Internasjonale sammenligninger viser at Norge rangerer omtrent midt på treet blant relevante sammenligningsland. De andre skandinaviske landene rangerer høyere enn Norge, som kommer spesielt dårlig ut på økonomisk bærekraft og tilgang på arbeidskraft og kompetanse.
Dette kunne vi lese i undersøkelsen «Bemanning, kompetanse og kvalitet. Status for de kommunale helse- og omsorgstjenestene» som forskningsinstitusjonen Menon Economics presenterte i 2018. Det ble avdekket at det manglet 8000 sykepleiere, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere og at kompetansen i tjenestene ikke er god nok. Mangel på arbeidskraft og kompetanse går ut over kvaliteten i tilbudet til brukere og pårørende, og lav tetthet av fagfolk utfordrer deres tillit til helsetjenesten.
Daglig dør det over 100 mennesker i Norge, flere av disse i egne hjem, og på sykehjem. De skal ha helsepersonell tilgjengelig til å gjøre døden så verdig, trygg og smertefri som mulig. Pasientene i kommunene trenger fortsatt trygg medisinutdeling, vurdering, støtte til stell og bevegelse, kateterisering, stomi- og sårstell og hjelp til ro når en ikke lengre husker hvor man er. Manglende bemanning, kompetanse og utstyr skaper risiko for pasientens rett til faglig forsvarlige og omsorgsfulle tjenester. Det trengs en nasjonal debatt om organisering og finansiering av våre kommunale helse- og omsorgstjenester, både på kort og lang sikt. Vi i Norsk Sykepleierforbund er klare til å bidra, i uansett utvalg, kommisjoner eller råd med våre forslag til nødvendige og framtidsrettede løsninger.
Selv om vi nå ser en positiv utvikling med hensyn til redusert smitte, må helse- og omsorgstjenesten være forberedt på å fortsette med strenge smittetiltak og at ressurssituasjonen vil bli utfordret. Bevilgende myndigheter må sikre at helsesektoren rustes til å håndtere både pandemier og løpende og planlagte oppgaver. Dette er den aller viktigste bufferen for norsk økonomi, slik at vi ikke på nytt må inn med nedstengning av samfunnet og dyre næringslivspakker.
Forskningslitteraturen viser at å satse på kommunale helse- og omsorgstjenester virker. Land som har et sterkt primærtilbud av helse- og omsorgstjenester har gjennomgående bedre helse i befolkningen. I tillegg viser forskningen at det er budsjettøkonomisk gunstig å gjennomføre mer behandling i de primære helse- og omsorgstjenestene, heller enn i spesialistleddet. Dette krever politisk vilje til finansiell prioritering av kommunenes helsetjeneste.
Brukere, pasienter og pårørende har fra før betalt prisen for en underfinansiert pleie- og omsorgstjeneste i kommunene. Prisen har økt kraftig under pandemien. Uten særskilt satsing vil denne kostnaden ytterligere eskalere under trange kommunebudsjetter.
Vi i Norsk Sykepleierforbund mener at kommunene må sikres rammer til en forsvarlig utvikling av sykehjem og hjemmetjenester, som innebærer at:
- Kommunene reetablerer tilbud tatt ned under pandemien, og utvikler tjenestene i tråd med nye oppgaver og befolkningens behov.
- Det investeres i IKT for å utvikle digitale løsninger for bedre samhandling og avstandsoppfølging.
- Kommunenes helsetjeneste utvikles og settes i stand til å håndtere økende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten, og nye pandemier.
- Fagkompetansen i disse tjenestene styrkes, og andelen deltid reduseres.
- Det iverksettes forebyggende tiltak for å motvirke sykefravær og fravær i kjølvannet av pandemien.