Dette må du vite som deltaker på landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund

27.–29. november 2024 er det ekstraordinært landsmøte for å revidere forbundets vedtekter.

Hva er et landsmøte?

Landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund (NSF) bestemmer hva organisasjonen skal mene om viktige politiske saker, og hvilke saker organisasjonen skal prioritere å jobbe med. Det er også landsmøtet som bestemmer vedtektene.

Landsmøtet er NSFs høyeste myndighet. Det vil si at det er noen saker bare landsmøtet kan avgjøre. Forbundsstyret og fylkesstyrene må rette seg etter det landsmøtet vedtar.

Forbundsstyret er organisasjonens høyeste myndighet mellom landsmøtene. Landsmøtet gir forbundsstyret et oppdrag som gjelder for hele perioden frem til neste landsmøte. Oppdraget, eller bestillingen, er såkalte innsatsområder med tilhørende hovedmål.

Ordinært landsmøte gjennomføres hvert fjerde år.

• Ordinært landsmøte

  Det ordinære landsmøtet, som gjennomføres hvert fjerde år, diskuterer og stemmer over forslag i saker fremmet av forbundsstyret.

  Hvis du ønsker at landsmøtet skal behandle en bestemt sak, kan du sende den til fylket. Det finnes egne retningslinjer for hvordan det skal gjøres.

  Landsmøtet velger forbundsleder, nestledere og medlemmer og varamedlemmer til forbundsstyret, kontrollutvalget, Rådet for sykepleieetikk og nominasjonskomiteen. I tillegg vedtar landsmøtet innsatsområder, organisasjonsstruktur og øvrige styrende dokumenter.

  Forrige ordinære landsmøte i NSF var i 2023.

• Ekstraordinært landsmøte

  Det innkalles til ekstraordinært landsmøte dersom forbundsstyret eller minst 50 prosent av fylkesstyrene krever det.

  Det ekstraordinære landsmøtet i 2024 skal bare behandle og revidere vedtektene. Andre store saker må vente til det ordinære landsmøtet i 2027.

Hva gjør en delegat?

Delegatene på landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er medlemmer som er valgt av og blant medlemmene i sitt fylke til å representere dem. Under landsmøtet har delegatene rett til å uttale seg, til å komme med forslag og til å stemme/votere.

I noen saker er det ikke så lett for delegatene å forutsi hva medlemmene i eget fylke mener. I slike saker må delegatene selv gjøre seg opp en mening. Medlemmene som har valgt dem, har tillit til at de tar gode valg.

Et flertall i delegasjonen kan ikke binde, altså overtale eller presse, et mindretall til å stemme på en bestemt måte. Delegatene står fritt til å stemme slik de ønsker.

Hvor mange delegater som skal representere hvert fylke, bestemmes av antallet medlemmer i fylket, men det skal være minst 10 og maks 30. I tillegg skal det være to studentdelegater fra hvert fylke. Til sammen utgjør de en delegasjon.

Fylkene velger også vararepresentanter (både første og andre). De første vararepresentantene deltar i forberedelsene og på selve landsmøtet.

På det ekstraordinære landsmøtet i 2024 er det totalt 170 valgte delegater og like mange vararepresentanter.

Til deg som er delegat

• Møt forberedt!

  Det forventes at du møter forberedt på landsmøtet, og at du har satt deg inn i de ulike sakene. En sentral del av forberedelsene er å delta på samlinger med de andre delegatene i fylket og å lese dokumentene som tilhører sakene du har fått ansvar for.

  Dersom du blir forhindret i å delta på landsmøtet, må du gi beskjed så fort som mulig. Det er viktig for at vararepresentanten din skal få mest mulig tid til å sette seg inn i saker og til å delta på samlinger.

• Vær til stede og presis!

  Du skal være til stede under hele landsmøtet. Det er svært viktig at du er registrert og på plass når møtet begynner, og at du er tilbake i tide etter pauser.

  Hvis det under landsmøtet dukker opp noe uforutsett som gjør at du må du må forlate møtet for en kortere eller lengre periode, må du søke om permisjon. Søknaden om permisjon leveres elektronisk og behandles av sekretariatet. Permisjon innvilges i noen få tilfeller. I så fall overtar din første vararepresentant plassen din.

• Du kan ta ordet og komme med forslag

  Hvis du har kommentarer eller forslag/innsigelser til innkallingen, forretningsorden, dagsorden, sakslisten eller andre saker der det åpnes for at delegatene kan tegne seg på talerlisten, kan du gjøre det når ordstyreren har åpnet for dette.

  Hvordan du skal gå frem for å tegne deg for innlegg og replikker, vil gå frem av forretningsorden og ordstyrerens instruksjoner.

  Du bør ikke holde et planlagt debattinnlegg hvis innholdet allerede er presentert av andre.

  Det forventes at alle delegater og øvrige deltakere forholder seg til hverandre på en høflig og ordentlig måte, både fra talerstolen og ellers.

