Ofte stilte spørsmål

  • Jeg jobber deltid i en fast 65 % stilling og tar i tillegg hyppige ekstravakter. Er det noe jeg kan gjøre for å få større fast stilling?

    Dersom du i løpet av de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet ut over din faste stillingsstørrelse, kan du ha rett til utvidet stilling tilsvarende den arbeidstiden du faktisk har hatt i perioden. Dersom du mener at du oppfyller kravet om jevnlig merarbeid, bør du fremsette skriftlig krav om stillingsutvidelse til arbeidsgiver. Her finner du mer informasjon om fremgangsmåten. Her finner du mer informasjon. 

  • Jeg er tilkallingsvikar og har arbeidet tilfeldige ekstravakter som assistent i 5 år. Har jeg krav på ansiennitet for dette?

    For ekstravakter uten fast forpliktende arbeidsforhold gjelder egne regler. Hvis du kun har jobbet ekstravakter vil arbeidsgiver legge sammen timene for å beregne din ansiennitet. Det totale antall timer deles på uketimetallet for stillingen du har jobbet i (35,5 eller 37,5) og dette vil være grunnlaget for den samlede ansienniteten. I KS (for ansatte i kommunesektoren) gjelder i tillegg bestemmelsen om at dersom du jobber i gjennomsnitt 14 t/uke over en periode på et halvt år, så vil dette bli ansiennitetsberegnet. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut.

  • Hvordan beregnes lønnsansiennitet?

    Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år, og beregnes etter nærmere angitte kriterier fastsatt i tariffavtalene. Tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt og fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst/foreldrepermisjon og adopsjon er noen vanlige kriterier. I tillegg kan fravær uten lønn i forbindelse med videreutdanning medregnes. Kriteriene kan variere fra et tariffområde til et annet, og du må derfor sjekke disse bestemmelsene i tariffavtalen som gjelder for arbeidsstedet. Vær også oppmerksom på at det ikke gis lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

    Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

  • Hvordan blir jeg jordmor/helsesykepleier?

    For å bli jordmor eller helsesykepleier må du først ta en bachelor i sykepleie. Etter et års erfaring som sykepleier kan du begynne å studere videre for å bli jordmor (120 studiepoeng) eller helsesykepleier (60 studiepoeng).

    Les mer om jordmoryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/jordmoryrket-og-utdanningen

    Les mer om helsesykepleieryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/helsesykepleiere-og-utdanning-til-helsesykepleier

  • Hvor kan jeg utdanne meg til sykepleier?

    Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

  • Har jeg innboforsikring inkludert i medlemskapet mitt?

    Innboforsikring er ikke inkludert i ordinære medlemskap. Studentmedlemmer har derimot innboforsikring inkludert i medlemskapet.

  • Jeg har ikke betalt spisepause, men får ofte ikke anledning til å forlate avdelingen i pausen. Har jeg rett til betaling for denne tiden?

    Ja, arbeidsmiljøloven fastslår at dersom du ikke fritt kan forlate avdelingen i pausen, skal den regnes som en del av arbeidstiden. Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta dette opp videre.

  • Hva skal jeg ha betalt for hjemmevakt?

    Etter arbeidsmiljøloven skal som hovedregel minst 1/7 av vaktens lengde regnes med i den alminnelige arbeidstid. Dersom du har hjemmevakt i 10 timer, vil du derfor ha rett til betaling for 1,4 timer. I flere tariffavtaler er det avtalt at 1/5 av arbeidstiden skal medregnes. Det kan også være inngått lokal avtale med tillitsvalgte om at hjemmevakttiden skal komme i tillegg til den ordinære arbeidstiden, og at hjemmevakten i stedet skal kompenseres med et fast beløp pr. vakt. Ta kontakt med din tillitsvalgte for å få vite hva som er avtalt på din arbeidsplass. 

  • Jeg har akkurat fylt 60 år, og sliter med å jobbe i full stilling pga. helseplager. Jeg vurderer derfor å gå ned i stilling, eller si opp deler av stillingen. Hvilke rettigheter har jeg?

    En arbeidstaker som av helsemessige årsaker har fått redusert arbeidsevne, har etter arbeidsmiljøloven krav på tilrettelegging, for eksempel av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, kan også ha rett til redusert arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vi anbefaler imidlertid ikke medlemmer å søke om redusert arbeidstid eller si opp hele/deler av sin stilling når dette skyldes helsemessige forhold. En reduksjon i stillingsstørrelsen vil medføre nedgang i inntekt, noe som igjen kan få konsekvenser for din pensjon. Du bør i første omgang ta opp spørsmålet om tilrettelegging med din arbeidsgiver, eventuelt etter å ha snakket med din lege. 

  • Det utarbeides ny turnus på min avdeling. Når kan jeg kreve å få vite vaktene mine?

    Arbeidsmiljøloven fastsetter at ny turnus skal være drøftet med tillitsvalgt så tidlig som mulig og senest 2 uker før iverksettelse. Mange steder er det avtalt lengre frist, av hensyn til arbeidstakernes mulighet for å planlegge arbeid og fritid. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om dette.