Regjeringens melding skal gi retning for hvordan Norge skal kunne være forberedt på å håndtere kriser som kan ramme helse- og omsorgssektoren. Den skal legges frem i løpet av 2023.
Norsk Sykepleierforbund mener vårt beredskapsarbeid må ta høyde for ulike scenarier og gjøre våre helse- og omsorgstjenester best mulig forberedt på å møte et bredt spekter av kriser og krig.
Pandemien har vist oss at den norske helse- og omsorgstjenesten er kompetent, fleksibel og omstillingsdyktig. Den har også vist at det er alvorlige mangler i vår beredskap.
Det norske bosettingsmønsteret er i endring og befolkningen er aldrende. Distriktene er særlig sårbare. Samtidig er dette områder med stor sikkerhetspolitisk betydning for Norge.
NSF mener helseberedskapsmeldingen må adressere og inneholde løsninger på disse problemstillingene.
Dette er våre viktigste innspill:
- Helsesektoren må rustes til å kunne møte nye kriser og katastrofer gjennom langsiktige investeringer i bygg, teknologi og kompetanse. Det må investeres i digitale verktøy og løsninger som øker fleksibilitet og reduserer sårbarhet.
- Norge må bli selvforsynt med helsepersonell. Det må iverksettes tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.
- Bemanning og kompetansesammensetning må gi nødvendig kapasitet og fleksibilitet i tjenestene. Intensivkapasiteten må økes gjennom å utdanne og ansette flere intensivsykepleiere.
- Det må etableres et nasjonalt register over viktige grupper av spesialsykepleiere.
- Det bør inngås særavtaler som regulerer særskilte lønns- og arbeidsvilkår i krisesituasjoner for å gi rask og mer forutsigbar tilgang på ekstra personellressurser.
- Det må utarbeides bedre og mer detaljerte planer for omdisponering av personell under kriser. Sykepleiere som arbeider med sårbare grupper (barn, psykisk syke, skrøpelige eldre) bør skjermes så langt som mulig.
- Beredskapsplaner må oppdateres jevnlig, og det må settes av tid og ressurser i driften til å opprettholde kompetanse gjennom jevnlig opplæring, kurs, øvelser og teambasert trening.
- Et systematisk HMS-arbeid må også dekke krisesituasjoner for å ivareta helse og sikkerhet hos nøkkelpersonell.
- Medbestemmelse og partssamarbeid er en nødvendig del av beredskapsarbeid og krisehåndtering - før, under og etter en hendelse og må inngå i planprosessen.
Du kan lese hele høringssvaret vårt på vår side for høringsuttalelser.