Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). De konkluderer med nevnte løsninger som de mest effektive for å rekruttere og beholde sykepleiere i distriktene. NSDM anbefaler med andre ord en mangefasettert tilnærming, der grunnmuren er muligheten til å utføre godt klinisk arbeid.
– Vi trenger tiltak nå
Det aller viktigste er likevel kvalitet i tjenestene. Norske kommuner sier at sykepleiere er den kompetansen de har størst behov for.
Rapporten «En kunnskapsoppsummering: rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner» var bestilt av Norsk Sykepleierforbund (NSF), og ble overrakt til kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik av forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
– Vi blir flere eldre fremover, og flere som trenger hjelp. Denne demografiske utviklingen gjør seg spesielt gjeldende i distriktene og kommunehelsetjenesten. I mindre kommuner er det fra før vanskelig å rekruttere sykepleiere. Vi trenger tiltak nå for å rekruttere og beholde sykepleiere i distriktene, sa Sverresdatter Larsen.
Forskningsbasert gjennomgang
Norge mangler 6600 sykepleiere i dag, ifølge NAV. Tre av fire kommuner sliter med å få tak i sykepleiere, ifølge en NOVA-rapport.
- Norsk Sykepleierforbund har mange gode eksempler på tiltak som virker for å holde sykepleiere i stillingene sine i landets kommuner. Nå har vi også fått en forskningsbasert gjennomgang av effektive tiltak, av Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Den bør særlig distriktskommuner gjøre nytte av, sier NSF-lederen.
Helsearbeidere i distriktene har ofte en tyngre arbeidsbelastning, og et større klinisk ansvar i relativ faglig isolasjon, sammenlignet med de som jobber sentralt.
Krever målrettet og systematisk arbeid
Rapporten går gjennom ulike kunnskapsbaserte tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere i distriktene. Konklusjonen er at det å sikre sykepleiere til distriktene krever målrettet, systematisk og regelmessig arbeid på alle nivåer, basert på en nasjonal forståelse og lokal tilpassing, samt nødvendig finansiering og rammeverk. Den viktige grunnstenen er muligheten til å gjøre en god jobb.
Følgende tiltak legges i rapporten frem som muligheter i verktøykassen. Disse kan brukes i ulike kombinasjoner:
Utdanningen
- Rekruttering fra distriktene – internasjonal forskning viser at seleksjon av studenter med oppvekst i distriktene forbindes med økt rekruttering til arbeid i distriktene.
- Desentraliserte og fleksible sykepleierutdanninger – finnes i mange ulike former, men felles er at hoveddelen av utdanningen er lagt til mindre byer eller distriktsområder, enten som heltidsstudium eller som fleksibelt studium, f.eks. samlingsbasert, med mye lokalbasert praksis.
- Utplassering i distrikt og praksisnær læring – en eller flere praksisperioder i distriktspraksis kan motivere til å velge arbeid i distriktet, dersom erfaringen er god.
- Distriktrelevant læringsinnhold – det å gi sykepleierstudenter innsikt og kompetanse til å møte utfordringene i distriktene, kan medvirke til at flere velger arbeid der.
- Overgang-til-praksis-ordninger – ordninger der nyutdannede sykepleiere i sin første jobb følges opp av mentorer; erfarne sykepleiere med veiledningskompetanse. Ofte er det også et faglig program, om for eksempel kliniske og andre utfordringer som sykepleiere kan møte i distriktene.
Helsetjenesten
- Økonomiske insentiver – omfatter blant annet lønn, oppstartbonus, ekstra ferie, dekning av utgifter til pendling
- Arbeidstid – mulighet for heltidsjobb og tilpasset turnus
- Videreutdanning og arbeidsdeling – legge til rette for distriktsrelevant kompetansebygging og riktig bruk av sykepleierkompetanse i samarbeid med andre faggrupper
- Kvalitet i tjenesten, anerkjennelse, arbeidsmiljø – sikre infrastruktur for å kunne yte gode helsetjenester, nettverksbygging og kompetanse
- Tilrettelegge for familie og sosialt liv – arbeid og utdanningsmuligheter for familiemedlemmer