Norsk Sykepleierforbund (NSF) har levert høringssvar til Kunnskapsdepartementet som gjelder nasjonale retningslinjer for spesialsykepleiere innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreftsykepleie (ABIOK-utdanningene).
Behov for kompetanse
Pasientens utfordringsbilde og utviklingen i helsetjenestene krever avansert og inngående kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i sykepleie. Spesialsykepleierne våre må kunne søke etter, lese og vurdere ny forskning. De må også bidra til å iverksette ny kunnskap som påvirker kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Denne kompetansen utvikles gjennom en helhetlig mastergrad.
— Det må stilles krav til at sykepleiere som starter sin videreutdanning innen ABIOK i dag, skal ha en helhetlig og gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Forskjellen på kompetansen på 60/90 og 120 studiepoeng vil ha betydning for roller, ansvar og oppgaver spesialsykepleiere kan og skal ha. Dette må tydeliggjøres i formålet med utdanningen. Sykepleiere som avslutter sin videreutdanning etter 60/90 studiepoeng, ivaretar ikke behovet for kompetanse i tilstrekkelig grad.
— Sykepleiere som ikke fullfører mastergradsutdanningen vil mangle viktig erfaring og kompetanse som en mastergrad gir, og i liten grad være kompetent til å sette i gang, gjennomføre, analysere og presentere forskningsprosjekter innen eget fag, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Må følge gradssystemet
Sykepleierutdanningene våre må følge gradssystemet. De må være i tråd med Bolognaavtalen (1999) og Kvalitetsreformen (2003) slik at de er relevant og tilrettelagt for både vitenskapelig ansatte og studenter fra hele verden.
Spesialistgodkjenning for sykepleiere med mastergrad innen ABIOK vil gi helsemyndighetene mulighet til å sette faglige premisser for utdanningene og innfri krav til pasientsikkerhet gjennom å kvalitetssikre yrkesutøvelsen. Spesialistgodkjenning vil i tillegg gi oversikt over tilgjengelig kompetanse som kan inngå i krise- og katastrofemedisinsk beredskap, til bruk i framskrivninger av rekrutterings- og utdanningsbehov, og til kompetansestyring gjennom aktivitetskrav og kandidatmåltall til universitet og høyskoler.