USAs helsepolitikk har ført til bråstopp i livsviktig helsehjelp

Enock Dongo, forbundsleder i Zimbabwe Nurses Association (ZINA)

Enock Dongo, forbundsleder i det zimbabwiske sykepleierforbundet (ZINA), forteller om en utfordrende situasjon for pasienter og sykepleiere i Zimbabwe. Arkivbilde. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / NSF

– Det er ikke bare våre medlemmer som kontakter oss, også pasienter gjør det. Jeg har mottatt en rekke henvendelser fra mennesker som frykter for sin tilgang til hiv-medisiner, sier Enock Dongo, forbundsleder i det zimbabwiske sykepleierforbundet (ZINA).

Stengte klinikker gir livstruende konsekvenser

I Zimbabwe har helsepersonell som arbeider med hiv-positive pasienter, blitt rammet av en akutt krise. Den 29. januar fikk sykepleiere og annet helsepersonell beskjed om at klinikkene de jobber på, vil være stengt i minst tre måneder.

Klinikkene er finansiert gjennom USAs globale helsefond President's Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR) og er avgjørende for å forebygge og behandle hiv og aids. Konsekvensene for pasienter og helsepersonell er alvorlige.

– Sykepleiere og jordmødre utgjør fundamentet i ethvert helsesystem. At de nå mister arbeidet sitt, skaper store problemer både for dem og for et helsevesen som allerede er sterkt presset. For pasientene er konsekvensene livstruende, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Norges ansvar som global helsepartner

Beslutningen om å fryse den amerikanske bistanden førte til at helseklinikken ble stengt umiddelbart. Uten finansiering fra PEPFAR, som har sikret denne delen av helsetjenesten siden 2003, står både pasienter og helsepersonell igjen uten nødvendige ressurser.

Lill Sverresdatter Larsen i Kigali, Rwanda
– Vi ser nå en helsepolitisk dreining som kan få alvorlige følger, ikke bare for millioner av mennesker som er avhengige av bistandsmidler, men også for verdens kapasitet til å håndtere epidemier og helsekriser, sier Lill Sverresdatter Larsen. Arkivbilde. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / NSF

– Dette er også en sak for Norges nye utviklingsminister, Åsmund Aukrust. Norge har lenge vært en viktig aktør i global helsefinansiering, og vi må nå vurdere hvordan vi kan bidra til å sikre stabilitet i helsetjenester for de mest sårbare. Dette handler ikke bare om bistand, men også om vårt ansvar som en global helsepartner, sier Sverresdatter Larsen.

USA trakk seg nylig ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), en organisasjon de tidligere har vært den største økonomiske bidragsyteren til. Dette svekker den globale helseinnsatsen, særlig for verdens mest sårbare befolkninger.

– Vi ser nå en helsepolitisk dreining som kan få alvorlige følger. Ikke bare for millioner av mennesker som er avhengige av bistandsmidler, men også for verdens kapasitet til å håndtere epidemier og helsekriser, sier NSFs forbundsleder.

Uten medisiner og uten lønn

Zimbabwe har mottatt over 200 millioner amerikanske dollar årlig fra PEPFAR. 90 millioner har gått til å finansiere lønninger for 21 700 sykepleiere og helsearbeidere som jobber med forebygging og behandling av hiv.

– Situasjonen er kritisk, ikke bare for pasientene som risikerer å miste livsnødvendige medisiner, men også for helsepersonell som står uten inntekt, understreker Dongo, forbundslederen i det zimbabwiske sykepleierforbundet.

Zimbabwe har hatt suksess med målrettede tiltak for å forebygge hiv, men hiv-relaterte sykdommer er likevel fortsatt den vanligste dødsårsaken blant voksne. Landet har den femte høyeste hiv-prevalensen i verden.

Politisk dialog, men usikker fremtid

Siden kunngjøringen om bistandsstansen har det zimbabwiske sykepleierforbundet vært i dialog med myndighetene for å finne løsninger. De krever at helsebudsjettet styrkes, slik at Zimbabwe blir mindre avhengig av internasjonale donorer.

– Situasjonen er kritisk, ikke bare for pasientene som risikerer å miste livsnødvendige medisiner, men også for helsepersonell som står uten inntekt, understreker Dongo, forbundslederen i det zimbabwiske sykepleierforbundet.

– Situasjonen er kritisk, ikke bare for pasientene som risikerer å miste livsnødvendige medisiner, men også for helsepersonell som står uten inntekt, understreker Dongo, forbundslederen i det zimbabwiske sykepleierforbundet.

Han forteller at det finnes nok hiv-medisiner til å dekke perioden hvor bistanden er frosset. Etter dette må Zimbabwe finne finansiering for nye innkjøp. Spørsmålet er hvor disse midlene skal hentes fra. Helsesektoren er allerede underfinansiert, og rapporter tyder på at ressurser vil omdisponeres fra andre kritiske områder, slik som kreftbehandling og kroniske sykdommer.

– Det er uholdbart å sette pasientgrupper opp mot hverandre. Ingen skal måtte miste livsviktig behandling som følge av helsepolitiske beslutninger, sier Dongo.

Internasjonalt samarbeid for bedre helsetjenester

Norsk Sykepleierforbund har siden 1980-årene samarbeidet med sykepleierorganisasjoner i Afrika, og jobber i dag med forbundene i Malawi, Rwanda, Tanzania og Zimbabwe.

– Etter at bistandskuttene ble kjent, har vi mottatt lignende rapporter fra flere samarbeidsorganisasjoner. Vi er svært bekymret for de langsiktige konsekvensene, sier Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbunds samarbeid med det zimbabwiske sykepleierforbundet, som startet i 2023/2024, har som mål å styrke forbundets rolle som en tydelig pådriver for sykepleieres og jordmødres rettigheter. I en tid hvor helsepersonell møter økende utfordringer, er det viktigere enn noensinne å sikre deres arbeidsforhold og pasientenes tilgang til helsehjelp.

– Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre robuste helsetjenester i en tid hvor verden står overfor en polykrise. Klimaforandringer, pandemier, økonomiske kriser og geopolitiske konflikter forsterker eksisterende helseutfordringer og gjør helsesystemer sårbare, sier Sverresdatter Larsen.

– Zimbabwe er et eksempel på hvordan svingninger i internasjonal politikk og finansiering rammer de mest utsatte. Når bistandskutt stenger klinikker og fratar pasienter tilgang til livsnødvendige medisiner, ser vi hvordan globale beslutninger får direkte konsekvenser for menneskers liv og helse. Sykepleiere over hele verden må stå sammen for å sikre at helsetjenester ikke blir et offer for kortsiktige politiske og økonomiske prioriteringer, fortsetter forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Ny tilskuddsavtale for perioden 2024–2028

I 2024 fikk NSF fornyet tillit fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og signerte en ny tilskuddsavtale for perioden 2024-2028. Som del av denne avtalen inngår det et samarbeid med følgende sykepleierorganisasjoner:

Et av målene med samarbeidene er å bidra til at forbundene blir en sterk pådriver for å ivareta sykepleiernes og jordmødrenes interesse til beste for befolkningens helse og livskvalitet i de respektive landene.