enkelte nivåer i organisasjonen:

    De enkelte nivåer i organisasjonen skal

    • påvirke beslutningstakere
    • understøtte tillitsvalgte
    • yte medlemsservice

    Definisjonen på de ulike nivåene vil være forskjellig fra fylke til fylke og hovedtillitsvalgtområde til hovedtillitsvalgtområde avhengig av arbeidsgivers organisering. Følgende retningslinjer kan derfor fravikes dersom lokale forhold tilsier det.

    Virksomhetsnivå

    Tillitsvalgte:

    Tillitsvalgte vil ha ulike oppgaver å ivareta fra arbeidsplass til arbeidsplass. Noen oppgaver er sporadiske, andre jevnlige. Innenfor rammen av formålsparagrafen omfatter oppgavene hovedsakelig forhold under det interessepolitiske og fagpolitiske området.

    Hovedoppgavene for tillitsvalgte er å

    • ivareta løpende kontakt med medlemmer
    • ivareta løpende kontakt med nærmeste leder (representant for arbeidsgiver) i forhold til ansattes arbeidsoppgaver, arbeidstid (herunder bemanningsplaner og turnus), faglig forsvarlig/omsorgsfull hjelp, avviksmeldinger, kompetanse-/fagutvikling, ferielov, arbeidsmiljø, ansettelsesprosesser og lønn
    • representere sine medlemmer/sitt område i drøftinger, forhandlinger, utvalg, prosjektgrupper og andre relevante sammenhenger
    • delta på skolering for tillitsvalgte
    • holde seg kjent med forbundets politikk
    • informere hovedtillitsvalgt og andre tillitsvalgte med tilsvarende ansvar og funksjon (der disse finnes) om saker av betydning for medlemmene

    Hovedtillitsvalgte:

    Hovedtillitsvalgte er en samlebetegnelse som også omfatter divisjonstillitsvalgte og klinikktillitsvalgte i spesialisthelsetjenesten, samt tillitsvalgte med annen tittel med tilsvarende ansvar og funksjon.

    Hovedoppgavene for hovedtillitsvalgte er å

    • ivareta løpende kontakt med arbeidsgiver i den enhet som hovedtillitsvalgtområdet omfatter
    • ivareta ansvaret for drøftinger og forhandlinger innen hovedtillitsvalgtområdet
    • ha kontakt med og påvirke politiske og administrative beslutningstakere som er relevante for virksomheten
    • være oppdatert på NSFs politikk og sørge for at denne er kjent blant de tillitsvalgte
    • gi råd til, og understøtte sine tillitsvalgte
    • fordele og koordinere oppgaver blant hovedtillitsvalgtområdets tillitsvalgte
    • planlegge og legge til rette for medlemstilbud og medlemsaktiviteter innen hovedtillitsvalgtområdet, basert på handlingsplan og budsjett
    • gi råd til medlemmer
    • være bindeledd mellom medlemmene i hovedtillitsvalgtområdet og NSFs lokale organisasjonsledd
    • legge til rette for medlemsinnflytelse
    • informere fylkeskontoret om saker av betydning for medlemmene.
    • initiere til diskusjon og dialog i flere tjenestenivå relatert til normer for faglig forsvarlig/ omsorgsfull hjelp i sykepleiepraksis

    Styrerepresentanter:

    Styrerepresentanter og øverste tillitsvalgt på regionsnivå representerer flere enn NSFs medlemmer og er derfor ikke omtalt i NSFs vedtekter. De er valgt av, og representerer, de ansatte i styrer.

    Foretakstillitsvalgt:

    Hovedoppgavene for foretakstillitsvalgt er å

    • ivareta løpende kontakt med arbeidsgiver på foretaksnivå (styre og administrasjon)
    • ivareta ansvaret for drøftinger og forhandlinger innen foretaket
    • ha kontakt med, og påvirke politiske og administrative beslutningstakere av betydning for foretaket
    • være oppdatert på NSFs politikk og sørge for at denne er kjent blant de tillitsvalgte
    • gi råd til og understøtte sine hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte
    • fordele og koordinere oppgaver blant foretakets tillitsvalgte
    • gi innspill, orientere om og drøfte relevante saker med regiontillitsvalgt/konserntillitsvalgt og NSFs lokale organisasjonsledd
    • planlegge og legge til rette for medlemstilbud og medlemsaktiviteter innen foretaket, basert på handlingsplan og budsjett
    • legge til rette for medlemsinnflytelse
    • gi råd til medlemmer
    • være bindeledd mellom medlemmene i foretaket og NSFs lokale organisasjonsledd
    • organisere hovedtillitsvalgtråd i områder med flere hovedtillitsvalgte
    • initiere til diskusjon og dialog i flere tjenestenivå relatert til normer for faglig forsvarlig/ omsorgsfull hjelp i sykepleiepraksis

    Øverste tillitsvalgt på regionsnivå: (Se note 2)

