I et lønnsoppgjør brukes det en rekke ord og begreper som oppleves fremmede for mange. Vi gir deg en rask innføring i det viktigste du trenger å vite.
Hva er en tariffavtale?
En tariffavtale er en avtale om lønn, arbeidstid og andre arbeidsvilkår. Avtalen sikrer rettigheter for de ansatte og gir forutsigbarhet for arbeidsgiveren.
Del I av tariffavtalen består som regel av hovedavtalen, mens del II består av den såkalte overenskomsten og særavtaler som er knyttet til denne.
Hovedavtale
Hovedavtalen tar for seg de overordnede rammene, primært om medbestemmelse, rettigheter og plikter for den tillitsvalgte samt permisjonsregler. Den regulerer ikke lønn.
Hovedavtalen inngås mellom en arbeidsgiverforening (f.eks. Spekter) og en sammenslutning av flere fagforeninger, f.eks. Unio, som NSF er en del av.
Overenskomst og særavtaler
En overenskomst er tilknyttet en hovedavtale, og er mer detaljert. Overenskomsten handler om lønn og arbeidsvilkår.
Overenskomstene inngås som regel mellom en arbeidsgiverforening og en fagforening (f.eks. mellom Spekter og NSF).
En særavtale supplerer overenskomsten ved å være tilpasset forholdene i en bestemt virksomhet, for eksempel et sykehus. Særavtalen inngås mellom ledelsen og de tillitsvalgte i virksomheten. Avtalen gjelder enten for en særskilt gruppe eller et spesielt tema, og kan gi bedre vilkår enn det som er gitt i lover eller sentrale avtaler.
Hvilken tariffavtale gjelder for deg?
Hvilken tariffavtale du har, bestemmes av hvor du jobber, og dermed hvilket tariffområde du tilhører. Jobber du for eksempel på sykehus eller i et helseforetak, tilhører du Spekter. Jobber du i kommunen, tilhører du KS – med mindre du jobber i Oslo kommune, for da tilhører du tariffområdet som heter Oslo kommune.
Logger du inn på Min side, finner du tariffområdet ditt.
Tariffavtalene forhandles hvert år, i henholdsvis hovedoppgjør og mellomoppgjør.
Hovedoppgjør
I hovedoppgjør forhandles det både om lønn og andre rettigheter i tariffavtalene, som for eksempel pensjonsbestemmelser, arbeidstid og overtidsbetaling. Det er hovedoppgjør annethvert år.
Mellomoppgjør
I mellomoppgjør forhandles det bare om den delen av tariffavtalen som handler om lønn. Det er mellomoppgjør de årene det ikke er hovedoppgjør. Lønnsoppgjøret i år er et mellomoppgjør.
Unio forhandler på vegne av NSF
NSF er en del av fagforeningssammenslutningen Unio, som omfatter 13 medlemsforbund med til sammen om lag 400 000 medlemmer. Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og skal best ivareta universitets- og høyskoleutdannedes interesser ved å arbeide for høyere verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
Unio representerer blant andre sykepleiere, lærere og politi, og forhandler lønn og arbeidsvilkår for medlemmene på vegne av forbundene.
Motparten i forhandlingene er arbeidsgiverorganisasjonene
I lønnsoppgjør forhandler Unio mot arbeidsgiverforeninger. Hvert tariffområde tilsvarer en arbeidsgiverforening med samme navn:
- Spekter – for alle som jobber på sykehus og helseforetak
- KS – for alle som jobber i kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo kommune)
- Oslo kommune – for alle som jobber i bydeler og etater i Oslo kommune
- Staten – for alle som jobber i departementer eller deres underliggende etater og virksomheter
- Virke – for alle som jobber i privat sektor i spesialisthelsetjenesten, helse og omsorg, utdanning, frivillighet og kultur
- KA – for ansatte som jobber i kirkelige og ideelle virksomheter
NSF gjennomfører forhandlingene selv i NHO og privat sektor for øvrig:
- NHO – for ansatte som jobber i privat sektor i en virksomhet som er medlem av NHO
- Privat sektor for øvrig
Når starter de ulike forhandlingene?
Forhandlingene med de respektive arbeidsgiverforeningene starter til ulik tid.
Forhandlingene starter først opp for NSFs medlemmer hos Spekter, KS, Staten og Oslo kommune. Forhandlingene for Virke, NHO og KA foregår senere.
Hvem bestemmer hva?
Lønnsoppgjøret gjennomføres først i industrien mellom LO (Fellesforbundet) og NHO (Norsk Industri). Resultatet av disse forhandlingene, den såkalte «ramma», er å regne som en norm for alle andre lønnsoppgjør, inkludert sykepleiernes. Dette kalles frontfagmodellen. Den bygger på at lønnsveksten i hele samfunnet holdes innenfor de rammene som konkurranseutsatt industri (frontfaget) kan tåle. Dette skal tjene norsk økonomi på lang sikt.
Men frontfaget skaper også mekanismer som gjør at lønnen til grupper som sykepleiere ikke løftes mer enn andres gjennom tariffoppgjør. Frontfagsrammen brukes i stor grad som fasit, og ikke en norm.
Streik og lønnsnemnd
Hvis arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden ikke blir enige gjennom forhandlinger, kan NSF og andre Unio-forbund streike.
Målet med streiken er å få arbeidsgiversiden tilbake til forhandlingsbordet for å finne en løsning. For sykepleiere er det imidlertid vanskelig å få gjennomført en langvarig streik. Streiker kan nemlig stanses dersom myndighetene vurderer at det er fare for liv og helse. NSF får ikke gi sin vurdering av situasjonen før en streik stoppes med det som kalles lønnsnemnd. Nemnda bestemmer resultatet av oppgjøret, som er bindende for begge parter.