I dag har Norsk Sykepleierforbund (NSF) deltatt i flere komitevise høringer om statsbudsjett 2022: I kommunal og forvaltningskomiteen, i utdannings- og forskningskomiteen og i familie- og kulturkomiteen .
Å delta inn i komitehøringer betyr å direkte kunne få snakke til stortingspolitikerne på ulike saksfelt og fortelle både hva vi synes er viktig, hvorfor det er viktig og hvilke løsninger vi mener de burde vedta.
Det er ikke noen mulighet for debatt, hver organisasjon får kun holde et kort innlegg. Komiteens medlemmer får anledning til å stille spørsmål i etterkant.
Dette vil alltid være en betydningsfull arena for politisk påvirkning, men spesielt tidlig i en stortingsperiode. Komiteene består nå av veldige mange politikere som ikke nødvendigvis er så kjent med sin komite sitt arbeidsfelt, og en del som er helt nye i rollen som stortingspolitikere. For dem er de muntlige komitehøringene en viktig arene for å få innsikt i, og informasjon om ulike saker, og bli kjent med de organisasjoner som er aktive på feltet.
Sykepleierutdanningene er alvorlig underfinansierte
I Utdanning- og forskningskomiteen møtte nestleder Silje Naustvik for NSF. NSF student var representert av både leder Edel Marlèn Taraldsen og nestleder Sigrid Husøy Larsen
Silje Naustvik startet med å slå fast at sykepleierutdanningene er alvorlig underfinansierte, og ikke klarer å leve opp til de krav og forventninger som myndighetene, befolkningen og samfunnet har. Statsbudsjettet har ikke tatt høyde for at det er kostbart å utvikle utdanninger som skal oppfylle kravene i de nye nasjonale retningslinjene og EU sitt yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
For å kunne øke antall studieplasser på sykepleierutdanningene er det nødvendig både å følge opp med midler til en tilsvarende vekst av faglig ansatte og å sikre kvalitet i praksisstudiene.
- NSF forventer at sykepleierutdanningene får samme finansiering som andre profesjonsutdanninger med samme omfang kliniske studier. Det vil gi en gevinst i økt utdanningskapasitet slik at utdanningene klarer å levere på måltallene gitt av departementet, sa Naustvik.
Hun ble oppfulgt av Sigrid Husøy Larsen som framhevet at dersom helsevesenet skal fungere så er det nødvendig at sykepleierstudenter lærer seg det som forventes av dem og innehar de kvalifikasjoner samfunnet trenger.
-For at sykepleierutdanningen skal kunne øke antall studieplasser er vi avhengige av nok relevante og kvalitetssikrede praksisplasser for å få alle studentene gjennom studiet, sa studentleder Edel Marlèn Taraldsen. Hun fremhevet også tre momenter som må være på plass for å sikre kvalitet i utdanningen, og dermed pasientsikkerheten:
- Simuleringsøving - for å kunne trene på utfordrende situasjoner i trygge rammer
- Undervisere med oppdatert klinisk kompetanse
- Nok utstyr til å trene med og på
NSF ba om at bachelorutdanningen i sykepleie heves fra finansieringskategori E til C, og at mastergradsutdanningene i sykepleie og jordmorfag heves fra kategori D til A.
Les om da NSF student gikk 52 600 steg for sykepleierutdanningen
Yrkesskadereglene må revideres
(foto: Skjermdump, Stortingets nett-TV)
NSF har lenge jobbet for å få revidert regelverket om yrkesskadeerstatning. NSF har tidligere uttalt seg om dette i både skriftlige og muntlige høringer.
I dagens høring i familie- og kulturkomiteen, som også har ansvar for likestilling, tok nestleder Kai Øivind Brenden opp dette temaet enda en gang. Yrkesskadereglene må utvides til å også gjelder skader og sykdom som er typisk i kvinnedominerte yrker.
Det er et stort likestillingsproblem at belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet og psykiske belastninger er unntatt fra yrkesskaderegelverket i folketrygdloven.
-En vesentlig andel av yrkesskadene som medfører varige skader i helse- og omsorgssektoren er forårsaket av arbeidsuhell. Det er i praksis vanskelig å få godkjent yrkesskader som oppstår ved for eksempel forflytning av pasienter, dersom det ikke skyldes en dramatisk ulykke. Dette til tross for at det i NAVs rundskriv står at det skal lite til for å få godkjent slike skader. Praksis er annerledes og praksis har blitt strammet inn i de senere år, sa Kai Øivind Brenden.
Innlegg av Lill Sverresdatter Larsen: - Er du sykepleier og skadet på jobb? Glem erstatning!
Sak i Sykepleien: NSF vil ha belastningslidelser på yrkesskadelisten
Kommunene må sikres kvalifisert helsepersonell
Silje Naustvik begynte sitt innlegg i Kommunal- og forvaltningskomiteen med å skryte av at regjeringen i dag, i tilleggsproposisjonen, har økt kommunenes frie inntekter med 2,5 milliarder kroner mer enn den forrige regjeringen. Det er bra! Men, mye av dette blir bundet opp til formål som barnehage, lærernorm og skoler. Budsjettforslagets virkemidler adresserer ikke de tjenestene som skal håndtere veksten av syke og døende i årene som kommer.
- I dag fremmer vi igjen forslag om rekrutteringstilskudd for kommunene for å opprette stillinger for avansert klinisk allmennsykepleier. Det er helt nødvendig om kommunene skal klare å gi forsvarlige tjenester knyttet til veksten av skrøpelige eldre, det er helt nødvendig for at kommunene skal kunne tiltrekke og beholde nødvendig helsepersonell og det er helt nødvendig om kommunene skal lykkes med å redusere innleggelser i sykehus, sa Silje Naustvik til Kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer.
Etter at det ble åpnet for spørsmål fra komitemedlemmene, og alle spørsmål handlet om vann og kloakk, ble det rom for en liten ekstra-replikk fra Norsk Sykepleierforbunds Silje Naustvik.
Det benyttet hun til å oppfordre kommunalkomiteens medlemmer til å ta ansvar for kommunehelsetjenesten, ikke bare overlate dette feltet utelukkende til helse- og omsorgskomiteen.
De kommunale helsetjenestene er helt avgjørende for at kommunene skal fungere.