    Hovedoppgavene for regiontillitsvalgt er å

    • ha kontakt med, og påvirke politiske og administrative beslutningstakere av betydning for spesialisthelsetjenesten innen regionen
    • ha kommunikasjon, dialog og samhandling med foretakstillitsvalgte, som grunnlag for beslutninger på regionalt nivå og foretaksnivå
    • delta i aktuelle samhandlingsarenaer innen NSF på lokalt, regionalt og sentralt nivå
    • samhandle med fylkesleddene i forhold som har betydning for medlemmene i spesialisthelsetjenesten i regionen
    • informere sentrale og lokale ledd om saker av stor betydning for medlemmene eller for tjenestetilbudet

    Koordinerende hovedtillitsvalgt:

    Hovedoppgaven for koordinerende hovedtillitsvalgt er å

    • ha ansvar for å koordinere aktivitet i flere selvstendige hovedtillitsvalgtområder

    Lokalt nivå

    Fylkesleddet:

    Hovedoppgavene for fylkesleddet er å

    • formidle NSFs politikk og bidra til å sette politisk dagsorden
    • ha kontakt med og påvirke relevante politiske og administrative beslutningstakere
    • ta prinsipielt standpunkt og gi råd om helsetjenestetilbudet innen fylket og helseregionen
    • samarbeide med øvrige fylkesledd innen helseregionen for å koordinere NSFs arbeid. For dette formål utpekes en koordinerende fylkesleder
    • tilrettelegge for en funksjonell tillitsvalgtordning
    • gjennomføre grunnopplæring til tillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og foretakstillitsvalgte
    • koordinere, motivere og veilede tillitsvalgte, hovedtillitsvalgte, foretakstillitsvalgte og regiontillitsvalgte
    • gi råd til medlemmer og yte medlemsservice
    • ha ansvar for at medlemmene gis faglige tilbud
    • ha ansvar for generelle tilbud til pensjonister og uføretrygdete
    • fungere som bindeledd mellom lokalt og sentralt nivå
    • ha jevnlig kontakt med regiontillitsvalgt i sin region
    • fremforhandle tariffavtaler i områder som ikke har nasjonal tariffavtale
    • initiere til diskusjon og dialog i flere tjenestenivå relatert til normer for faglig forsvarlig/ omsorgsfull hjelp i sykepleiepraksis

    Sentralt nivås ansvar for det regionale nivået (spesialisthelsetjenesten):

    • Støtte og opplæring m.v. til styrerepresentanter og tillitsvalgte på regionalt nivå ivaretas av sentralt nivå i NSF. Det samme gjelder opplæring av styrerepresentanter på foretaksnivå. Dette innebærer at ansvar for informasjonsoverføring til fylkesleddene ivaretas av det sentrale nivå.
    • Sentralt nivå har kontakt med og påvirker relevante beslutningstakere på regionalt nivå.
    • Sentralt nivå skal avgi høringer på det regionale nivå, etter innspill fra/dialog med involverte fylkesledd, faggrupper og øverste tillitsvalgt på regionsnivå.

    Nasjonalt og internasjonalt nivå:

    • Ansvar for ivaretakelse av det nasjonale og internasjonale nivå ligger hos forbundsstyret.

    Medlemmer:

    Vi skal aktivt arbeide for at alle sykepleiere og jordmødre med norsk autorisasjon er medlemmer i NSF.

    Medlemmene skal møte en enhetlig organisasjon som er funksjonell og lett tilgjengelig.

    Alle medlemmene skal ha mulighet til å være oppdatert på NSFs prioriterte arbeidsområder og være klar over hva organisasjonen kan tilby.

    Medlemmene skal ha tilgang til aktuelle saksdokumenter for NSFs styrende organer på sentralt og fylkesnivå, med mindre dokumentene er underlagt fortrolighet eller annen form for begrenset innsyn.

    Alle medlemmer skal ha mulighet til å delta i interne demokratiske prosesser.

    Medlemmene har krav på rask og profesjonell bistand i lønns- og arbeidsspørsmål.

    NSFs tilbud skal baseres på regelmessig kartlegging av medlemmenes behov.

    I viktige saker vil forbundsledelsen innhente medlemmenes syn, som en del av beslutningsprosessen.

    Medlemmenes kontakt med NSF skal primært ivaretas av tillitsvalgte, men likevel slik at medlemshenvendelser blir håndtert uansett hvor medlemmene henvender seg.

    Medlemmene skal ha mulighet for sykepleieetisk rådgivning.

    Styremedlemmer og tillitsvalgte:

    Vi skal ha en rekruttering til valgte tillitsverv som også avspeiler medlemsmassens flerkulturelle sammensetning.

    Vi skal ha større kontinuitet i alle tillitsverv.

    Alle tillitsvalgte skal ha opplæring som står i forhold til det nivå de skal fungere på i organisasjonen.

    Det tilsiktes at forbundsstyre-/fylkesstyremedlemmer og hovedtillitsvalgte via sine verv tilegner seg kunnskaper og erfaringer som gir realkompetanse til å ivareta ulike stillinger også utenfor organisasjonen.

