Nylig introduserte Rwandiske myndigheter sin «4 by 4» strategi, med mål om å firedoble antall helsearbeidere i løpet av fire år. Spørsmålet er om en slik masseproduksjon vil kunne møte befolkningens helseutfordringer.
- Vi har doblet inntaket på sykepleierutdanningen, men infrastrukturen er uendret. Vi hadde allerede fra før stor mangel på forelesere og veiledere, forteller Oliva Bazirete, dekan ved School of Nursing, University of Rwanda.
Sykepleierutdanningen er heller ikke gratis, og det er ikke alle som er i stand til å gjennomføre utdanningen uten økonomisk støtte.
Det rwandiske sykepleierforbundet, Rwanda Nurses and Midwife Union (RNMU), er bekymret for at myndighetene velger å prioritere utdanning av helsepersonell på nivå med videregående skole, fremfor sykepleiere og jordmødre.
- Studenter som fullfører dette programmet vil være 18-19 år når de er uteksaminert. Per nå vil de ikke ha autorisasjon som sykepleier, og det er ingen tydelig karrierevei for dem, sier president i RNMU Andre Gitembagara.
- Både sykepleiermangel og mangel på akademisk kompetanse er et globalt problem som vi også kjenner igjen i Norge. Det er helt tydelig at det er stor mangel på ressurser her, både ute i tjenestene óg innenfor utdanningene, sier Jarle Grumstad, assisterende fagsjef i Norsk Sykepleierforbund.
- Det er derfor det er så viktig at sykepleiere og jordmødre har en sterk sykepleierorganisasjon som kan jobbe for å bedre deres arbeidsforhold, samtidig som forbundet bidrar med ekspertise inn mot myndighetenes arbeid med utdanningene, forsetter han.
Grumstad var nylig i Rwanda i forbindelse med Norsk Sykepleierforbunds (NSF) samarbeid med RNMU, et partnerskap som ble formalisert i 2013. Siden da har NSF ved hjelp av økonomisk og faglig støtte bidratt til blant annet medlemsvekst, et mer utviklet tillitsvalgt apparat, bedre posisjonering, utvikling av medlemstjenester, økt kompetanse og faglig videreutvikling blant medlemmer.