Utdanning og kompetanse gjør en forskjell som blir stadig viktigere i helsetjenesten. Dette forsterkes når folk skal bo trygt hjemme lengre, motta stadig mer avansert helsehjelp utenfor sykehusene, og vi blir eldre og må regne med å leve lengre med flere diagnoser.
Trenger oversikt over kompetansen
Det må alltid være pasientbehovene og krav til kvalitet og pasientsikkerhet, som må være utgangspunkt for ansvars- og oppgavedelingen.
Manglende oversikt over personalets kompetanse gjør planlegging og fordeling umulig. Slik er det både i kommuner og i sykehusene. Og det ansvaret kan ikke ligger hos fagforeninger, men hos ansvarlige myndigheter.
Særeget bidrag fra sykepleiere
Sykepleiere har et selvstendig og uavhengig ansvar for å ivareta menneskers grunnleggende behov i den hensikt å fremme helse, forebygge sykdom, forebygge, avdekke og håndtere forverring av tilstand, lindre lidelse og legge til rette for en verdig og naturlig død.
Sykepleierens særegne bidrag er knyttet til den kliniske analysen og kompetanse til å uavhengig gjennomføre strukturert observasjon, kartlegging og vurdering av endring i pasientsituasjonen, og kompetanse til å tilpasse helsehjelpen til endringer i pasientens behov for helsehjelp.
Sykepleiernes kunnskap og ferdigheter
Det som skiller den formelle kompetansen til sykepleiere fra helsepersonell med lavere formell kompetanse er ikke evnen til å utføre visse oppgaver i seg selv, men kunnskap og ferdigheter innen kritisk tenking, klinisk resonnering, vurdering, beslutningstaking og å utøve tilpasset helsehjelp.
Sykepleiere har i tillegg til klinisk kompetanse, kompetanse i å koordinere, organisere, prioritere og delegere helsehjelp.