    Ansatte:

    Vi skal ha en profesjonell rekruttering av ansatte.

    Vi skal ha en personalpolitikk som vektlegger rekruttering og integrering av personell med minoritetsbakgrunn.

    Så langt det er mulig skal stillinger i organisasjonen brukes som karrieremuligheter for sykepleiere.

    Vi skal ha et klart og ryddig lønnssystem som skal være så fleksibelt at vi kan ansette/beholde de best kvalifiserte, og som også tar hensyn til prestasjon.

    Alle ansatte i organisasjonen skal vite hvor de står og hvilke muligheter de har for utvikling og karriere.

    Alle ansatte skal ha minimum en målsamtale per år med sin nærmeste overordnede.

    Organisasjon:

    NSFs organisasjonsmodell skal ivareta organisasjonens hovedoppgaver, avspeile våre verdier og svare på organisatoriske utfordringer.

    Strukturen skal gi en rasjonell og effektiv organisasjon som kan møte endringer i omgivelsene.

    Strukturen skal posisjonere NSF for å påvirke relevante beslutningsprosesser og arenaer: Internasjonalt, nasjonalt, regionalt, kommunalt og på virksomhetsnivå.

    Strukturen skal understøtte tillitsvalgtordningen på en rasjonell og hensiktsmessig måte.

    Vi skal til enhver tid vurdere hensiktsmessigheten av NSFs organisasjonsstruktur.

    Tilpasninger i lokal organisasjonsstruktur:

    Initiativ til en prosess kan tas av en eller flere av de fylkesledd som vil bli berørt, eller av forbundsstyret.

    Forbundsstyret etablerer en prosjektorganisasjon med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegrupper, basert på forutgående høring i de berørte fylkesledd. I saker av oversiktlig og begrenset omfang kan en enklere prosjektorganisasjon avtales med de berørte fylkesledd.

    Prosjektleder oppnevnes fra fylkesleddsnivå og prosjektgruppen sammensettes fortrinnsvis med involverte aktører fra samme nivå.

    Det skal nedfelles en tidsplan for gjennomføring og mandat for prosessen/de involverte aktører.

    I den grad lokale strukturtilpasninger får konsekvenser for sammensetningen av NSFs vedtektsfestete organer, forutsettes det at forbundsstyret utarbeider forslag om vedtektsendring og eventuelt gir denne midlertidig virkning inntil endelig vedtak finner sted på førstkommende landsmøte (jfr. vedtektenes § 7A, pkt. 6).

    Ansvars-, oppgave- og funksjonsfordeling:

    Vi skal bevisst desentralisere flere aktiviteter, såfremt det ikke går ut over kompetansen og helheten i organisasjonen.

    Vi skal ha klare ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i organisasjonen.

    Vi skal ha et klart linjeansvar i organisasjonen.

    Vi skal ha en differensiert oppgavedeling i forhold til utfordringer, kompetanse, nivå og funksjon.

    Det skal være tydelig hvordan og hvor NSFs politikk utformes, vedtas og iverksettes.

    Vi skal basere oss på fleksible og målfokuserte arbeidsprosesser.

    Saksinnsendere kan være til stede under behandling av sine saker i forbundsstyret og fylkesstyrene. Det enkelte styre avgjør i hvilket omfang vedkommende skal ha talerett og i hvilket omfang tilstedeværelse innvilges under behandling av B-saker.

    Ressurser og kompetanse:

    Ressursene skal brukes målrettet i forhold til prioriterte satsingsområder.

    Det skal være samsvar mellom kompleksitet i oppgaver og nødvendig kompetanse.

    Det skal være samsvar mellom omfang av oppgaver som skal løses og ressurstilgang.

    Vi skal bruke ressurser, kompetanse og teknologi målrettet og effektivt.

    Vi vil tilstrebe en optimal bruk av ansattes og tillitsvalgtes kompetanse.

    Vi skal gjennomføre kontinuerlig kompetansekartlegging og -vurdering som grunnlag for å vurdere nødvendig kompetanseheving, kompetanseendring, kompetansedeling og kompetanseflyt i organisasjonen.

    Kapitalforvaltning og økonomistyring:

    NSFs kapital skal forvaltes på en profesjonell måte som innebærer god sikkerhet for kapitalen, i henhold til den til enhver tid gjeldende finansstrategi som forbundsstyret har vedtatt.

    Fylkesstyret fastsetter budsjettrammer for de enkelte HTV-områder på grunnlag av en kort handlingsplan/aktivitetsoversikt og budsjett. For HTV-områder som overskrider fylkesgrenser tildeles midler slik de involverte fylkesstyrer blir enige om.

    Kontrakter med økonomiske konsekvenser utover inneværende regnskapsår må, dersom de overstiger det beløp som fremgår av den til enhver tid gjeldende budsjettfullmakt, godkjennes av forbundsstyret, eller den forbundsstyret gir fullmakt til å gi slik godkjenning.

    Forbundsstyret kan, med øyeblikkelig virkning, sette et kostnadssted under økonomisk administrasjon, dersom det foreligger mistanke om økonomiske misligheter.

