Ofte stilte spørsmål

  • Jeg har sagt opp jobben min. Kan arbeidsgiver flytte ferien min til oppsigelsestiden?

    Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Dersom arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker, kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette. Dersom det er arbeidstakeren som sier opp, kan ferie fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden. Reglene i ferielovens §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie gjelder, jf. § 8 (2). Oppsigelse kan ikke brukes som grunn for å endre tiden for fastsatt ferie, med mindre arbeidstakeren samtykker. Endring av ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger, jf. pkt. 7. Arbeidstaker kan kreve å få avviklet ferie før oppsigelsestidens utløp, dersom det etter utløpet ikke er tid til å avvikle ferie innen hovedferieperioden (1. juni - 30. september). Dersom arbeidstaker selv sier opp sin stilling etter 15. august kan man ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.

  • Kan arbeidsgiver fritt bestemme når jeg skal ha ferie?

    I god tid før ferien skal avvikles skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at hovedferien (omfatter 18 virkedager) kan arbeidstaker som hovedregel kreve å få i tidsrommet 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). I tillegg kan arbeidstakeren kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret.

    Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferien tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 (2). Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes.

    Spesielt med tanke på avtalefestet ferie

    Partene har oppfordret til å plassere den avtalefestede ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

  • Når får jeg ekstraferien, nå som jeg har fylt 60 år? Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha den og må jeg ta hele uken samlet?

    Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie, jf. ferieloven § 5 (2).

    Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen, jf. § 6 (1). Deles ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke, jf § 5 (2). Arbeidstakeren må gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien, jf. § 6 (2).

    Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til arbeidstakere over 60 år. Det vil si at arbeidstakere over 60 år, som er omfattet av avtalefestet ferie også får en ferieuke ekstra.

  • Vi har fått ny turnus, hvor vi er satt til å jobbe alene om natten. Er det lov?

    Arbeidsmiljøloven har ikke noe generelt forbud mot å jobbe alene om natten, men etter loven har du krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer at arbeidsgiver i det enkelte tilfelle må vurdere om det er forsvarlig med alenearbeid og om det er særlig risiko knyttet til dette. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko skal i så fall iverksettes. Risikoen kan i noen tilfeller være så stor at alenearbeid ikke er forsvarlig.

  • Jeg er deltidsansatt, og turnusen min er nettopp blitt endret slik at jeg har fått mange kortvakter, noe jeg ikke ønsker. Hva kan jeg gjøre?

    Dette bør du ta opp med din tillitsvalgt. Norsk Sykepleierforbunds generelle råd til tillitsvalgte er at de ikke skal akseptere turnuser som baserer seg på bruk av kortvakter, da dette er uheldig av mange grunner. Kortvakter kan være et hinder for å oppnå hel stilling. Kortvakter resulterer også i forholdsmessig mange oppmøter, og mye tid går med til reise til og fra jobb.

  • Jeg jobber i turnus med arbeid hver 4. helg. Har jeg krav på 35,5 timers arbeidsuke?

    For å ha rett til 35,5 timers arbeidsuke må man arbeide minst hver tredje søndag, og/eller arbeide mellom kl 20.00 og 06.00. Siden du bare jobber hver fjerde helg, må du i tillegg ha en viss mengde arbeidstimer i perioden mellom kl 20.00 og 06.00. Ta kontakt med din lokale tillitsvalgte dersom du vil vite mer om dette. 

  • Har min leder lov til å avbestille ekstravakter jeg har sagt ja til?

    Nei, dersom det er inngått avtale om ekstravakt, kan arbeidsgiver ikke ensidig «avbestille» vakten. Hvis arbeidsgiver likevel gjør dette, vil du ha rett til lønn for vakten etter opprinnelig avtale. Ta kontakt med tillitsvalgt dersom du trenger hjelp.

  • Hva gjør en sykepleier?

    Som sykepleier jobber du mye med mennesker. Blant annet forebygger du og behandler sykdom. Men hva gjør du egentlig?

    På denne siden har vi samlet mye og god informasjon om mange av mulighetene bachelor - og masterutdanning i sykepleie kan gi deg, samt noen av videreutdanningene. 

  • Stryk i praksis

    Det er dessverre mange studenter som opplever å stryke i praksis, ofte av helt uforståelige årsaker, og hvor det ikke er gitt varsel om stryk innen fristen.

    Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  Som sykepleierstudent i praksis er det faglig grunnlag eller skikkethet du skal vurderes på, ikke noe annet.

    En kan selvsagt få varsel om stryk i praksis dersom noe alvorlig skjer. Men da er det kun enkelthendelsen som skal ligge til grunn for varselet.

    Nå er det også slik at det til syvende og sist er skolen som har ansvaret for å avgjøre om en skal bestå praksis eller ikke. Mens praksisstedet har ansvaret for den daglige oppfølgingen. Hvor skolen blant annet skal bistå i pedagogiske spørsmål og veiledning for å sikre at studentene kommer seg gjennom praksis.

    Et råd og anbefaling er å ta kontakt med studentombudet på ditt studiested for å få hjelp til å sjekke opp i mer hva som står i forskriftene til ditt studiested, om du har noen flere rettigheter å hente derfra. De er som regel kjent med skolens lokale lovverk, der kan det hende det står noen ytterligere om vurdering av praksis og eventuell klage.

  • Hvor finner jeg reisekort?

    Du finner reisekortet på "min side" under punktet "Dine aktive forsikringer".