I dag har koronakommisjonen, ved kommisjonens leder Stener Kvinnsland, lagt frem sin rapport om myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien.
Norsk Sykepleierforbund er forundret over at ikke kapasitetsutfordringene ved begynnelsen av pandemien har blitt sett grundigere på av kommisjonen. Det var helt fra start klart at intensivkapasiteten kunne komme til å bli et stort problem. I løpet av det siste året har heller ikke denne kapasiteten blitt økt nevneverdig.
- Dette er en omfattende rapport som vi nå skal studere nøye, men vi ser at kommisjonen i oppsummeringen sin påpeker at hele våren 2020 var preget av stor utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten. Kommisjonen sier at i fordelingen av smittevernsutstyret tok Helse- og omsorgsdepartementet for lite hensyn til kommunene. Det er også vår opplevelse, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen.
- Spesielt i kommunene sto helsepersonell nesten helt uten beskyttelse de første månedene av pandemien. Med fare for egen helse, for å dra smitte med seg hjem til egen familie og med en redsel for å bli den «bøddelen» som tar med livstruende smitte inn til neste pasient så har sykepleiere og annet helsepersonell stått i det, og gjort en imponerende innsats. De har vært dårlig utstyrt og mange steder underbemannet. Det skyldes at bemanningen var marginal i utgangspunktet. Når en del av personalgruppen enten blir smittet eller satt i karantene, så ble belastningen på de gjenværende enorm. Vi hadde forventet at dette hadde blitt gransket som et av hovedpunktene av kommisjonen, og håper derfor at det blir tema i kommisjonens videre arbeid, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Kommisjonen peker på at sårbare barn og unge har vært særlig utsatt under pandemien. Flere viktige tjenester falt helt eller delvis bort våren 2020. Det er bekymring for at omfanget av omsorgssvikt, vold og overgrep har økt under pandemien, men det foreligger foreløpig ikke sikre tall om dette. Myndighetene må utvikle planer for hvordan man skal sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt i framtidige kriser.
- Konsekvensene for barn og unge har vært store under pandemien. Våre medlemmer, blant annet helsesykepleierne, har merket dette i møte med barn og unge. Samtidig har helsesykepleierne blitt bruk, og brukes fortsatt til andre oppgaver under pandemien. Vi ser også at eldre har slitt under pandemien, mange har blitt isolert og sett lite til barn og barnebarn, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Rapporten har 17 hovedbudskap:
- Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.
- Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
- Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
- Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
- Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
- Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
- I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
- Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
- Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
- Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
- Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
- Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
- Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
- Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
- Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
- De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
- Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.