  • Sentralt valgreglement

    NSFs sentrale valgreglement for perioden 2020–2023

    1. Nominasjonskomiteen

    Av og blant nominasjonskomitéens medlemmer velges en nestleder. Dersom lederen får varig forfall, rykker nestleder opp og fungerer som leder ut valgperioden. Av og blant nominasjonskomitéens medlemmer velges ny nestleder.

    Alle avgjørelser i nominasjonskomitéen fattes ved simpelt flertall. Avholdende stemmer betraktes som ikke avgitte stemmer. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

    Fylkesledernes innstilling til valg av ny nominasjonskomité skal foreligge senest ved landsmøtets åpning. De kan endre sin innstilling på samme grunnlag som nedfelt for nominasjonskomitéen i vedtektenes § 12. Fylkesledere som selv stiller til valg til nominasjonskomitéen kan ikke delta i innstillingsarbeidet til noen av vervene i ny nominasjonskomité.

    2. Nominasjonskomiteens arbeid i landsmøteperioden

    Forslag på kandidater til valg under landsmøtet skal være begrunnet av forslagsstiller.

    Ingen kan stille til valg eller gjenvalg uten å være foreslått av et organisasjonsledd/enkeltmedlem. Det er ikke anledning til å foreslå seg selv.

    Valgkandidatene presenteres fortløpende på NSFs hjemmeside.

    I forbindelse med valgene som foregår på landsmøtet, utføres valgtekniske forberedelse av hovedkontoret. Dersom det ved fristens utløp ikke foreligger et tilstrekkelig antall kandidater til vervene som landsmøtet skal velge, må nominasjonskomitéen be forbundsstyret om å fastsette ny frist.

    Nominasjonskomitéen kan avkreve de enkelte kandidater en programerklæring. Nominasjonskomitéen er for øvrig ansvarlig for å utrede de enkelte kandidaters skikkethet for vervet, og kan – om ønskelig – innkalle kandidater til intervju. Det kan innhentes referanser på kandidater til vervene som forbundsleder, nestleder, 2. nestleder og lederne for kontrollutvalget, Rådet for sykepleieetikk og nominasjonskomitéen.

    3. Nominasjonskomiteens innstilling

    Nominasjonskomitéens innstilling til de forskjellige valg skal foreligge senest ved landsmøtets åpning.

    Umiddelbart før hvert valg redegjør nominasjonskomitéens leder muntlig for komitéens innstilling. Det skal fremkomme hvilke begrunnelser komitéen har lagt hovedvekt på i innstillingen.


    3.1.1. Ved innstilling til forbundsstyreverv - inklusive ledervervene - skal følgende forhold vektlegges

    a. Erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF og bred kunnskap om organisasjonens innsatsområder, prinsipper og målsettinger.

    b. Yrkespraksis/erfaring, utdanning.

    c. Kandidatens organisasjonspolitiske målsettinger.

    d. Personlige kvalifikasjoner.

    3.1.2. Når ovenstående forhold er tilfredsstilt, bør nominasjonskomitéen også ta hensyn til følgende momenter i sin innstilling:

    a. Geografisk fordeling.

    b. Representasjon fra ulike fagområder.

    c. Etnisk minoritetsbakgrunn.

    d. Kontinuitet/nyrekruttering.

    3.2. Ved innstilling til verv i Rådet for sykepleieetikk, skal nominasjonskomitéen først og fremst vektlegge de enkelte kandidaters faglige bakgrunn, herunder i særlig grad deres erfaring fra arbeid med sykepleieetiske spørsmål.


    3.3. Ved innstilling til verv i landsmøtets kontrollutvalg skal nominasjonskomitéen vektlegge kandidatenes økonomiske kompetanse. Kandidatenes erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF og kjennskap til organisasjonens innsatsområder, prinsipper og målsettinger må også vektlegges.


    3.4. Ved innstilling til verv i nominasjonskomitéen skal kandidatenes erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF og deres kunnskap om organisasjonens innsatsområder, prinsipper og målsettinger vektlegges.

    4. Valgene

    4.1 Generelt

    For vurdering av fremtidig samarbeidsforhold skal forbundslederkandidatene og nestlederkandidatene tilkjennegi sitt syn på hverandre overfor nominasjonskomitéen før komitéen utformer sin innstilling.

    Valg skal foregå skriftlig. Elektronisk kommunikasjon kan benyttes og likestilles med papirdokument.

    Valget avgjøres med simpelt flertall dersom ikke annet er bestemt i NSFs vedtekter. Det kan kun stemmes på de kandidater som er foreslått innen den vedtatte tidsfrist, samt eventuelle kandidater på basis av forespørsler fra nominasjonskomitéens side, med mindre landsmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer vedtar å åpne for nye forslag til de valg som skal foretas under landsmøtet.

    4.2 Valg av forbundsleder

    Forbundsleder velges ved eget valg. Nominasjonskomitéens innstilling skal stå først på listen over kandidater. Øvrige kandidater følger deretter i alfabetisk rekkefølge.

