Fredag 24. mars presenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge».
Meldingen inkluderer en rekke forslag til endringer i finansiering og organisering av høyere utdanning i Norge.
Ny finansieringsmodell
– Vi er skuffet over at sykepleierutdanningen ikke blir plassert i samme finansieringskategori som andre helsefagutdanninger med stort omgang kliniske studier, som for eksempel medisin- og tannlegeutdanning, sier Brenden, etter å ha sett forslagene.
– På den annen side kan det se ut til at sykepleierutdanningen vil få noe bedre finansiering, sier han - men presiserer at det gjenstår å se hva kategori 2 innebærer i kroner og øre.
Sykepleierutdanningene bidrar til betydelig inntekt i kraft av avlagte studiepoeng og kandidatproduksjon. Norsk Sykepleierforbund mener det vil være rimelig at disse pengene gikk tilbake til utdanningene og kan brukes til å utvikle kvalitet, ansette flere lærere, sørge for kompetanseheving og investere i nødvendig utstyr, og til flere kombinerte stillinger mellom utdanning og praksis.
– Å øke antall studieplasser i sykepleie er «enkelt». Men om økningen i studieplasser ikke følges opp med bedre finansiering og bedre rammevilkår som sikrer kvaliteten, er det ikke sikkert at det betyr at vi får flere sykepleiere, sier Brenden.
Må styre utdanningskapasiteten
Den nye stortingsmeldingen slår fast at høyskoler og universiteter skal satse mer på blant annet utdanning innen helse, IKT og fag som bidrar til grønn omstilling. – Det er bra, mener Brenden.
Sykepleierutdanningene er helt klart en av de yrkesgruppene som er mest etterspurt. For å sikre livsnødvendig kompetanse i tjenestene, må en økning i studieplasser for sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre baseres på kartlagte behov og styres mot de utdanningene og delene av landet hvor behovet er størst.
Det er derfor viktig at det settes et minimumskrav til kandidatproduksjon og spesifiserte kandidatmåltall, gjennom statsbudsjettet og tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet til utdanningsinstitusjonene.
– De siste årene har ulike regjeringer kommet med «akutte kriseløsninger» og ad hoc-løsninger for å øke utdanningskapasiteten i sykepleierutdanningene. Slike kortsiktige løsninger er svært krevende for både utdanningene og tjenestene. Det reduserer sjansen for at de utdanningene det er størst behov for, blir prioritert, sier han.
Desentraliserte og fleksible utdanninger
Stortingsmeldingen foreslår mer desentraliserte, fleksible utdanningstilbud, som betyr at flere skal kunne studere der de bor, og kombinere utdanning med jobb og familie.
– Dette er bra, men må ikke gå på bekostning av kvalitet og de krav som settes til høyere utdanning. Små og spredte utdanningstilbud er kostbart for utdanningsinstitusjonene, spesielt med tanke på rekruttering, frafall og små studentgrupper, sier Brenden.
Det kan være utfordrende å ha en utdanningsstruktur som tar hele landet i bruk, spesielt med tanke på å utvikle gode fag- og forskningsmiljø. Kunnskapsbasert sykepleierutdanning og forskning krever sterke fagmiljøer med akademisk kompetanse, kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert og iverksette ny kunnskap; både i teori- og praksisstudiene.