– Ikke minst må hele psykisk helse og rusfeltet få bedre vilkår. Kapasiteten er sprengt, ventetiden lang, tilgjengeligheten lav og samhandlingen for svak. Og hvem betaler prisen for underfinansieringen?
Dette sa 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden da han åpnet konferansen «Bedre vilkår – innovasjon og sykepleie», Norsk Sykepleierforbunds nasjonale konferanse innen psykisk helse og rus, som arrangeres i samarbeid med NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus og Erfaringssentrum.
For kort tid siden kunne vi høre historien til Liv Monika. En ung jente som var for syk til å være i barnevernet. Uten et tilbud som var tilpasset henne ble hun en kasteball mellom psykisk helsevern, politi, barnevern og fosterforeldre.
Med stadig nye spesialister som møtte og fikk ansvar for henne. Et samlet system sviktet og Liv Monika lyktes med å ta livet sitt like etter 18-års dagen.
Vi leste med fortvilelse UKOM-rapporten om «Hanna» som etter tolv dagers innleggelse ble funnet død på en madrass på gulvet i den skjermede akuttpsykiatriske avdelingen.
Hjertesvikten ble forårsaket av en blandingsforgiftning av antipsykotika, litium og benzodiazepamer. Mangelfull oppfølging av den løpende medisineringen var åpenbar.
Dør tidlig
Kai Øivind Brenden fortsatte:
– Målet om likeverdige og forsvarlige helsetjenester er bærebjelker i den norske samfunnsmodellen. Fellesskapet skal stille opp for oss når helsa svikter. Jamt og trutt har det gitt oss bedre helse og lengre liv. Forventet levealder har nå godt passert 80 år for både kvinner og menn.
Men sliter du tungt med alvorlige psykiske problemer eller rus blir du satt tilbake. Da er forventet levealder slik den var for befolkningen i 1920.
Disse blør – og dør. Lenge før resten av befolkningen. Ved selvmord. Som følge av spiseforstyrrelser. Av overdoser. Av for dårlig oppfølging av den somatiske helsa slik at kreft, hjerte- og lungesykdom tar livet altfor tidlig. Eller som følge av at kroppen brytes ned, ikke bygges opp, som følge av bivirkninger av medisiner.
Det er på høy tid å få på plass en handlingsplan for redusert dødelighet for mennesker som sliter med alvorlige psykiske plager og rusproblemer. Som lever vanskelige liv. Vi trenger rett og slett en overlevelsesstrategi.
Hva innebærer bedre vilkår?
Rammer for å leve. Et hjem. Et arbeid. En levelig økonomi. Noe meningsfylt å gå til. Noen å være sammen med.
Vi må ha tjenester som er tilgjengelige, respektfulle og som ytes betingelsesløst. Det er god sykepleie.
Tjenester som henger sammen. Som utøves i samarbeid med den det gjelder. Vi trenger både medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse. Den helhetlige helsehjelpen er det sykepleierne som står for.
Verdighet og mestring
Vi må sikre at de som bærer den tyngste børen opplever verdighet og mestring og får en reell mulighet til å leve et godt liv.
Da må vi sikre kontinuitet i tjenestene og hjelpe folk til mestring av dagliglivet. Da må vi se kropp og sinn mye mer i sammenheng. Sliter du psykisk skal du få like god somatisk oppfølging som om du bare trengte hjelp med ujevn hjerterytme eller et vondt kne. Det er likeverdighet i praksis.
Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største innsatsfaktoren i tjenestene på alle nivå. Helsekompetansen gjør oss godt rustet til å ivareta denne helheten. Sykepleiere har også kompetanse på å koordinere de tverrfaglige tjenestene rundt brukere.
Nå er det essensielt med tydeliggjøring av roller og ansvar slik at fagfolk får brukt kompetansen sin best mulig – til beste for brukere og pasienter. Her ligger det et særskilt potensial i den nye masteren for sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet.