    Forbundsleder må for å være valgt ha minst 50 % av de avgitte stemmer. Oppnås ikke slikt flertall, foretas omvalg. Får fremdeles ingen kandidat det nødvendige flertall, foretas omvalg mellom de to kandidater som ved første omvalg oppnådde flest stemmer.

    4.3 Valg av nestleder

    Nestleder velges ved eget valg. For øvrig som punkt 4.2.
     

    4.4 Valg av 2. nestleder

    2. nestleder velges ved eget valg. For øvrig som punkt 4.2.
     

    4.5 Valg av øvrige forbundsstyremedlemmer

    Det skal velges seks forbundsstyremedlemmer. Nominasjonskomitéens innstilling skal stå først på stemmeseddelen. Øvrige kandidater følger deretter i alfabetisk rekkefølge.

    Foreligger det stemmelikhet mellom kandidater på sisteplass, foretas omvalg mellom disse.
     

    4.6 Valg av varamedlemmer til forbundsstyret

    Det skal velges 6 varamedlemmer. Nominasjonskomiteens innstilling skal stå først. Øvrige kandidater følger deretter i alfabetisk rekkefølge.

    1. varamedlem velges ved eget valg. Ved eventuell stemmelikhet foretas omvalg.

    Øvrige varamedlemmer velges på følgende måte: Navnene rangeres fra 1 til 5. En kandidat som er rangert som nr. 1 får 5 poeng, nr. 2 får 4 poeng osv. Den endelige rangering avgjøres i henhold til kandidatenes totale poengtall. Ved poenglikhet foretas omvalg mellom de kandidater som har likt poengtall. Ved slikt omvalg skal det kun stemmes på én kandidat, og rangeringen avgjøres etter stemmetall. Ved likt stemmetall avgjør sekretariatet utfallet ved loddtrekning.
     

    4.7 Valg av leder for Rådet for sykepleieetikk

    Leder av Rådet for sykepleieetikk velges ved eget valg. For øvrig som punkt 4.2.
     

    4.8 Valg av medlemmer til Rådet for sykepleieetikk

    Det skal velges 8 medlemmer til Rådet for sykepleieetikk. For øvrig som punkt 4.5.
     

    4.9 Valg av leder for landsmøtets kontrollutvalg

    Leder av landsmøtets kontrollutvalg velges ved eget valg. For øvrig som punkt 4.2.
     

    4.10 Valg av medlemmer til landsmøtets kontrollutvalg

    Det skal velges 3 medlemmer til landsmøtets kontrollutvalg. For øvrig som punkt 4.5.
     

    4.11 Valg av varamedlemmer til landsmøtets kontrollutvalg

    Det skal velges 4 varamedlemmer til landsmøtets kontrollutvalg. For øvrig tilsvarende punkt 4.6, 1. og 3. ledd.
     

    4.12 Valg av leder for nominasjonskomitéen

    Leder av nominasjonskomitéen velges ved eget valg. For øvrig som punkt 4.2.
     

    4.13 Valg av medlemmer til nominasjonskomitéen

    Det skal velges 6 medlemmer til nominasjonskomitéen. For øvrig som punkt 4.5.
     

    4.14 Valg av varamedlemmer til nominasjonskomitéen

    Det skal velges 6 varamedlemmer til nominasjonskomiteen. For øvrig tilsvarende punkt 4.6, 1. og 3. ledd.


    5. Suppleringsvalg

    Ved permanent forfall i de organer landsmøtet velger, rykker 1. varamedlem opp. De øvrige varamedlemmene rykker opp i rangering. (For øvrig jfr. § 8 H).

  • Lokalt valgreglement

    NSFs lokale valgreglement perioden 2020–2023

    1. Nominasjonskomitéen

    1.1 Generelt

    Bestemmelser om fylkesorganisasjonens nominasjonskomité finnes i vedtektenes § 4 B. I tillegg gjelder følgende:

    1.2 Kandidater til nominasjonskomitéen

    Valg av nominasjonskomité skal kunngjøres senest en måned før frist for å foreslå kandidater.

    Medlemmer som har tilhørighet i fylket, er valgbare til nominasjonskomitéen. Forslag på kandidater meldes inn elektronisk fra NSFs nettside. Når den foreslåtte kandidaten har fylt ut villighetserklæring, får fylket informasjon om kandidaten.

    Forslag på kandidater til nominasjonskomitéen må være registrert i den elektroniske løsningen senest 1 måned før valg av nominasjonskomité finner sted. 

    De valgtekniske funksjoner ivaretas av fylkeskontoret.

    1.3 Valg av nominasjonskomité

    Valget gjennomføres i et møte der alle hovedtillitsvalgte er invitert til å delta. Valget kan gjennomføres elektronisk. Hovedtillitsvalgte har stemmerett ved valget selv om de er kandidater til verv i nominasjonskomitéen.

    Nominasjonskomitéens leder, de 4 medlemmene og de 4 varamedlemmene velges ved separate valg.