• Du kan påvirke

  Et landsmøte er et politisk verksted der du har anledning til å påvirke utfallet i en sak. Det kan du gjøre gjennom lobbyvirksomhet og alliansebygging både før og under landsmøtet.

Hva gjør en delegasjonsleder?

Før landsmøtet

Hver fylkesdelegasjon har en leder som legger til rette for at delegatene får best mulig forutsetninger til å forberede seg til landsmøtet.

Delegasjonslederen innkaller delegatene til samlinger og leder disse. Lederen sørger for at delegatene får diskutert de ulike sakene, og fordeler dem mellom delegatene.

Delegasjonen blir enige om hvilke saker de spesielt ønsker å påvirke, og dermed skal diskutere ekstra grundig. Lederen bør kunne forsikre seg om at en av delegatene kan gå på talerstolen for å presentere delegasjonens synspunkter i de utvalgte sakene.

Under landsmøtet

Under landsmøtet er lederen tilgjengelig for delegasjonen og sørger for at delegatene får tilgang til relevant informasjon. Lederen veileder og motiverer delegatene, og koordinerer og fordeler oppgaver som dukker opp underveis.

Hvem er delegasjonsleder?

Det er som regel fylkeslederen eller fylkesnestlederen som er delegasjonsleder.

Hvilke andre deltakere kan påvirke landsmøtets avgjørelser?

I tillegg til delegatene er det flere andre deltakere på landsmøtet. Disse har ulike rettigheter avhengig av hvem de er.

Uttale- og forslagsrett, men ikke stemmerett

Følgende deltakere har rett til å uttale seg og fremme forslag, men ikke til å stemme:

• forbundsstyrets medlemmer
• lederen av Rådet for sykepleieetikk eller dennes stedfortreder
• lederen av kontrollutvalget (under behandling av regnskap og budsjett) eller dennes stedfortreder
• lederne av fylkesstyrene (når de ikke er valgt som delegater)
• de sentrale lederne av faggruppene (når de ikke er valgt som delegater)
• avtroppende og påtroppende leder av Sentralt fagforum

Uttalerett, men ikke forslags- og stemmerett

Følgende deltakere har rett til å uttale seg, men ikke til å fremme forslag eller til å stemme (når de ikke er valgt som delegater):

• nominasjonskomiteens medlemmer
• kandidater til verv i forbundsstyret
• kandidater til verv som leder av henholdsvis Rådet for sykepleieetikk, kontrollutvalget og nominasjonskomiteen

Ethvert medlem i Norsk Sykepleierforbund har rett til å delta på landsmøtet og til å uttale seg.

Øvrige roller og funksjoner under landsmøtet

Under landsmøtet er det flere nøkkelroller som er avgjørende for å sikre en effektiv og korrekt gjennomføring.

Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste rollene og deres ansvar:

• Forbundsstyret

  Forbundsstyret legger frem alle sakene for landsmøtet. Styrets synspunkter på dem kommer frem i saksfremlegg og forslag til vedtak.

  Medlemmene i forbundsstyret kan delta i debatten ved å

  • gi utdypende informasjon om en sak
  • svare på spørsmål
  • forsvare eller argumentere for forbundsstyrets forslag
  • endre opprinnelige forslag og fremme nye forslag til vedtak etter som møtet utvikler seg
• Ordstyrere

  En av de første sakene på landsmøtet er å velge ordstyrere, som deretter leder møtet.

  Ordstyrerne sørger for at landsmøtet gjennomføres innenfor de fastsatte tidsrammene, og at dagsorden og forretningsorden følges.

  De sikrer også at alle delegater og andre deltakere som ønsker det, får ordet etter tur.

  I samarbeid med redaksjons- og vedtektsutvalget bidrar ordstyrerne til å samordne forslag med lignende innhold. De foreslår også hvordan og i hvilken rekkefølge forslag skal stemmes over, slik at vedtakene blir gjort på en demokratisk måte.

  Forretningsorden er et sett regler som bestemmer

  • hvordan debatten skal foregå
  • hvordan forslag skal legges frem
  • hvordan avstemminger skal gjennomføres

  Forretningsorden er, i likhet med valget av ordstyrere, en av de første sakene landsmøtet behandler.

  Forretningsorden vedtas med simpelt flertall. Eventuelle endringer i den vedtatte forretningsorden krever to tredjedels flertall.

• Redaksjons- og vedtektsutvalget

  Redaksjons- og vedtektsutvalget ivaretar de formelle, faglige, økonomiske og organisasjonspolitiske sidene ved gjennomføringen av landsmøtet.

  Utvalget hjelper landsmøtet og ordstyrerne med å vurdere voteringsgrunnlaget, forslag til vedtektsformuleringer, politiske uttalelser og lignende. 

  I samarbeid med ordstyrerne bidrar utvalget til å samordne forslag med lignende innhold.

• Sekretariatet

  Sekretariatet hjelper til med saksflyten under landsmøtet og er en støtte for ordstyrerne og protokollførerne. Sekretariatet behandler blant annet permisjonssøknader.

