Ofte stilte spørsmål

En tvilsmelding om en student skal skriftlig meldes til institusjonsansvarlig. Den som leverer meldingen, regnes ikke som part i saken. Dersom det viser seg at tvilsmeldingen er åpenbart ugrunnet skal den ikke behandles av institusjonsansvarlig.

Dette skal også den studenten det gjelder få skriftlig varsel om. Videre skal institusjonsansvarlig innkalle deg til en vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Du skal da også få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at en slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe deg. Praksisperioder kan også utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.

Det skal lages skriftlig referat fra vurderingssamtalen, som inneholder beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for videre oppfølging. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endringen og utvikling, skal institusjonen fremme saken for skikkethetsnemda.

Dersom en student får reist en sak i skikkethetsnemnda, har du rett til å la deg bistå av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene skal da dekkes av institusjonen ifølge Universitets og høgskoleloven §4-10 (5).

Skolens styre eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at studenten ikke er skikket for yrket, dette vil også medføre utestengelse fra studiet. Dette har du også som student rett til å klage på etter reglene i forvaltningsloven.

Når du blir kalt inn til møte med skolen skal det drøftes ulike typer utfall. Her har du rett til å ha med deg en talsperson.

Et slikt møte kan ha tre typer utfall:

1. Tvilsmeldingen anses som ugrunnet og du kan fortsette som normalt i studiet.
2. Tiltak iverksettes, da med oppfølging og veiledning for at du skal kunne fortsette på best mulig måte videre i studiet. Dette har videre to ulike utfall:
   1. Studenten viser endring og utvikling, og ansees som skikket. Student fortsetter i studiet.
   2. Institusjonsansvarlig fremmer saken for skikkethetsnemnda.
3. Det vurderes at veiledning og oppfølgning ikke vil hjelpe, og det reises en sak i skikkethetsnemnda.

Dersom saken går videre til skikkethetsnemnda, vil de lage en innstilling til klagenemnda. Altså deres forslag til videre behandling. Her har du rett til å bli bistått av en advokat eller en talsperson, dette er i så fall utgifter som studieinstitusjonen skal dekke.

Her skal det da avgjøres hvorvidt en er skikket eller ikke, om en blir utestengt fra studiet eller ikke og eventuelt lengden på utestengingsperioden.

Når saken havner hos klagenemnda, er det opp til dem å fatte vedtak om du er skikket til å fortsette eller ikke. Her har du også samme rett til bistand som over. Etter at saken er behandlet i klagenemnda finnes det to utfall:

1. Du fortsetter på studiet
2. Klagenemnda fatter vedtak om at en ikke er skikket og en kan bli utestengt inntil fem år.

Du har også alltid rett til å klage på vedtakene, da skal saken gå til "Felles klagenemnd".

Alt dette er de også plikte til å informere deg om.

Så til en person som kan bistå deg: Alle universiteter og høyskoler skal ha tilgang på et studentombud. Et studentombud skal gi studenter råd og hjelp i saker knytte til deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses på lavest mulig nivå.

Ombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- og ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av beslutningsorganer ved skolen din, slik som klagenemnda for eksempel. Studentombudet kan heller ikke instrueres i sitt virke. Det vil si at skolen ikke kan påvirke. De har også taushetsplikt.

Mitt beste råd er derfor å kontakte studentombudet ved ditt studiested og forklar saken til han eller henne.

Som tillitsvalgt har du rett til medbestemmelse i omstillingsprosesser. Dermed har du mulighet til å komme med innspill til arbeidsgiver om bl.a. konsekvenser av omstillingen. Det er viktig at tillitsvalgtes syn underbygges ved å beskrive/dokumentere mest mulig konkret på hvilken måte kravene til faglig forsvarlighet ikke vil bli oppfylt dersom omstillingen gjennomføres som planlagt. Videre bør du etterspørre konsekvensanalyser med tanke på tjenestens kvalitet og faglig forsvarlighet.

Nei, du kan ikke kreve omstillingen stoppet. Som tillitsvalgt har du vært med i prosessen, og har hatt mulighet til å uttale deg og gi konstruktive innspill i saken. Det er likevel arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen i kraft av sin styringsrett.

Pensjonister som slutter helt å jobbe, skal få regning med krav om innbetaling av minimumskontingenten sendt på giro. De medlemmene som fortsetter å jobbe sine tillatte timer, eller går på pensjonistlønn, skal trekke kontingent fra bruttolønn som før. Satsen er da 1,45% av bruttolønn.

Kontakt medlemstjenesten for å melde endring i medlemskapet, telefon 994 02 409, innvalg 1.

Se oppdaterte kontingentsatser. 

Går du ut i full arbeidsavklaring skal du betale minimumskontingenten. Ta kontakt med medlemstjenesten for å melde fra om endringen (telefon 994 02 409, innvalg 1).  

Dersom du er delvis i arbeid er kontingenten 1,45% av bruttolønn. Med bruttolønn menes lønn, sykepenger, foreldrepenger, feriepenger.

Se oppdaterte kontingentsatser. 

Alle yrkesaktive medlemmer av fagforeninger får fradrag på inntektsgrunnlaget. Dette er i de aller fleste tilfeller ferdig utfylt på selvangivelsen, men kontroller alltid tallene.

Medlemmer som betaler kontingent via trekk i lønn, finner innrapportert beløp på lønnsoppgaven fra sin arbeidsgiver.

Medlemmer som betaler kontingent på giro til Norsk Sykepleierforbund, finner innrapporterte tall på Min side. Logg inn og velg Mitt medlemskap. Du finner innrapportert beløp i detaljene for medlemskap.  

Kilde: https://www.skatteetaten.no/person/

Ja. For eksempel vil en kveldsvakt en lørdag bli godtgjort både med kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg. Hvis denne vakten i tillegg er 17. mai, vil du også få godtgjøring for helge- og høytidsarbeid. Om du beholder tilleggene ved overtidsarbeid, vil variere med tanke på hvilken tariffavtale som gjelder. Sjekk med din tillitsvalgte vedrørende hva som gjelder på din arbeidsplass.

De vanligste tilleggene for turnusarbeidere er kvelds-og nattillegg, lørdags-og søndagstillegg og helge- og høytidstillegg. Satsene for disse tilleggene, og tidsrommene de gjelder for, vil fremgå av tariffavtalene og vil være forskjellig avhengig av hvilket tariffområde du er ansatt i.

Hvilken lønn en (nyutdannet) sykepleier skal ha, avhenger blant annet av hvem arbeidsgiver er, hvilken stilling du skal ansettes i og hvor mange års ansiennitet du har. Minstelønnssatser for sykepleiere fremgår av tariffavtalene, og de ulike arbeidsgiverne kan ha ulike tariffavtaler. At det er minstelønnssatser betyr at arbeidsgiver ikke kan lønne deg lavere enn dette, men det er fullt mulig å lønne høyere enn disse satsene. Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

Dersom arbeidsgiver søker etter sykepleier med spesialkompetanse, og du fyller dette kravet, vil du også ha rett til lønn og stilling som spesialsykepleier. I alle andre tilfeller, der arbeidsgiver søker etter sykepleier uten krav utover grunnutdanningen, bør du uansett fremme krav om økonomisk uttelling for den merkompetansen du har. Du bør som et minimum kreve å beholde den lønnen du har i dag, dersom du skal bytte jobb. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.