    Resultatet ved valg av leder og medlemmer avgjøres ved alminnelig flertall blant de avgitte stemmer.  Ved stemmelikhet foretas omvalg mellom de kandidater som i første runde har oppnådd likt stemmetall.  Dersom to kandidater etter omvalg fortsatt har likt stemmetall, avgjøres utfallet ved loddtrekning.

    Resultatet ved valg av varamedlemmer avgjøres ved at navnene rangeres fra 1 til 4.  En kandidat som er rangert som nr. 1 får 4 poeng, nr. 2 får 3 poeng osv.   Kandidatene blir varamedlemmer i den rekkefølge deres totale poengtall tilsier.  Ved poenglikhet avgjøres utfallet ved loddtrekning.

    1.4 Funksjonstid m.m.

    Valgresultatet trer i kraft ved møtets avslutning.  Nominasjonskomitéens funksjonstid løper til resultatet av førstkommende ordinære fylkesstyrevalg er endelig fastslått. 

    Nominasjonskomitéens medlemmer må fratre sitt verv dersom de selv er kandidat til noen av de valg fylkesmøtet skal gjennomføre. Et verv i nominasjonskomitéen kan ikke kombineres med ansettelsesforhold i NSF.

    Alle avgjørelser i nominasjonskomitéen fattes ved simpelt flertall. Avholdende stemmer betraktes som ikke avgitte stemmer. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

    2. Nominasjonskomitéens forberedelser til innstilling

    Nominasjonskomitéen skal vurdere de kandidater som foreslås for valg av fylkesstyre og fylkesleddets delegasjon til landsmøtet. Vurderingen skal foretas på grunnlag av registrerte forslag fra enkeltmedlemmer eller et organisasjonsledd.  Det er ikke anledning til å foreslå seg selv. Nominasjonskomitéen må være i løpende dialog med de hovedtillitsvalgte i fylket for å sikre at et tilstrekkelig antall skikkede kandidater foreligger ved fristens utløp.  Dersom det ved fristens utløp likevel ikke foreligger et tilstrekkelig antall kandidater til de plasser som skal fylles under de enkelte valg, har nominasjonskomitéen anledning til å supplere med ytterligere kandidater, som bekrefter sitt kandidatur på grunnlag av en forespørsel fra nominasjonskomitéens side inntil antall kandidater samsvarer med det antall som skal velges.

    Nominasjonskomitéen utarbeider en redegjørelse om valgene, som kunngjøres senest fire måneder før valget finner sted. Før kunngjøring skjer skal det gjennomføres felles gjennomgang av aktuelle vedtektsbestemmelser og valgreglement for lokale nominasjonskomitéer, i sentral regi.

    Forslag på kandidater skal begrunnes av forslagsstiller.

    Nominasjonskomitéen kan avkreve de enkelte kandidater en programerklæring.  Nominasjonskomitéen er for øvrig ansvarlig for å utrede de enkelte kandidaters skikkethet for vervet, og kan om ønskelig innkalle kandidater til intervju. Det kan innhentes referanser på kandidater til vervene som fylkesleder og nestleder(e).

    Kandidater som medlemmer av fylkesstyret er også å anse som kandidater til varamedlemsverv i samme organ.  Kandidater som delegater til landsmøtet er også å anse som kandidater som varadelegater.

    3. Nominasjonskomitéens innstilling 

    Nominasjonskomitéens innstilling skal være skriftlig og inneholde en kort begrunnelse for komitéens anbefalinger.

    Umiddelbart før hvert valg redegjør nominasjonskomitéens leder muntlig for komitéens innstilling.

    3.1.1 Ved innstilling til vervene som fylkesleder og nestleder bør følgende forhold vektlegges:

    • Erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF og god kunnskap om organisasjonens prioriteringer, prinsipper og målsettinger.
    • Yrkespraksis/erfaring og utdanning.
    • Kandidatens organisasjonspolitiske målsettinger.
    • Personlige kvalifikasjoner.

    3.1.2 Ved innstilling til vervene som medlem/varamedlem av fylkesstyret bør følgende forhold vektlegges:

    • Erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF på lokalplanet og generelle kunnskaper om organisasjonens prioriteringer, prinsipper og målsettinger.
    • Yrkespraksis/erfaring og utdanning.
    • Personlige kvalifikasjoner.        

    For øvrig bør komitéen ta hensyn til etnisk minoritetsbakgrunn, geografisk fordeling i fylket, representasjon fra HTV-områder av ulik størrelse, representasjon fra ulike tariffområder og kontinuitet/nyrekruttering.

    3.2   Ved innstilling til verv som landsmøtedelegat bør nominasjonskomitéen vektlegge kandidatenes generelle kunnskap om organisasjonens prioriteringer, prinsipper og målsettinger - samt deres erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF.

