– Vi hadde håpet å få til enda mer, men vi har fått til en så god løsning som var mulig nå, og en videreføring av dagens ordning ville slått dårligere ut for våre medlemmer. Derfor kan vi anbefale den fremforhandlede løsningen – sammen med en samlet arbeidstakerside, sier forbundsleder Eli Gunhild By i NSF.
Hun viser til at 90 prosent av NSFs medlemmer er omfattet av dagens særaldersgrense på 65 år. – Jeg er fornøyd med at de gruppene som har særaldersgrense blir godt ivaretatt, selv om vi hadde ønsket å komme lengre i disse forhandlingene.
Alle født før 1963 beholder dagens ordning, mens det blir gode overgangsordninger for de yngre. Særaldersgrenser og økt opptjening for personer med særaldersgrense er et tema vi nå skal finne en løsning på i løpet av 2018. Dette er forhold som må være avklart i god tid før 2020, sier By.
Hun understreker at avtalen generelt har gitt mye for ansatte med offentlig tjenestepensjon.
– Jeg er glad for at den nye tjenestepensjonsordningen gir yngre årskull mulighet til en bedre offentlig tjenestepensjonsordning enn dagens. Den nye ordningen er bedre dimensjonert og den gir raskere mulighet for å kompensere for levealdersjusteringen.
– Samtidig er det fortsatt uløste problemstillinger for de som ikke klarer å stå lengre i arbeid, og som må gå av tidlig grunnet for hard belastning. Dessverre vet vi at det er en høyst reell problemstilling for mange sykepleiere. Det er fortsatt behov for særaldersgrense for sykepleiere, også de yngre årskullene. Oppfølgingen av dette er ivaretatt av denne avtalen.
– Det blir heller ingen nullpensjonister med den nye avtalen, fordi vi har forbedret samordningsreglene mellom folketrygd og tjenestepensjon ved 67 år. Dette betyr at alle får noe igjen for å ha vært med i tjenestepensjonsordningen. Dette treffer særlig deltidsansatte og kvinner på en positiv måte. I dag har disse risikert å få samordnet bort tjenestepensjonsordningen sin, forklarer By.
NSF har hatt stort fokus på at en omlegging av offentlig tjenestepensjon må ta hensyn til de ulike yrkesmønstre i offentlig sektor, det kjønnsdelte arbeidsmarkedets ulike belastninger og at forskjellene i kvinners pensjon i prosent av menn er høyere enn lønnsforskjellene. Pensjonsgapet er altså større enn lønnsgapet.
– Vi har derfor søkt løsninger som ikke forsterker, men heller reduserer forskjellene. Vi har fått videreført kjønnsnøytrale og livsvarige ytelser, noe som burde være en selvfølge. Kvinner lever lengre og har høyere uførhet enn menn, men får fortsatt like pensjoner.
Ny AFP gir opptjening for inntekt og situasjoner som ikke alltid er/har vært pensjonsgivende i tjenestepensjonen frem til nå: omsorg av barn under 6 år, merarbeid, overtid og små stillinger. Her henter 1963-kullet og yngre mye med ny ordning, fordi reglene i tjenestepensjonsordningen tidligere har gjort at de ikke har fått opptjening for slike situasjoner.
Deltidsansatte ville kommet betydelig dårligere i en ren påslagsordning hvis ikke partene hadde fått på plass denne avtalen. Sikringen i dagens folketrygd som gir garantipensjon for inntekter under 4 G (374.536 kroner) kommer nå på toppen av AFP og tjenestepensjon og blir ikke samordnet bort som i dag. Dette er særlig til fordel for deltidsansatte som har oftest har et inntektsnivå under 4G i sin deltidsstilling.
– Det du tjener opp i tjenestepensjon og AFP kommer på toppen og blir ikke samordnet bort, sier By.
Nå gjenstår forankringen av avtalen ute blant medlemmene. Forbundsstyret i NSF beslutter om det anbefalte forslaget skal til uravstemning eller tas opp til behandling i forbundsstyret uten en slik uravstemning.
Advokat Marit Gjerdalen fra NSF har vært med i Unios delegasjon som har deltatt i forhandlingene sammen med de andre hovedsammenslutningene, arbeidsgiversiden og departementet. Det har vært holdt jevnlige rådslagninger underveis med lederne i de største forbundene, deriblant Norsk Sykepleierforbund.