Ofte stilte spørsmål

En tvilsmelding om en student skal skriftlig meldes til institusjonsansvarlig. Den som leverer meldingen, regnes ikke som part i saken. Dersom det viser seg at tvilsmeldingen er åpenbart ugrunnet skal den ikke behandles av institusjonsansvarlig.

Dette skal også den studenten det gjelder få skriftlig varsel om. Videre skal institusjonsansvarlig innkalle deg til en vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Du skal da også få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at en slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe deg. Praksisperioder kan også utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.

Det skal lages skriftlig referat fra vurderingssamtalen, som inneholder beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for videre oppfølging. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endringen og utvikling, skal institusjonen fremme saken for skikkethetsnemda.

Dersom en student får reist en sak i skikkethetsnemnda, har du rett til å la deg bistå av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene skal da dekkes av institusjonen ifølge Universitets og høgskoleloven §4-10 (5).

Skolens styre eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at studenten ikke er skikket for yrket, dette vil også medføre utestengelse fra studiet. Dette har du også som student rett til å klage på etter reglene i forvaltningsloven.

Når du blir kalt inn til møte med skolen skal det drøftes ulike typer utfall. Her har du rett til å ha med deg en talsperson.

Et slikt møte kan ha tre typer utfall:

1. Tvilsmeldingen anses som ugrunnet og du kan fortsette som normalt i studiet.
2. Tiltak iverksettes, da med oppfølging og veiledning for at du skal kunne fortsette på best mulig måte videre i studiet. Dette har videre to ulike utfall:
   1. Studenten viser endring og utvikling, og ansees som skikket. Student fortsetter i studiet.
   2. Institusjonsansvarlig fremmer saken for skikkethetsnemnda.
3. Det vurderes at veiledning og oppfølgning ikke vil hjelpe, og det reises en sak i skikkethetsnemnda.

Dersom saken går videre til skikkethetsnemnda, vil de lage en innstilling til klagenemnda. Altså deres forslag til videre behandling. Her har du rett til å bli bistått av en advokat eller en talsperson, dette er i så fall utgifter som studieinstitusjonen skal dekke.

Her skal det da avgjøres hvorvidt en er skikket eller ikke, om en blir utestengt fra studiet eller ikke og eventuelt lengden på utestengingsperioden.

Når saken havner hos klagenemnda, er det opp til dem å fatte vedtak om du er skikket til å fortsette eller ikke. Her har du også samme rett til bistand som over. Etter at saken er behandlet i klagenemnda finnes det to utfall:

1. Du fortsetter på studiet
2. Klagenemnda fatter vedtak om at en ikke er skikket og en kan bli utestengt inntil fem år.

Du har også alltid rett til å klage på vedtakene, da skal saken gå til "Felles klagenemnd".

Alt dette er de også plikte til å informere deg om.

Så til en person som kan bistå deg: Alle universiteter og høyskoler skal ha tilgang på et studentombud. Et studentombud skal gi studenter råd og hjelp i saker knytte til deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses på lavest mulig nivå.

Ombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- og ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av beslutningsorganer ved skolen din, slik som klagenemnda for eksempel. Studentombudet kan heller ikke instrueres i sitt virke. Det vil si at skolen ikke kan påvirke. De har også taushetsplikt.

Mitt beste råd er derfor å kontakte studentombudet ved ditt studiested og forklar saken til han eller henne.

Som tillitsvalgt har du rett til medbestemmelse i omstillingsprosesser. Dermed har du mulighet til å komme med innspill til arbeidsgiver om bl.a. konsekvenser av omstillingen. Det er viktig at tillitsvalgtes syn underbygges ved å beskrive/dokumentere mest mulig konkret på hvilken måte kravene til faglig forsvarlighet ikke vil bli oppfylt dersom omstillingen gjennomføres som planlagt. Videre bør du etterspørre konsekvensanalyser med tanke på tjenestens kvalitet og faglig forsvarlighet.

Nei, du kan ikke kreve omstillingen stoppet. Som tillitsvalgt har du vært med i prosessen, og har hatt mulighet til å uttale deg og gi konstruktive innspill i saken. Det er likevel arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen i kraft av sin styringsrett.

Ca. 10 prosent av sykepleierne i Norge er menn. Norsk Sykepleierforbund jobber aktivt for at flere menn skal velge sykepleieryrket, da en bedre kjønnsbalanse vil være bra for pasientene, yrket og for arbeidsmiljøet til sykepleiere. Foreløpig er det innført «guttepoeng» ved to høgskoler. Ved opptak til Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder, Grimstad, får gutter to ekstra poeng. Det jobbes med å få denne ordningen utvidet.

Det varierer etter hvor i landet du ønsker å ta utdanningen. På Lovisenberg diakonale høgskole (Oslo)  og ved Universitetet i Agder (Kristiansand) får menn to ekstra poeng når de søker. Poeng ved opptaket i 2020 finner du her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/opptakskrav-til-bachelor-i-sykepleie

Her finner du full oversikt over alle studiesteder i Norge som tilbyr sykepleierutdanning

Dessverre er det vanskelig å bytte studiested underveis i studiet. Det er fordi emnene/fagene som til sammen utgjør grunnutdanningen i sykepleie, er lagt opp svært forskjellig på de ulike studieinstitusjonene.

Utdanningsinstitusjonene står fritt til å bygge opp studiet som de ønsker, så lenge de sørger for at studentene oppnår de felles læringsutbyttebeskrivelsene som er bestemt for sykepleierutdanningen. Derfor kan et emne som på én skole gir 5 studiepoeng, gi 10 studiepoeng på en annen skole, selv om begge emnene kalles det samme. Innholdet i emnene er derfor muligens ganske ulik, hvilket gjør det vanskelig å få "godkjent" ett emne fra én skole på en annen skole.

Vårt beste tips er å undersøke med det studiestedet du ønsker å bytte til hvilke emner du vil kunne få godkjent, og hvor mange du eventuelt må ta om igjen dersom du bytter studiested.

Dersom det ikke lenger finnes stillinger med dagarbeidstid hos din arbeidsgiver, må man normalt akseptere å gå over til turnusarbeid. Arbeidsgiver må i så fall si opp den gjeldende arbeidsavtalen og tilby en ny. Da er det opp til vedkommende å godta denne endringen eller ikke. Dersom man avslår vil arbeidsgiver sannsynligvis ha en saklig grunn til å gå til oppsigelse. Finnes det derimot andre ledige stillinger med dagarbeidstid i virksomheten, som vedkommende er kvalifisert for, bør arbeidsgiver tilby en slik stilling.

Hvis en omstilling medfører at balansen mellom oppgaver og ressurser endres, slik at det kan gå på bekostning av faglig forsvarlighet og et forsvarlig arbeidsmiljø, er det viktig at tillitsvalgte tar tak i dette, slik du har gjort. I forkant av møtet med arbeidsgiver bør du innhente informasjon for å dokumentere ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Utstrakt bruk av overtid og mangel på mulighet til å ta pauser i løpet av arbeidsdagen vil for eksempel kunne underbygge at man allerede i dagens situasjon har for knappe ressurser i forhold til oppgavene. Medlemmer, ledere og andre tillitsvalgte bør også involveres for å få oversikt over hva omstillingen kan medføre både når det gjelder arbeidsmiljøet og pasientsikkerhet/faglig forsvarlighet.