Ofte stilte spørsmål

En arbeidstaker som av helsemessige grunner har behov for fritak fra nattevakter, har rett til det, dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hva som er vesentlig ulempe vil måtte vurderes konkret. Dersom arbeidsgiver avslår kravet om fritak, kan du bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda.

Arbeidstakere med redusert arbeidsevne har også krav på tilrettelegging, blant annet når det gjelder arbeidstid.

Hjemmevakt skal innarbeides i turnusplanen og avtales mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Når det er inngått avtale om hjemmevakt, plikter du som arbeidstaker å delta i denne vaktordningen.

Dette avhenger av mengden ubekvem arbeidstid i turnusen din. Arbeidstiden for de i tredelt turnus omregnes slik at 1 time arbeid om natten regnes som 1 time og 15 minutter, og 1 time arbeid på søndager og helgedager regnes som 1 time og 10 minutter. Denne omregningen vil gi de i tredelt turnus en ukentlig arbeidstid på mellom 35,5 og 33,6 timer.

I mange av tariffavtalene får man tillegg for ubekvem arbeidstid etter tariffavtalens ordinære bestemmelser. Dette innebærer lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg samt kvelds- og nattillegg. Dette gjelder ikke tariffavtalen i staten, hvor kun tillegg for bevegelige helligdager utbetales.

Lurer du på hva du skal ha i lønn når du som sykepleierstudent jobber innenfor helsevesenet?

Her har laget en liten oversikt over det du bør vite før du begynner å forhandle.

Det lurer vi også på.

For å få autorisasjon som sykepleier, og dermed registreres i helsepersonellregisteret, må det betales et gebyr som per nå er på kr 1665. Dette er en utgift som ofte kommer i juni, etter at studiestedet har sendt inn liste til autorisasjonskontoret om hvem som er avgangsstudenter.

Det at sykepleier er en beskyttet tittel som krever autorisasjon er vi veldig positiv til! Men at kostnaden legges på nyutdannede sykepleiere som et gebyr til Statens autorisasjonskontor for å få lov til å praktisere som sykepleier er svært uheldig. Det burde være Statens ønske at når staten har brukt så mye penger på å utdanne hver enkelt sykepleier, at de også ønsker at sykepleierne skal være samfunnsnyttige og arbeide som sykepleiere.

Så dette arbeider vi politisk med daglig, og vil ikke slutte å kjempe for. Vi ønsker å komme frem til en løsning hvor det ikke er studentene selv som betaler autorisasjonsavgiften, men f.eks. arbeidsplassen eller utdanningsinstitusjonen.

Ganske mange opplever at det ikke gis mulighet til å forbedre karakterer eller ta opp fag. Det er veldig synd at det mange steder ikke gis mulighet til fra skolen sin side. Det har å gjøre med en ny retningslinje som ble innført i 2019, her forklares det hvorfor.

Kort fortalt begynte alle sykepleierutdanningene fra 2019 å innføre en ny nasjonal retningslinje som kom samme år, som skulle erstatte den gamle rammeplanen fra 2008. Dette gjorde at veldig mange tidligere emner forsvant som følge at nye emner ble opprettet.

I den nye nasjonale retningslinjen står det at studenter som følger tidligere rammeplan fremdeles har rett til å avlegge eksamen etter denne, frem til 31. desember 2025. Under ser du et utklipp av lovteksten, så du kan se hva som ordrett står:

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24.Ikrafttredelse og overgangsordninger

«Forskriften trer i kraft 1. juli 2019. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2020–2021.
Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.

Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2025.»

Kilde til lovdata hvor utdraget fra forskriften står
 

Likevel har vi siden høstsemesteret 2021 mottatt svært mangle henvendelser fra studenter som blir nektet å ta opp ulike emner for å enten kunne forbedre karakter eller ta igjen forsinkelser. For å undersøke dette nærmere sendte vi en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) 1. september 2021, hvor vi ba om en oppklaring. Svaret kom 17. september 2021, men inneholder dessverre ingen gladmelding, da de blant annet svarte følgende: 

«Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023. Vanligvis kan studenter ta opp igjen bestått eksamen et visst antall ganger, og dette fremkommer eventuelt av institusjonens egne eksamensforskrifter ol.

Ny forskrift må derfor ses i sammenheng med institusjonens egne eksamensforskrifter for å si hvorvidt studenten har krav på å forsøke å forbedre karakteren. (…)

Kunnskapsdepartementet ønsker å fremheve at forskriften regulerer ikke ferdig uteksaminerte kandidaters anledning til å forbedre karakteren. Enkelte institusjoner tillater at man kan forbedre karakteren etter utstedt vitnemål hvis man gjør det innen ett år etter utstedelse, mens andre gjør det ikke. Det er derfor viktig å skille mellom studenters rettigheter og sykepleieres anledning til å forbedre karakterer i slike saker.»

Dette rammer dessverre veldig mange, og det er flere som er avhengige av dette for å komme inn på videreutdanninger.

Samtidig er det per dags dato ikke en mangel på søkere til videreutdanningene, men en mangel på plasser. Vi har stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere, og denne mangelen vil fortsette å vokse dersom det ikke åpnes for flere studieplasser på videreutdanningene.

En annen svært relevant problemstilling vi i NSF Student jobber med, er at eksamener på like emner har ulikt resultatsystem på de ulike studiestedene. Der en skole opererer med "godkjent/ikke godkjent" på en eksamen, kan en annen skole operere med "A til F". Det gjør at uttellingen for de som har "bestått" en eksamen får uttelling tilsvarende en C, mens de kanskje skulle hatt en A. Dette legger grunnlag for at karaktersnittet til to kandidater med den samme kompetansen, kan gi ulik uttelling.

Universitetet er pliktig til å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium.

Hvilke tiltak som er mulig og rimelig, er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves i forbindelse med tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad hoc-tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.