Tilbakemeldinger fra sektoren har tydet på at omfanget av styring- og rapporteringskrav er omfattende, samtidig som tjenestene ikke nødvendigvis opplever at de blir målt på de riktige tingene. Regjeringen har bedt Sykehusutvalget om å vurdere tiltak for å redusere mål- og resultatstyringens plass i styringen av helseforetakene. Dette er også et sentralt element i regjeringens arbeid med en tillitsreform.
Hva opplever sykepleierlederne i spesialisthelsetjenesten at de blir målt på – og hva tenker de at de i større grad burde blitt målt på? Analyser av data fra NSFs lederundersøkelse som ble gjennomført våren 2021 gir et viktig innblikk i dette.
Resultatene viser at sykepleierlederne opplever at de først og fremst blir målt på pasientsikkerhet, økonomi, sykefravær og resultat fra medarbeiderundersøkelser. De opplever at de i liten grad blir målt på kompetanseheving av ansatte, turnover og tilrettelegging av arbeidet for ansatte med redusert arbeidsevne. Bare 31 prosent oppgir at de i svært stor/stor grad blir målt på samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Heller ikke utdanningsaktivitet og det å være en god praksisarena er resultater som etterspørres fra lederne. Samtidig viser undersøkelsen noen interessante forskjeller mellom psykisk helsevern og somatikk: mens sykepleiefaglig kvalitet vektlegges mer i somatikk enn i psykisk helsevern, tillegges resultater fa pasient- og brukerundersøkelser større vekt i psykisk helsevern.
I underkant av halvparten av sykepleierlederne opplever at de i noen grad blir målt på de kriteriene de tenker er viktigst. Bare 30 prosent opplever at de i stor grad blir målt på de riktige tingene. Her er det også interessante forskjeller mellom ledere på ulike nivå. Mens 39 prosent av mellomlederne opplever å bli målt på de viktigste tingene er det bare 26 prosent av førstelinjelederne som opplever det samme. På spørsmål om hvilke kriterier de i større grad ønsker å bli målt på er mellomledere og førstelinjeledere mer samstemte: 86 prosent ønsker i større grad å bli målt på sykepleiefaglig kvalitet. Et stort flertall ønsker også en sterkere vektlegging av kompetanseheving av de ansatte og pasientsikkerhet. Økonomi er det færrest ønsker å bli målt mer på – bare 7 prosent oppgir dette.
- Undersøkelsen bekrefter at mål- og resultatstyring øker risikoen for at det som ikke kan veies og måles – eller som ingen er interessert i å måle, blir oversett, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Vi vet for lite om hvilken sykepleie som utøves, hvilke resultater som oppnås og hvor det bør gjøres forbedringer. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på at sykepleietjenesten utgjør den mest personellintensive delen av helsetjenesten.
- Fremover må vi ikke bare være opptatt av hvor mye, men hva som måles. Sykepleiefaglig kvalitet må høyt opp på listen over kriterier som tjenesten måles på både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Det må settes fart på arbeidet med å få utviklet indikatorer som kan si noe om sykepleiens bidrag til kvalitet ned på enhetsnivå. Dette må løftes gjennom det nasjonale arbeidet med kvalitetsindikatorer, avslutter Larsen.