Det sa 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Kai Øivind Brenden da Fafo-rapporten "Seniorer i sykehussektoren. Hvordan beholde seniorene og deres kompetanse" ble lagt frem 14. september. Rapporten er basert på en undersøkelse blant sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere over 50 år som jobber i sykehus.
Rapporten viser at mellom tre og syv prosent av 50-61-åringer i pleieyrker forlater sykehusjobben hvert år. De fleste som slutter før fylte 62, går over til arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uførepensjon.
En tredjedel av det samlede frafallet er jobb-bytter. Hovedårsaken til å søke annet arbeid er arbeidssituasjon og arbeidsbelastning. Halvparten ønsket seg en mindre stressende jobb, 15 prosent en fysisk lettere jobb, 20 prosent ville bort fra turnusarbeidet, mens 15 prosent relaterte det til et generelt dårlig arbeidsmiljø. For 25 prosent var manglende verdsetting en viktig grunn, og for 10 prosent helseproblemer.
Stress og lav grunnbemanning
Rapporten viser at årsakene til frafall blant seniorene er sammensatt. Pleierne selv knytter det til arbeidsbelastningene - at arbeidet er svært psykisk belastende og stressende. Det igjen relateres i all hovedsak til opplevd lav grunnbemanning, arbeidets relasjonelle karakter, og til en lite tilstedeværende og støttende ledelse. Lite brukervennlige datasystemer og utilstrekkelig opplæring og trening kan også oppleves som en belastning. En del peker også på turnus, natt- og helgearbeid som særlig krevende og som en av grunnene til at de valgte å forlate sykehusjobben.
Hva som kan hindre frafall, knyttes til ledelse og behovet for å bli sett og anerkjent som senior og for den kompetansen man har, og et ønske om å bli gitt ansvar, oppgaver, utfordringer og lønn i tråd med dette.
Godt over 90 prosent av de yrkesaktive seniorene i undersøkelsen sier at de opplever arbeidsoppgavene som interessante og givende. Samtidig synes nær 70 prosent at arbeidet er psykisk krevende. Over 50 prosent finner arbeidet svært fysisk krevende, og mer enn 80 prosent mener de har for mye å gjøre.
– Ikke overrasket
– Det er viktig å erkjenne at seniorer i arbeidslivet er en stor ressurs som kan benyttes klokere og lenger enn i dag, sa Kai Øivind Brenden i sitt innlegg.
– Seniorene er høykompetente, de utgjør kontinuitet, og det er stort behov for arbeidskraft i sykepleietjenesten. Vi trenger oppmerksomhet rundt hvilke spesielle behov seniorer har, tid til ledelse, og åpenhet for at arbeidet i noen grad må tilrettelegges. Vi bør også se på oppgavedeling og hvilke muligheter som ligger i bedre teknologiske løsninger, sa han.
Brenden er ikke overrasket over at seniorene oppgir arbeidsbelastning, stress, lav bemanning, psykisk belastning og mangelfull ledelse og organisering som hovedgrunner til at de slutter.
– Dette har vi sett gjennom våre medlemsundersøkelser og kontakt med våre tillitsvalgte, og gjennom Arbeidstilsynets «God vakt!»-tilsyn tidlig på 2000-tallet, blant annet, sa Brenden.
– Må styrke bemanningen
– Løsningene ligger i hvordan vi som samfunn, som parter og arbeidsgiver forvalter midler og ansatte på en klok måte. Altfor mye penger brukes i dag på deltidsansatte, innleie, overtid, sykefravær, turnover og byråkrati. Dette er midler som kunne vært brukt til styrket bemanning som tar høyde for fravær, økt fokus på gode arbeidstidsordninger, og å styrke arbeidsmiljøarbeidet.
Seniorkompetansen må også verdsettes høyere enn i dag. De som er over 50 sitter på verdifull kompetanse for kolleger og studenter. De har en unik erfaring som kan komme pasientene til gode. Ta den i bruk på kloke måter, anbefalte Sykepleierforbundets 2. nestleder.
Nøkkeltall fra undersøkelsen
- 1 av 3 i pleieyrkene er seniorer.
- Nærmere 70 prosent av sykepleiere på sykehus over 50 år har en spesialisering, og 10 prosent har en mastergrad eller flere videreutdanninger. Seniorsykepleierne har med andre ord høy kompetanse.
- Ca. 40 prosent av seniorene har deltidsstilling.
- Hovedgrunnen som oppgis for deltidsarbeid er helseproblemer, at de føler seg utslitt dersom de jobber mer, at arbeidet er for krevende til å jobbe fulltid og vaktbelastningen/turnusen.
- Kun en av fire av de sykehusansatte seniorene oppgir at det finnes en eller annen form for seniortiltak eller seniorordning på arbeidsplassen. De vanligste er ekstra fridager, seniorkurs, medarbeidersamtaler med seniorperspektiv og tilrettelegging av arbeidstid på ulike måter.