Ofte stilte spørsmål

Det er mange som lurer på hva de kan forvente i lønn, enten som ferdig utdannet, eller som student. Det er også mange som lurer på om man automatisk har krav på økt lønn dersom man har fullført to år av sykepleierutdanningen.

Alle spørsmål om lønn i arbeid ved siden av studiene ber vi om at rettes til NSFs tillitsvalgt på arbeidsplassen, eventuelt ditt fylkeskontor. De har mer kompetanse på denne typen spørsmål som omhandler arbeidsforholdet ditt.  

Du finner ditt fylkeskontor her

Vi vil allikevel forsøke å oppklare noen antakelser i det følgende:

Mange steder lønnes sykepleierstudenter som jobber i helsevesenet ved siden av studiet, og som har fullført to år eller mer av sykepleierstudiet, som helsefagarbeidere. Det betyr ikke at man er utdannet helsefagarbeider, eller har samme kompetanse som en helsefagarbeider har, men at man noen steder lønnes på lik linje som en helsefagarbeider.

Dette er ingen selvfølge, men vi oppfordrer studenter til å etterspørre en mulig justering av lønn dersom man har fullført to år av sykepleierstudiet.

Noen arbeidsplasser har også egne avtaler for at sykepleierstudenter som har fullført to år av studiet skal lønnes som helsefagarbeidere, så sjekk også ut det. Mens andre har avtaler på at man skal øke i lønn per fullførte semester.

Undersøk derfor med din arbeidsgiver, NSF tillitsvalgt på arbeidsplassen eller ditt fylkeskontor.

Ta kontakt med Forsikringskontoret NSF på forsikring@nsf.no eller telefon 994 02409 for opplysning om eventuelle utestående fakturaer.

Her finner du informasjon om hvor du kan finne oversikt over dine forsikringer.

Selv om ditt arbeidssted ikke har IA-avtale (inkluderende arbeidsliv), skal arbeidsgiver i samarbeid med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidsgiver har også en plikt til å iverksette tiltak for at du skal kunne fortsette i din ordinære stilling (tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endring i arbeidsutstyr e.l.) Dersom det er vanskelig å tilrettelegge, kan det være aktuelt å omplassere deg til annet arbeid.

Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidet slik at du fortrinnsvis kan fortsette i din stilling. Slike tiltak kan blant annet være tilrettelegging av arbeidstiden. Dersom du ikke kan fritas for nattevakter, kan det være aktuelt med omplassering til annet arbeid. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Dersom det ikke lenger finnes stillinger med dagarbeidstid hos din arbeidsgiver, må man normalt akseptere å gå over til turnusarbeid. Arbeidsgiver må i så fall si opp den gjeldende arbeidsavtalen og tilby en ny. Da er det opp til vedkommende å godta denne endringen eller ikke. Dersom man avslår vil arbeidsgiver sannsynligvis ha en saklig grunn til å gå til oppsigelse. Finnes det derimot andre ledige stillinger med dagarbeidstid i virksomheten, som vedkommende er kvalifisert for, bør arbeidsgiver tilby en slik stilling.

Hvis en omstilling medfører at balansen mellom oppgaver og ressurser endres, slik at det kan gå på bekostning av faglig forsvarlighet og et forsvarlig arbeidsmiljø, er det viktig at tillitsvalgte tar tak i dette, slik du har gjort. I forkant av møtet med arbeidsgiver bør du innhente informasjon for å dokumentere ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Utstrakt bruk av overtid og mangel på mulighet til å ta pauser i løpet av arbeidsdagen vil for eksempel kunne underbygge at man allerede i dagens situasjon har for knappe ressurser i forhold til oppgavene. Medlemmer, ledere og andre tillitsvalgte bør også involveres for å få oversikt over hva omstillingen kan medføre både når det gjelder arbeidsmiljøet og pasientsikkerhet/faglig forsvarlighet.

Vår almanakk sendes hvert år til de medlemmene som har bestilt abonnement på tjenesten. Du kan velge mellom to typer; liggende og stående.

Første gang man bestiller almanakk får man med et omslag. Etter dette vil innhold sendes i posten hvert år.

Hovedutsendelsen av almanakker for påfølgende år, går normalt i slutten av oktober. 

For medlemmer i lønnet arbeid er kontingenten 1,45 % av brutto lønn. Kontingenten begrenses av et minimums- og maksimumsbeløp som fastsettes av forbundsstyret på årlig basis.

Arbeidsledige, uføretrygdede, pensjonister og studenter under bachelorutdanning i sykepleie betaler minimumskontingenten.

Se utfyllende informasjon om kontingentsatser.

Nei, tilleggene er de samme, men vil variere alt etter hvilken tariffavtale som gjelder på din arbeidsplass. De kan også variere med tanke på din grunnlønn.