    3.3   Komitéen kan endre sin innstilling under følgende forutsetninger:

    • Når et allerede avviklet valg får konsekvenser for andre innstillinger nominasjonskomitéen har foretatt.
    • Når fylkesmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer gir adgang til å fremme forslag på nye kandidater til de enkelte verv.
    • Når det om en innstilt kandidat fremkommer nye opplysninger, som nominasjonskomitéen finner ville hatt innflytelse på komitéens innstilling om opplysningene var kjent da innstillingen ble foretatt.

    4. Gjennomføring av valg

    Bestemmelser om valg av fylkesstyre og fylkesleddets delegater til landsmøtet finnes i vedtektenes § 4 B. I tillegg gjelder følgende:

    Valget foregår skriftlig. Elektronisk kommunikasjon kan benyttes og likestilles med papirdokument. Valget avgjøres med simpelt flertall, hvis ikke annet fremgår av punktene 4.1 - 4.6. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidater som er foreslått innen fastsatt tidsfrist, med mindre fylkesmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer vedtar å åpne for nye forslag til de valg som skal foretas under fylkesmøtet.

    Forut for hvert valg skal sekretariatet gi en muntlig redegjørelse for hvordan valget skal gjennomføres.

    4.1 Valg av fylkesleder

    Fylkesleder velges ved eget valg. Nominasjonskomitéens innstilling skal stå først. Øvrige kandidater følger deretter i alfabetisk rekkefølge.

    Fylkesleder må, for å være valgt, ha minst 50 % av de avgitte stemmer. Oppnås ikke slikt flertall, foretas omvalg. Får fremdeles ingen kandidat det nødvendige flertall, foretas omvalg mellom de to kandidater som ved første omvalg oppnådde flest stemmer.

    4.2 Valg av nestleder

    Nestleder velges ved eget valg. For øvrig som punkt 4.1.

    4.3 Valg av øvrige fylkesstyremedlemmer

    Det skal velges 7 fylkesstyremedlemmer.  Nominasjonskomitéens innstilling skal stå først. Øvrige kandidater følger deretter i alfabetisk rekkefølge.

    Foreligger det stemmelikhet mellom kandidater på siste plass, foretas omvalg mellom disse.

    4.4 Valg av varamedlemmer til fylkesstyret

    Det skal velges 7 varamedlemmer. Nominasjonskomitéens innstilling skal stå først. Øvrige kandidater følger deretter i alfabetisk rekkefølge.

    Første varamedlem velges ved eget valg. Ved eventuell stemmelikhet foretas omvalg.

    Øvrige varamedlemmer velges på følgende måte: Navnene rangeres fra 1 til 6. En kandidat som er rangert som nr. 1 får 6 poeng, nr. 2 får 5 poeng osv.  Den endelige rangering avgjøres i henhold til kandidatenes totale poengtall.  Ved poenglikhet foretas omvalg mellom de kandidater som har likt poengtall. Ved slikt omvalg skal det kun stemmes på en kandidat, og rangeringen avgjøres etter stemmetall.  Ved likt stemmetall avgjør tellekomitéen utfallet ved loddtrekning.

    4.5 Valg av fylkesorganisasjonens delegater til landsmøtet

    Antall delegater som skal velges fremgår av den oversikt fylkesorganisasjonen har mottatt fra NSFs hovedkontor. Nominasjonskomitéens innstilling skal stå først. Øvrige kandidater følger deretter i alfabetisk rekkefølge.

    Foreligger det stemmelikhet mellom kandidater på sisteplass, foretas omvalg mellom disse.

    4.6 Valg av varadelegater til NSFs landsmøte

    Det kan velges et antall varadelegater som svarer til antallet delegater, men minimum 10.  For øvrig tilsvarende punkt 4.4, 1. og 3. ledd.

    5. Suppleringsvalg

    Ved permanent forfall i fylkesstyret, fylkesorganisasjonens delegasjon til landsmøtet eller blant delegater til fylkesmøtet, rykker 1. varamedlem/1. varadelegat opp. De øvrige varamedlemmer/varadelegater rykker opp i rangering.

    Forbundsstyret kan supplere et fylkesstyre for den resterende del av valgperioden dersom det oppstår så mange permanente forfall at kravet til beslutningsdyktighet er truet. Supplering skjer etter råd fra de aktuelle fylkesledd, som også anbefaler kandidater for oppnevning til de ledige verv.

    Dersom fylkesorganisasjonens delegasjon til landsmøtet ikke lenger er fulltallig, kan supplering foretas ved oppnevning i fylkesstyret.

    Ved forfall blant delegatene til fylkesmøte, kan supplering foretas i det enkelte HTV-området/valgkrets.

    6. Nyvalg i perioden

    Eventuelt nyvalg gjennomføres etter bestemmelser i vedtektenes § 4 B – Funksjonstid, nyvalg m.m., 3. ledd.

    Orientering om nyvalg skal sendes de hovedtillitsvalgte umiddelbart etter at gyldig forutsetning for nyvalg foreligger.  Forslag på kandidater sendes fylkeskontoret senest to uker etter at kunngjøring om nyvalg er utsendt, og selve valgmøtet gjennomføres etter ytterligere to uker. Nominasjonskomitéens innstilling skal foreligge ved valgmøtets åpning.

