– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune, sier Røsvoll.
Det er avtalt en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent. Det var på forhånd knyttet spenning til om det kunne bli enighet uten mekling i år. Etter forhandlinger mange timer på overtid ble det imidlertid enighet onsdag morgen.
– Det har vært krevende forhandlinger, men sammen har partene klart å finne fram til konstruktive løsninger som gjorde at vi unngikk mekling. Det er vi fornøyde med, sier Geir Røsvoll, som har forhandlet for over 140 000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.
Hold deg oppdatert på forhandlingene Norsk Sykepleierforbund deltar i.
Sentrale tillegg og lokal pott
Unio kommune valgte på bakgrunn av de konstruktive løsningene å anbefale årets hovedoppgjør i KS. Det samme har LO kommune og YS kommune gjort, og dermed kunne man skrive under en ny hovedtariffavtale som skal gjelde de to neste årene.
For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 000 og 37 000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende. I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 på 1,1 prosent.
Rett til å kreve nye forhandlinger hvis andre oppnår bedre resultater
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Resultatet løser ikke utfordringene i kommunene
Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Utvalg skal vurdere nye lønnsmodeller
Lærerne i skoleverket har over tid hatt en dårligere lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren. Derfor krevde Unio også en utredning av et eget kapittel eller en hovedtariffavtale for lærerne i skoleverket. For å møte dette kravet ble det avtalt å videreføre partssammensatt utvalg for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser.
Dette utvalget skal «vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet». Utvalget skal også «belyse betydningen lønnsmodellene kan få for de ulike stillingsgruppene, og eventuelle behov for endringer i tilhørende vedlegg».
– Dette kan forandre lønnssystemet i framtiden, og kan få stor betydning for oss. Vi må nå jobbe godt med dette fram mot neste hovedtariffoppgjør, understreker Røsvoll.
Utvalg skal se på tiltak for å få flere til å jobbe heltid
Et partssammensatt utvalg skal se på tiltak for å øke andelen som jobber heltid.
– Vi er enige med arbeidsgiver om at vi må fortsette arbeidet for en heltidskultur, slik at behovet for merarbeid, midlertidig ansettelse og innleie reduseres.
– For en samlet arbeidstakerside har det vært viktig at de ansatte fortsatt skal ha påvirkning på egen arbeidstid. Arbeidstidsordninger med mer ubekvem arbeidstid som pålegges ansatte, vil kunne føre til at det blir vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte, understreker forhandlingslederen.