Opptrappingsplan
Regjeringen arbeider nå på høygir med en ny opptrappingsplan for psykisk helse, noe vi har store forventninger til. Norsk Sykepleierforbund mener følgende er viktige i en slik opptrappingsplan, sa Brenden:
- Konkrete virkemidler for å utvikle ACT/FACT-team og Rask psykisk helsehjelp i hele landet. Det siste bør sees i sammenheng med å bre ut primærhelseteam. I sum: Økt tilgjengelighet, kvalitet og kontinuitet. Bedre tilgang og organisering av tverrfaglig kompetanse.
- Konkret rolle- og ansvarsbeskrivelse for sykepleiere, spesielt den nye masteren innen psykisk helse, rus og avhengighet. Her må det følge utdannings- og rekrutteringstilskudd.
- Akuttpsykiatriske avdelinger må anerkjennes som avansert behandling med de krav til kvalitet og kompetanse som følger av det. I somatikken ville vi aldri akseptert at en av fire stod uten formell faglig bakgrunn.
- Handlingsplanen for redusert dødelighet må på plass med klare mål og virkemidler. Det er en forutsetning for at det skal være troverdig å ha «likeverdige helsetjenester» som mål.
Og det haster når så mange ligger hundre år bak resten av feltet i levealder.
Utfordringer
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse og omsorgsdepartementet innledet med å si at regjeringen ønsker å styrke det psykiske helsetilbudet der folk bor. Dette handler både om de fysiske og digitale lavterskeltilbudene. For vi vet at ungdommene beveger seg mye på digitale plattformer, og det må vi politikere ta inn over oss når vi lager rammebetingelser.
– Tilbudet for de med alvorlige og sammensatte utfordringer, er samarbeidet mellom tjenestene en av de største utfordringene. For både samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjenestene er en av nøklene, men også samarbeidet på tvers av sektorer.
Mennesker med rusproblematikk skal oppleve verdige liv med god tilgang på behandling på lik linje med det vi opplever i somatikken, samt deltakelse i arbeid og meningsfull aktivitet, sa Rønning-Arnesen. Hun vedgikk at helsetjenesten har store utfordringer med samarbeid.
– De gode innsatsene finner ikke hverandre. Vi klarer ikke å få til det samarbeidet på tvers som vi ønsker oss og som det er behov for. Klarer vi å få de ulike delene av tjenesten til å spille på lag, blir det bedre for pasientene, bedre for dere ansatte og det blir bedre for de som styrer ressursene også, sa statssekretæren.
Forebygging og behandlingsreformen på rusfeltet. Vi har et mål om at narkotikabruk skal reduseres blant annet hos barn og unge og kunnskapsbasert metodikk skal alltid ligge til grunn i møte med brukeren i forebygging og behandling.
Sykepleiere viktige
Dere sykepleiere spiller en viktig rolle for de som strever med psykiske lidelser og rus. Både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten er dette en nøkkelrolle for vår felles helsetjeneste. For at vi skal klare å gjøre tjenestene bedre, er vi avhengige av den jobben dere gjør. Det skal være spennende, men også levelig samtidig å jobbe i helsetjenestene våre. Motiverte og engasjerte ansatte og ledere styrker pasientsikkerheten, noe jeg vet dere også er opptatt av. Fornøyde fagfolk gir også fornøyde pasienter, er vår erfaring.
Faglig frihet
Et viktig element i dette er at dere må få større faglig frihet. Frihet til å ta kloke og faglige valg, frihet til å organisere arbeidet som dere mener er mest hensiktsmessig i møtet med den enkelte bruker og pasient, noe vi jobber med i en tillitsreform. Her ønsker vi innspill fra dere på hvordan vi kan gjøre dette på en best mulig måte. Dere må fortelle hva dere trenger, og så sal vi gjøre det vi kan for å legge til rette for det.