    Hvis nyvalg gjennomføres på et tidspunkt da det ennå ikke er valgt nominasjonskomité, gjennomføres nyvalget uten forutgående innstilling.

    Hvis nyvalget skal gjennomføres i ekstraordinært fylkesmøte, skal HTV - områdenes delegater være valgt senest en uke før dette finner sted.  Delegatvalget og oversikt over kandidater til dette skal være kunngjort med tilsvarende frist.

    7. Diverse

    Enhver oversikt over kandidater til de enkelte verv skal inneholde opplysninger om hvem som er forslagsstiller.

    Dersom fylkesorganisasjonens nominasjonskomité har behov for formelle avklaringer eller bistand til gjennomføring av sitt arbeid, skal slike henvendelser rettes til generalsekretær.

  • Retningslinjer for samhandling med kommersielle aktører

    Samhandling med kommersielle aktører

  • Etiske retningslinjer
    (ivaretakelse av NSFs samfunnsansvar)

    Etiske retningslinjer (ivaretakelse av NSFs samfunnsansvar) (PDF)

  • Retningslinjer for samarbeid og samhandling mellom sykepleiere, Norsk Sykepleierforbund og legemiddelindustrien.

    Retningslinjer

  • Solidaritetsbevis som alternativ til blomster og gaver

    Fra 2009 har NSF brukt solidaritetsbevis som alternativ til blomster og andre gaver.

    Forbundsstyret vedtok ordningen med solidaritetsbevis som alternativ til blomster og gaver, basert på følgende retningslinjer:

    • Ordningen er frivillig, men alle organisasjonsledd oppfordres til å anvende solidaritetsbevis som alternativ i bredest mulig utstrekning.
    • Solidaritetsbevis anvendes som alternativ i sammenhenger der det ikke er vanlig å gi ordinært honorar, men hvor NSF eller NSFs organisasjonsledd ønsker å gi en anerkjennelse til eksterne og interne bidragsytere og/eller andre aktører.
    • Forbundsstyret fastsetter et årlig formål for utdeling av solidaritetsbevis, som alle organisasjonsledd må følge, dersom de velger solidaritetsbevis som et alternativ til blomster og gaver. 
    • Formålet må falle innenfor rammen av nødhjelp, tiltak i utviklingsland eller bistand til andre økonomisk svakstilte målgrupper.
    • Beløp for et solidaritetsbevis kan variere, men skal normalt tilsvare det man ellers ville benyttet til blomster eller gave.
    • Løpende forvaltningsrutiner fastsettes av administrasjonen.

    Endringer eller tilføyelser til ovenstående retningslinjer fastsettes av forbundsstyret.

    Fra juni 2022 blir summen av tildelte solidaritetsbevis gitt til NSF sin samarbeidsorganisasjon i Rwanda; Rwanda Nurses and Midwives Union. Les mer om samarbeidet her.

    Solidaritetsbevis (norsk versjon, med bilde)
    Solidaritetsbevis (norsk versjon, uten bilde)
    Solidaritetsbevis (engelsk versjon, med bilde)
    Solidaritetsbevis (engelsk versjon, uten bilde)

  • Strategi for bistandsarbeidet

    Forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund (NSF) har vedtatt en strategi for NSFs bistandsarbeid. Strategien gjelder for perioden 2023-2029.

    Strategi for NSFs bistandsarbeid 2023-2029

  • Statutter for konfliktfond

    Gjeldende statutter for konfliktfondet:

    • Konfliktfondet disponeres av forbundsstyret.
    • Konfliktfondet kan anvendes til:
      a. Dekning av streikebidrag til medlemmer.
      b. Dekning av bidrag til medlemmer som får inntektstap på grunnlag av andre kollektive aksjoner de deltar i etter pålegg fra forbundsstyret.
      c. Dekning av saksomkostninger ved rettssaker som følge av aksjoner nevnt i punkt a og b.
      d. Dekning av direkte utgifter i forbindelse med aksjoner/konflikter eller andre alternative tiltak som fremmer NSFs innsats for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.
    • Konfliktfondet skal tilføres midler ved avsetning svarende til minst 2 % av NSFs årlige kontingentinntekter.
    • Dersom det fra fondet trekkes midler utover den årlige avsetning (jfr. punkt 3), skal gjenoppbygging foretas snarest mulig. I den sammenheng skal ekstrakontingent utskrives, dersom gjenoppbygging ikke kan foretas på annen måte (jfr. NSFs vedtekter § 16 A, siste ledd).

  • Kapitalforvaltningsstrategi

    Det overordnet formål for strategien er at NSF sine kapitalinntekter kommer alle nåværende og fremtidige medlemmer til gode ved at: «NSF tilbyr gode medlemstilbud, konkurransedyktige medlemskontingenter, og sikrer et strategisk handlingsrom for å opprettholde og videreutvikle NSF som et naturlig førstevalg for sykepleiere og jordmødre.»

    Les hele strategien