Ofte stilte spørsmål

Det varierer litt etter hvor du jobber og hvor lang ansiennitet du har. Ofte teller alt du har jobbet fra du fylte 18 år når lønnen skal beregnes.

Det minste du kan få i lønn uten ansiennitet er kr. 410 000. Sykepleiere jobber dag, kveld og natt i tillegg til helger. Det får man ekstra betalt for. I løpet av et år kan disse tilleggene utgjøre ca. kr 40 000-60 000 som kommer i tillegg.

Ja det kan du. Det er vanligvis ikke mye blod i jobben som sykepleier. Mange er redd for å få sprøyter selv. Det blir ofte annerledes når du skal gi nødvendig medisin til en pasient som trenger det. Når man får en faglig tilnærming til det som man anser som ubehagelig, forsvinner ofte ubehaget/redselen.

Du har mange jobbmuligheter når du er utdannet sykepleier. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten. De fleste nyutdannede begynner å jobbe på sykehus, sykehjem eller hjemmetjenesten. Yrket gir imidlertid svært mange muligheter - og sykepleiere jobber også innenfor bedriftshelsetjenesten, i redningstjenesten, i ambulanse, med ledelse, og gir også mulighet til å jobbe utenlands. Norsk sykepleierutdanning er godkjent i hele EU/EØS og gir også mulighet for arbeid i resten av verden.

Som hovedregel har du rett til minst 11 timers sammenhengende hvile mellom to vakter. Arbeidsmiljøloven åpner for at tillitsvalgt og arbeidsgiver kan avtale at friperioden kortes ned til åtte timer, slik at det er mulig å arbeide en kveldsvakt med påfølgende dagvakt. I slike tilfeller skal arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile». Dette betyr at dersom det for eksempel er avtalt kun 9 timers friperiode mellom kveldsvakt og dagvakt, skal du få tilbake den tapte fritiden (2 timer) samtidig med den neste friperioden på 11 timer (11+2 timer).

Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling pr. dag og/eller pr. uke før du har krav på overtidsbetaling.

Ja. Dette er regulert i tariffavtalen og kalles «forskjøvet arbeidstid». Forskjøvet arbeidstid gir rett til ekstra kompensasjon. Det skal betales et tillegg på 50 prosent for den tiden som er utenom opprinnelig vakt i oppsatt turnusplan. Dersom forskjøvet vakt er lengre enn opprinnelig vakt, skal mertiden godgjøres som overtid. I noen tariffavtaler (for eksempel Spekter sykehusene og KS) skal dette avtales mellom arbeidsgiver og ansatt, mens i noen tariffavtaler kan arbeidsgiver pålegge dette.

Vår erfaring er at det er dere studenter som er eksperter på hvilke ting i utdanningen som fungerer, og hva som ikke fungerer. Dere har ofte idéer på hva som kunne og burde vært gjort bedre med utdanningen. De idéene ønsker NSF Student å gjøre noe med! Og da trenger vi dere på laget.

Derfor er det naturligvis et stort ønske for oss at dere engasjerer dere i NSF Student for å påvirke utdanningen din! Vi har en rekke ulike verv man kan stille til, om du vil engasjere deg hele året eller om du bare ønsker å delta på ett arrangement for å være med likesinnede sykepleierstudenter.

Her kan du lese mer om hvordan du kan påvirke utdanningen din gjennom NSF Student

En tvilsmelding om en student skal skriftlig meldes til institusjonsansvarlig. Den som leverer meldingen, regnes ikke som part i saken. Dersom det viser seg at tvilsmeldingen er åpenbart ugrunnet skal den ikke behandles av institusjonsansvarlig.

Dette skal også den studenten det gjelder få skriftlig varsel om. Videre skal institusjonsansvarlig innkalle deg til en vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Du skal da også få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at en slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe deg. Praksisperioder kan også utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.

Det skal lages skriftlig referat fra vurderingssamtalen, som inneholder beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for videre oppfølging. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endringen og utvikling, skal institusjonen fremme saken for skikkethetsnemda.

Dersom en student får reist en sak i skikkethetsnemnda, har du rett til å la deg bistå av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene skal da dekkes av institusjonen ifølge Universitets og høgskoleloven §4-10 (5).

Skolens styre eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at studenten ikke er skikket for yrket, dette vil også medføre utestengelse fra studiet. Dette har du også som student rett til å klage på etter reglene i forvaltningsloven.

Når du blir kalt inn til møte med skolen skal det drøftes ulike typer utfall. Her har du rett til å ha med deg en talsperson.

Et slikt møte kan ha tre typer utfall:

1. Tvilsmeldingen anses som ugrunnet og du kan fortsette som normalt i studiet.
2. Tiltak iverksettes, da med oppfølging og veiledning for at du skal kunne fortsette på best mulig måte videre i studiet. Dette har videre to ulike utfall:
   1. Studenten viser endring og utvikling, og ansees som skikket. Student fortsetter i studiet.
   2. Institusjonsansvarlig fremmer saken for skikkethetsnemnda.
3. Det vurderes at veiledning og oppfølgning ikke vil hjelpe, og det reises en sak i skikkethetsnemnda.

Dersom saken går videre til skikkethetsnemnda, vil de lage en innstilling til klagenemnda. Altså deres forslag til videre behandling. Her har du rett til å bli bistått av en advokat eller en talsperson, dette er i så fall utgifter som studieinstitusjonen skal dekke.

Her skal det da avgjøres hvorvidt en er skikket eller ikke, om en blir utestengt fra studiet eller ikke og eventuelt lengden på utestengingsperioden.

Når saken havner hos klagenemnda, er det opp til dem å fatte vedtak om du er skikket til å fortsette eller ikke. Her har du også samme rett til bistand som over. Etter at saken er behandlet i klagenemnda finnes det to utfall:

1. Du fortsetter på studiet
2. Klagenemnda fatter vedtak om at en ikke er skikket og en kan bli utestengt inntil fem år.

Du har også alltid rett til å klage på vedtakene, da skal saken gå til "Felles klagenemnd".

Alt dette er de også plikte til å informere deg om.

Så til en person som kan bistå deg: Alle universiteter og høyskoler skal ha tilgang på et studentombud. Et studentombud skal gi studenter råd og hjelp i saker knytte til deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses på lavest mulig nivå.

Ombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- og ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av beslutningsorganer ved skolen din, slik som klagenemnda for eksempel. Studentombudet kan heller ikke instrueres i sitt virke. Det vil si at skolen ikke kan påvirke. De har også taushetsplikt.

Mitt beste råd er derfor å kontakte studentombudet ved ditt studiested og forklar saken til han eller henne.

Antallet F3-dager avhenger av din konkrete turnus. 

Hovedregelen er at dersom du må jobbe en søn- og helgedag (rød dag), skal du ha fri den påfølgende søn- og helgedagen (F3-dag). Mange steder inngår arbeidsgiver og tillitsvalgte en avtale om å samle arbeid og fritid (gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager), slik at man får fri hele eller deler av høytiden. Man skal i slike tilfeller være sikret fri minimum halvparten av søn- og helgedager i perioden.

Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt.

Ca. 10 prosent av sykepleierne i Norge er menn. Norsk Sykepleierforbund jobber aktivt for at flere menn skal velge sykepleieryrket, da en bedre kjønnsbalanse vil være bra for pasientene, yrket og for arbeidsmiljøet til sykepleiere. Foreløpig er det innført «guttepoeng» ved to høgskoler. Ved opptak til Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder, Grimstad, får gutter to ekstra poeng. Det jobbes med å få denne ordningen utvidet.