– De utfordringene Riksrevisjonen påpeker har NSF tatt opp i en rekke sammenhenger. Vi har flere løsninger vi mener må på plass. Vi ønsker en ny melding til Stortinget som ser hele fagfeltet psykisk helse i sammenheng, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Det er 25 år siden Stortingsmelding nr. 25 som ga grobunn for den 10 år lange satsningen i opptrappingsplanen for psykisk helse (98-08). Nå trenger vi igjen å løfte feltet, mener Larsen.
Riksrevisjonens rapport viser blant annet:
- Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner, enn i andre.
- Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik.
- Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.
- «Den gylne regel», som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er langt ifra innfridd. Sykepleiere og spesialsykepleiere i fagfeltet rapporterer om manglende satsing på tjenester til denne brukergruppen.
- Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok.
- Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering.
- Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring.
- De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte.
Her kan du lese mer om Riksrevisjonens rapport.
Lik og riktig behandling, pleie og omsorg
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen er klar på hva som må til.
– Det er behov for tydelige grep som sikrer befolkningen lik og riktig behandling, pleie og omsorg over hele landet. Vi trenger en ny tjenesteutviklingsreform som sikrer ressurser der befolkningen mottar helsehjelp, sier Larsen.
NSF mener at modeller som ACT-team (Assertive Community Treatment ) og FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment), i tillegg til rask psykisk helsehjelp har fungert godt. Disse må sees i sammenheng med pilot legevakt og pilot om primærhelseteam.
Videre mener NSF at fagfeltet bør løftes på følgende måte:
- Lik tilgang på tjenester må være et overordnet, felles mål. Tjenestene er i dag ikke godt nok tilpasset pasientenes behov, noe som medfører forsterking av sosial ulikhet i helse, som spesielt rammer mennesker med psykiske problemer.
- Sykepleiernes ekspertkompetanse må i større grad tas i bruk for å kunne tilby helhetlige og koordinerte tjenestetilbud, hvor psykisk, fysisk og sosial helse ses i sammenheng. Dessverre er det fortsatt slik at personer med psykiske lidelser dør ca. 20 år tidligere enn andre, i hovedsak på grunn av somatiske lidelser.
- En helt ny masterutdanning innenfor psykisk helse og rus utdanner sykepleiere med spesialistgodkjenning. Den kompetansen må kommunene ta i bruk for å sikre et godt tjenestetilbud.
- Det er behov for en mer treffsikker styring av psykisk helsevern. Det trengs virkemidler for å utvikle tjenestene i kommunene i sammenheng med pasientens behov. Den gylne regel (se over) har ikke fungert etter hensikten. Den er tydelig på omstilling og pasientforløp, men ikke på ressurser.
- En ny stortingsmelding som beskriver helheten og hvilke grep det er behov for. Det er blant annet et stort behov for å utvikle mer tverrfaglige tjenester.
Løsningene handler ikke nødvendigvis om å bruke mer penger, men om å organisere tjenestene på brukernes premisser.