En økende global krise
I en ny rapport, Sustain and Retain in 2022 and Beyond, retter ICN søkelyset mot utfordringene med å verne om og beholde sykepleiere verden over – både under, og i kjølvannet av, pandemien. Rapporten understreker at ikke alle land rammes likt. Også her er det lavinntektsland det går hardest ut over, land som møtte pandemien med svake helsesystem og lav sykepleierdekning.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har siden 2006 og 2013 samarbeidet med sykepleierforbundene i henholdsvis Malawi og Rwanda, to land som opplever de utfordringene rapporten beskriver.
Malawi
I Malawi er sykepleiermangelen stor, landet har kun 4.4 sykepleiere per 10 000 innbyggere.
I Rwanda er tallet 10 sykepleiere per 10 000 innbyggere. Til sammenligning anbefaler Verdens helseorganisasjon 83 sykepleiere per 10 000 innbyggere.
Utdanne og beholde kvalifisert personell
Utdanning har vært en sentral kampsak til forbundene i Malawi og Rwanda. For at befolkningen skal ha tilgang på gode helsetjenester, trenger sykepleierne og jordmødrene kvalitet i utdanningen sin, og muligheten for å holde seg faglig oppdatert slik at de er forberedt til å kunne håndtere kompliserte pasientforløp.
Både National Organisation of Nurses and Midwives of Malawi (NONM) og Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU) arbeider for at det skal utdannes flere sykepleiere, at de skal ha lengre og bedre utdannelse og sikre at flere sykepleiere ansettes.
Rwanda
I Rwanda har mange års innsats resultert i en økning i andelen sykepleiere som nå har bachelorgrad. Siden 2016 har andelen økt fra 4.8 prosent til 23 prosent i 2020.
Selv om vi har tatt viktige steg i riktig retning, gir den tøffe arbeidssituasjonen og mangelen på ressurser fortsatt utfordringer.
Som en følge av pandemien, rapporterer NONM i Malawi om lave søkertall til sykepleierutdanningen. Høy risiko og stor arbeidsmengde med manglende tilgang til medisiner og smittevernutstyr frister ikke. Det at få ønsker å bli sykepleiere, legger et ytterligere press på de som står i jobben i dag.
Konsekvenser lokalt
To år med pandemi har synliggjort både den arbeidssituasjonen sykepleiere og jordmødre står i, og viktigheten av et velfungerende helsesystem.
Mangelen på medisiner og smittevernutstyr under, og før pandemien, har vært utfordrende for helsepersonell. Underbemanningen fra før pandemien har blitt forsterket, og utbrente sykepleiere og jordmødre forlater dessverre profesjonen.
Sykepleierne forsvinner
Malawis helsevesen tappes for fagfolk og helsepersonell, og situasjonen har blitt forverret på grunn av covid-19. Hele to av tre sykepleierstillinger står ubesatt i Malawi, likevel står over 4000 sykepleiere uten jobb på grunn av manglende finansielle ressurser. Med få jobber tilgjengelig blir også rekrutteringen til profesjonen svekket.
Også sykepleiere og jordmødre i Rwanda beskriver en arbeidssituasjon der de er overarbeidet og underbemannet på jobb. Når bemanningsgraden er lav, blir det mer arbeid på de som er på jobb. I en medlemsundersøkelse, utført av det rwandiske sykepleierforbundet, rapporterte hele 75.9 prosent av medlemmene at arbeidspresset de står i nå er så høyt at det utgjør en fare for pasientenes sikkerhet.
Felles kamp for bedre vilkår
Sykepleiere og jordmødre trenger fagforeninger som kjemper for deres rettigheter. Som jobber for å forbedre dårlige lønnsforhold, bedre tilgangen på ressurser, muliggjøre etterutdanning og øke bemanningsgraden slik at arbeidsmengden til den enkelte reduseres og pasientenes helse ivaretas bedre. Hvis ikke blir de ikke værende.
Med erfaring fra å bygge en organisasjon i Norge siden 1912, bistår NSF søsterorganisasjonene i Malawi og Rwanda med å utvikle sin faglige kapasitet, øke sin innflytelse på nasjonale myndigheter og heve kompetansen hos sine medlemmer. For at de igjen kan jobbe for å utdanne og beholde sine egne sykepleiere.
Se filmene Norsk Sykepleierforbund har laget om vårt bistandsarbeid i Malawi og Rwanda.