  Før landsmøtet legger sekretariatet inn sakspapirer, delegater og deltakere i det digitale møtesystemet. Under landsmøtet vedlikeholder de delegatoversikten.

• Saksbehandlere

  Saksbehandlerne er som regel ansvarlige for å utrede saker til landsmøtet og eventuelt videreutvikle disse basert på innspill fra landsmøtet. Det betyr at de følger med på de ulike sakene og utreder nye sider som kommer fram i debatten.

  De bidrar også med saksopplysninger slik at forbundsstyret kan gi rask informasjon og svare på spørsmål fra deltakerne.

  Saksbehandlerne hjelper i tillegg redaksjons- og vedtektsutvalget med saksbehandling og utfordringer som kan oppstå underveis.

  De kan få i oppdrag å kontrollere at innholdet i protokollen samsvarer med vedtakene slik de er formulert i det digitale møtesystemet.

• Protokollførere

  Protokollførerne sørger for at det blir skrevet en protokoll, som er en oversikt over landsmøtets vedtak. De samarbeider med både ordstyrerne, sekretariatet, redaksjonskomiteen og saksbehandlerne.

  Underveis i debatten holder protokollførerne oversikt over forslagene som fremmes fra talerstolen, og knytter disse til de ulike avstemningene. Når den endelige protokollen er ferdig, sender protokollførerne den til dem som skal underskrive.

NSFs vedtekter

Vedtektene er forbundets «grunnlov» og er rettsgrunnlaget for rettigheter og plikter​ i hele NSF. De er et godt styringsverktøy som forplikter hele organisasjonen, og som legger til rette for en effektiv organisering og drift.

Vedtektene samler medlemmene og de andre leddene i organisasjonen. Dermed bidrar de til å unngå unødvendige konflikter og diskusjoner​, og legger til rette for at det politiske arbeidet får gode forutsetninger.

De fungerer også som et organisatorisk verktøy for å realisere de politiske målene. Det illustreres av at NSFs vedtatte formål er en del av vedtektene.

Vedtektene våre skal være enkle og praktiske å bruke, slik at det er lett å vise til aktuelle bestemmelser. Det betyr at de må være lette å navigere i, slik at de kan benyttes når vi kommuniserer med tillitsvalgte, og når vi gir råd om korrekt organisasjonsdrift.

Øvrige styringsdokumenter

Landsmøtedelegater og andre tillitsvalgte bør ha god kjennskap til og forståelse av styringsdokumentene i NSF. Det er viktig for å kunne bidra effektivt til å utvikle ny politikk og forvalte nåværende politikk.

I NSF utgjør formålet, prinsipprogrammet og innsatsområdene et styringshierarki. De tre nivåene bygger på hverandre og utgjør til sammen den politiske rettesnoren som organisasjonen styres etter.

Formål

Formålet uttrykker NSFs politikk på et overordnet strategisk nivå og har en lang tidshorisont. Det har både en samfunnspolitisk, en fagpolitisk og en interessepolitisk forankring.

Formålet vedtas med to tredjedels flertall.

Prinsipprogram

Prinsipprogrammet bygger på formålet og tydeliggjør og strukturerer politikken. Programmet er så prinsipielt og overordnet at det står seg over lang tid. Til sammen danner formålet og prinsipprogrammet det ideologiske grunnlaget for NSFs prioriteringer.

Prinsipprogrammet inneholder ikke strategiske mål som sier hva NSF skal prioritere på kort eller lang sikt, men gir en oversikt over hvilke områder forbundet har vedtatt politikk på, og hva denne politikken er. Hvert hovedkapittel starter med «NSF mener at ...»

Prinsipprogrammet vedtas med to tredjedels flertall.

Innsatsområder

Innsatsområdene bygger på prinsipprogrammet og konkretiserer politikken.

Innsatsområdene med tilhørende hovedmål er landsmøtets bestilling til forbundsstyret. De vedtas av landsmøtet og gjelder for hele landsmøteperioden.

Landsmøtet velger også hva NSF skal prioritere under hvert hovedmål for å nå målene. Disse prioriteringene viser hvor organisasjonen skal rette innsatsen frem mot neste landsmøte.

Innsatsområdene vedtas med simpelt flertall.

Verdier

I organiseringen av NSF er også våre sentrale verdier og våre samspillverdier grunnleggende:

• Sentrale verdier

  NSF skal fremstå som

  • tydelig
  • modig
  • stolt
• Samspillsverdier

  Vi har fem samspillsverdier i NSF:

  • Skap vi-følelse.
  • Gå foran.
  • Gi tilbakemelding.
  • Arbeid strategisk.
  • Bygg merkevare.

  Samspillverdiene skal representere en form for bedriftskultur og noe som kjennetegner oss som jobber i NSF. Disse verdiene beskriver hvordan vi skal jobbe sammen både i organisasjonen og i møte med omverdenen.