Ofte stilte spørsmål

  • Hvor lang friperiode har jeg krav på mellom to vakter?

    Som hovedregel har du rett til minst 11 timers sammenhengende hvile mellom to vakter. Arbeidsmiljøloven åpner for at tillitsvalgt og arbeidsgiver kan avtale at friperioden kortes ned til åtte timer, slik at det er mulig å arbeide en kveldsvakt med påfølgende dagvakt. I slike tilfeller skal arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile». Dette betyr at dersom det for eksempel er avtalt kun 9 timers friperiode mellom kveldsvakt og dagvakt, skal du få tilbake den tapte fritiden (2 timer) samtidig med den neste friperioden på 11 timer (11+2 timer).

  • Har jeg krav på overtidsbetaling dersom jeg frivillig påtar meg en ekstravakt?

    Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling pr. dag og/eller pr. uke før du har krav på overtidsbetaling.

  • Kan arbeidsgiver flytte meg fra en vakt til en annen?

    Ja. Dette er regulert i tariffavtalen og kalles «forskjøvet arbeidstid». Forskjøvet arbeidstid gir rett til ekstra kompensasjon. Det skal betales et tillegg på 50 prosent for den tiden som er utenom opprinnelig vakt i oppsatt turnusplan. Dersom forskjøvet vakt er lengre enn opprinnelig vakt, skal mertiden godgjøres som overtid. I noen tariffavtaler (for eksempel Spekter sykehusene og KS) skal dette avtales mellom arbeidsgiver og ansatt, mens i noen tariffavtaler kan arbeidsgiver pålegge dette.

  • Kan man få utbetalt flere tillegg for samme tidsrom?

    Ja. For eksempel vil en kveldsvakt en lørdag bli godtgjort både med kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg. Hvis denne vakten i tillegg er 17. mai, vil du også få godtgjøring for helge- og høytidsarbeid. Om du beholder tilleggene ved overtidsarbeid, vil variere med tanke på hvilken tariffavtale som gjelder. Sjekk med din tillitsvalgte vedrørende hva som gjelder på din arbeidsplass.

  • Jeg er nyutdannet sykepleier. Hvilken lønn skal jeg ha?

    Hvilken lønn en (nyutdannet) sykepleier skal ha, avhenger blant annet av hvem arbeidsgiver er, hvilken stilling du skal ansettes i og hvor mange års ansiennitet du har. Minstelønnssatser for sykepleiere fremgår av tariffavtalene, og de ulike arbeidsgiverne kan ha ulike tariffavtaler. At det er minstelønnssatser betyr at arbeidsgiver ikke kan lønne deg lavere enn dette, men det er fullt mulig å lønne høyere enn disse satsene. Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

  • Jeg er i dag ansatt som spesialsykepleier, og har fått tilbud om stilling som sykepleier i kommunen. Har jeg rett til lønn som spesialsykepleier?

    Dersom arbeidsgiver søker etter sykepleier med spesialkompetanse, og du fyller dette kravet, vil du også ha rett til lønn og stilling som spesialsykepleier. I alle andre tilfeller, der arbeidsgiver søker etter sykepleier uten krav utover grunnutdanningen, bør du uansett fremme krav om økonomisk uttelling for den merkompetansen du har. Du bør som et minimum kreve å beholde den lønnen du har i dag, dersom du skal bytte jobb. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.

  • Jeg skal starte på en videreutdanning som er etterspurt av arbeidsgiver. Hvilke forhold er viktige å avklare i forkant?

    Dette vil avhenge av hvor du jobber og hvilke omfang det er på studiet. For å unngå misforståelser både underveis i studiet og i etterkant, anbefaler Norsk Sykepleierforbund at du inngår en skriftlig avtale med arbeidsgiver om hvilke vilkår som skal være gjeldende.

    Eksempel på vilkår som kan være aktuelle i en slik avtale er

    • lønn under utdanning
    • rett til permisjon ved teoriundervisning, praksis og eksamen
    • dekking av reiseutgifter og eventuelt økte boutgifter
    • konsekvenser hvis utdanningen avbrytes
    • bindingstid etter endt utdanning, hvor lang denne skal være, hvilken stillingsstørrelse du skal ha og eventuelle konsekvenser dersom bindingstiden brytes
  • Hvor mange F3-dager har jeg krav på i en høytidsturnus?

    Antallet F3-dager avhenger av din konkrete turnus. 

    Hovedregelen er at dersom du må jobbe en søn- og helgedag (rød dag), skal du ha fri den påfølgende søn- og helgedagen (F3-dag). Mange steder inngår arbeidsgiver og tillitsvalgte en avtale om å samle arbeid og fritid (gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager), slik at man får fri hele eller deler av høytiden. Man skal i slike tilfeller være sikret fri minimum halvparten av søn- og helgedager i perioden.

    Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt.

  • Jeg er deltidsansatt. Når har jeg krav på overtidsbetaling?

    Du har rett til overtidsbetaling når du arbeider utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. I henhold til tariffavtalene skal dette tillegget være minst 50 prosent.

  • Hvilken betaling skal jeg ha når jeg jobber røde dager?

    Arbeid på helge- og høytidsdager, såkalte røde dager, gir deg rett til et tillegg pr. time. Størrelsen på tillegg vil variere fra 100-150 % avhengig av tariffavtalen på ditt arbeidssted.