Ofte stilte spørsmål

Det er for få sykepleiere i dag, og det trengs mange. Derfor kan vi si at det er lett å få seg jobb som sykepleier, og sykepleieryrket er et sikkert yrkesvalg. Det er ikke sikkert at du får jobb på det stedet du ønsker aller mest ved første forsøk, men du får deg jobb som sykepleier.

Sykepleie er en 3-årig bachelor. Halvparten av studiet er ute i praksis på sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten og forebyggende helsearbeid, mens halvparten er forelesninger.

De finnes ca. 35 forskjellige muligheter for videreutdanning når du er ferdig utdannet sykepleier. Du må ha et til to års erfaring som sykepleier før du kan komme inn på de fleste av dem. Les mer om sykepleierutdanning og videre spesialisering på https://utdanning.no/ Du kan lese mer om utdanning og forskning innen sykepleie på https://www.nsf.no/sykepleiefaget/utdanning-og-forskning

Lurer du på hva du skal ha i lønn når du som sykepleierstudent jobber innenfor helsevesenet?

Her har laget en liten oversikt over det du bør vite før du begynner å forhandle.

Ganske mange opplever at det ikke gis mulighet til å forbedre karakterer eller ta opp fag. Det er veldig synd at det mange steder ikke gis mulighet til fra skolen sin side. Det har å gjøre med en ny retningslinje som ble innført i 2019, her forklares det hvorfor.

Kort fortalt begynte alle sykepleierutdanningene fra 2019 å innføre en ny nasjonal retningslinje som kom samme år, som skulle erstatte den gamle rammeplanen fra 2008. Dette gjorde at veldig mange tidligere emner forsvant som følge at nye emner ble opprettet.

I den nye nasjonale retningslinjen står det at studenter som følger tidligere rammeplan fremdeles har rett til å avlegge eksamen etter denne, frem til 31. desember 2025. Under ser du et utklipp av lovteksten, så du kan se hva som ordrett står:

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24.Ikrafttredelse og overgangsordninger

«Forskriften trer i kraft 1. juli 2019. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2020–2021.
Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.

Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2025.»

Kilde til lovdata hvor utdraget fra forskriften står
 

Likevel har vi siden høstsemesteret 2021 mottatt svært mangle henvendelser fra studenter som blir nektet å ta opp ulike emner for å enten kunne forbedre karakter eller ta igjen forsinkelser. For å undersøke dette nærmere sendte vi en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) 1. september 2021, hvor vi ba om en oppklaring. Svaret kom 17. september 2021, men inneholder dessverre ingen gladmelding, da de blant annet svarte følgende: 

«Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023. Vanligvis kan studenter ta opp igjen bestått eksamen et visst antall ganger, og dette fremkommer eventuelt av institusjonens egne eksamensforskrifter ol.

Ny forskrift må derfor ses i sammenheng med institusjonens egne eksamensforskrifter for å si hvorvidt studenten har krav på å forsøke å forbedre karakteren. (…)

Kunnskapsdepartementet ønsker å fremheve at forskriften regulerer ikke ferdig uteksaminerte kandidaters anledning til å forbedre karakteren. Enkelte institusjoner tillater at man kan forbedre karakteren etter utstedt vitnemål hvis man gjør det innen ett år etter utstedelse, mens andre gjør det ikke. Det er derfor viktig å skille mellom studenters rettigheter og sykepleieres anledning til å forbedre karakterer i slike saker.»

Dette rammer dessverre veldig mange, og det er flere som er avhengige av dette for å komme inn på videreutdanninger.

Samtidig er det per dags dato ikke en mangel på søkere til videreutdanningene, men en mangel på plasser. Vi har stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere, og denne mangelen vil fortsette å vokse dersom det ikke åpnes for flere studieplasser på videreutdanningene.

En annen svært relevant problemstilling vi i NSF Student jobber med, er at eksamener på like emner har ulikt resultatsystem på de ulike studiestedene. Der en skole opererer med "godkjent/ikke godkjent" på en eksamen, kan en annen skole operere med "A til F". Det gjør at uttellingen for de som har "bestått" en eksamen får uttelling tilsvarende en C, mens de kanskje skulle hatt en A. Dette legger grunnlag for at karaktersnittet til to kandidater med den samme kompetansen, kan gi ulik uttelling.

Våre forsikringer er levert av Fremtind forsikring/Fremtind Liv, som er DNB sitt forsikringsselskap. Du vil derfor se at det står både DNB og Fremtind i dine forsikringsdokumenter.

Tilleggene for ubekvem arbeidstid (kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg) som ligger i en fast oppsatt turnusplan, skal omregnes til årsbeløp og utbetales med 1/12 hver måned, på samme måte som ordinær lønn. Dette må gjøres for at tilleggslønnen skal være pensjonsgivende. Ved ekstravakter vil tilleggene utbetales etterskuddsvis, det samme gjelder for helge- og høytidstillegg. Alt dette vil fremgå av lønnsslippene. Ta kontakt med lønns- og personalavdelingen eller med tillitsvalgte for nærmere forklaring.

Tariffavtalene har som regel ikke fastsatt noen minstelønn for lederstillinger, men noen forutsetter at ledere som minimum skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Stillingens ansvarsområde, oppgaver, størrelse på avdelingen m.m. er blant momentene som vil være av betydning for lønnsfastsettelsen, i tillegg til evt. krav om utdanning og kompetanse.

En slik endring kan gi rett til økt lønn. Fremgangsmåten vil avhenge av hvilke tariffavtale din virksomhet er omfattet av, og du bør ta kontakt med tillitsvalgte for videre veiledning.

Er forsikringen betalt, er du dekket ut inneværende kalenderår.