– Men at han samtidig ikke anerkjenner de masterutdanninger som allerede er etablerte for sykepleiere innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft er uforståelig for oss, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Å skape pasientens helsetjeneste er helseministerens mantra. I meldingen skal etablering av helsefelleskap, økt helsekompetanse til befolkningen, mere og bedre bruk av teknologi og e-konsultasjoner bidra til denne utviklingen. Det samme skal bedre planlegging av behovet for og kompetansen til helsepersonell.
Det skal etableres en ny masterutdanning i psykisk helse- og rusarbeid rettet mot sykepleiere. Det skal også utvikles en utdanning for sykepleiere innen klinisk breddekompetanse i sykehus.
– Vi forventer at også den blir en masterutdanning, sier Larsen.
– Det er viktig at det satses på masterutdanninger for sykepleiere, for å møte de pasientene som har mest behov for tjenestene på en bedre måte. Dette gjelder barn og unge, pasienter med kroniske sykdommer, ofte flere sykdommer samtidig, pasienter med langvarige utfordringer knyttet til psykisk helse og rus og skrøpelige eldre.
Kartlegger behov for spesialsykepleiere
– At Høie satser på sykepleiernes kompetanse og etablerer nye masterutdanninger er vi fornøyde med. Men at han samtidig ikke anerkjenner de masterutdanninger som allerede er etablerte for sykepleiere innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft er uforståelig. Han ber de sykepleierne som tar disse utdanningen om å avbryte utdanningen sin etter tre semester. Det er en inkonsistent retorikk, mener Lill Sverresdatter Larsen.
NSF og Larsen er glad for at det nå etableres et nasjonalt system for å følge med på tilgang på og behov for sykepleiere i den samlede helse- og omsorgstjenesten.
– Vi er også glade for at antall utdanningsplasser innen ABIOK skal økes, sier Larsen.
– Å øke befolkningen og pasientens helsekompetanse er nødvendig, og i forrige plan ba pasient- og brukerorganisasjoner om lærings- og mestringstilbud til alle pasienter med kroniske lidelser. Lite har skjedd på dette området de fire årene hvor forrige plan har vært virksom. Det er på tide at dette tas tak i.
Pasienten må få tilgang til fagfolk
– Det holder ikke å spørre pasienten: Hva er viktig for deg? hvis spørsmålet ikke følges opp. Pasienters reelle brukermedvirkning avhenger av nødvendig informasjon, tid til vurderinger og fagfolk å spørre og støtte seg til i beslutningsprosesser, sier Larsen.
Pasient- og brukerorganisasjonene ba også om pasientansvarlig sykepleier i forrige plan. Sykepleieren skulle koordinere helsehjelpen med kommunenes tilbud. I den nye helse og sykehusplanen har Høie foreslått å lage 19 helsefelleskap som skal sikre samhandlingen mellom sykehus og kommuner på tre nivåer. Her er ikke sykepleiere sikret noen plass, og pasientansvarlig sykepleier eller koordinator er ikke beskrevet.
– Sykepleiere har gjennom sin utdanning kunnskap om helhet i behandling, pleie og omsorg samt i helse- og omsorgstjenestene. Sykepleierens høye kliniske kompetanse sammenvevd med ekspertise på organisering av tjenestene sikrer pasientsikkerhet, kontinuitet og samhandling som gir høy kvalitet på tjenestene. Høie gjør klokt i å anerkjenne sykepleierens unike kompetanse, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Ønsker satsing på ledelse
NSF er også opptatt av ledelsen av sykepleietjenesten.
– God ledelse er avgjørende for at spesialisthelsetjenesten skal greie å omstille og utvikle tilbudet i årene fremover. På det pasientnære nivået er sykepleiere den største ledergruppen. De har i dag krevende rammevilkår med mange ansatte og knappe ressurser.
– Det er viktig at planen tar tak i denne situasjonen og aktivt satser på å styrke ledernes handlingsrom for tjeneste- og kompetanseutvikling. Sykepleiere må ha muligheter til faglig ledelse og ikke bare administrere, understreker Lill Sverresdatter Larsen.