Ofte stilte spørsmål

Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidet slik at du kan unngå sykemelding. Ved sykefravær skal arbeidsgiver, i samarbeid med deg, så tidlig som mulig utarbeide en oppfølgingsplan som beskriver dine arbeidsoppgaver og din arbeidsevne. I denne planen skal det også komme frem hvilke tiltak som må til for at du kan fungere i jobb. Arbeidsgiver har ansvar for at den som har sykemeldt deg, får denne planen. Du bør også selv ta den med til vedkommende. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Nei, allerede avtalte fridager som er satt inn i en godkjent turnus har du dessverre ikke rett til å få igjen.

Arbeidsmiljøloven gir deg rett til redusert arbeidstid når du av bestemte grunner har behov for det, blant annet som følge av omsorg for små barn. Forutsetningen er at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom du får avslag på slik søknad, kan saken sendes til tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Fristen for dette er senest fire uker etter avslaget. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for nærmere veiledning.

Ja, dersom vilkårene for overtid er oppfylt, for eksempel hvis det oppstår uforutsett sykefravær, og lignende kan du bli pålagt å arbeide i frihelger. Du har rett til å be deg fritatt fra overtidsarbeid hvis du kan vise til helsemessige eller vektige sosiale grunner. 

Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte om vakter på inntil 12,5 timer. Ved inngåelse av slike avtaler skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakerens helse og velferd. En forutsetning for at tillitsvalgte skal inngå avtale, er at langvakter er frivillig for den enkelte. 

Vi anbefaler deg å ta dette opp med tillitsvalgt, som igjen må drøfte det med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette slik at alle arbeidstakere får avholdt pause i tråd med arbeidsmiljølovens regler. Les mer om dette på Arbeidstilsynets hjemmesider.

Som hovedregel har du rett til minst 11 timers sammenhengende hvile mellom to vakter. Arbeidsmiljøloven åpner for at tillitsvalgt og arbeidsgiver kan avtale at friperioden kortes ned til åtte timer, slik at det er mulig å arbeide en kveldsvakt med påfølgende dagvakt. I slike tilfeller skal arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile». Dette betyr at dersom det for eksempel er avtalt kun 9 timers friperiode mellom kveldsvakt og dagvakt, skal du få tilbake den tapte fritiden (2 timer) samtidig med den neste friperioden på 11 timer (11+2 timer).

Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling pr. dag og/eller pr. uke før du har krav på overtidsbetaling.

Ja. Dette er regulert i tariffavtalen og kalles «forskjøvet arbeidstid». Forskjøvet arbeidstid gir rett til ekstra kompensasjon. Det skal betales et tillegg på 50 prosent for den tiden som er utenom opprinnelig vakt i oppsatt turnusplan. Dersom forskjøvet vakt er lengre enn opprinnelig vakt, skal mertiden godgjøres som overtid. I noen tariffavtaler (for eksempel Spekter sykehusene og KS) skal dette avtales mellom arbeidsgiver og ansatt, mens i noen tariffavtaler kan arbeidsgiver pålegge dette.

Antallet F3-dager avhenger av din konkrete turnus. 

Hovedregelen er at dersom du må jobbe en søn- og helgedag (rød dag), skal du ha fri den påfølgende søn- og helgedagen (F3-dag). Mange steder inngår arbeidsgiver og tillitsvalgte en avtale om å samle arbeid og fritid (gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager), slik at man får fri hele eller deler av høytiden. Man skal i slike tilfeller være sikret fri minimum halvparten av søn- og helgedager i perioden.

Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt.